Ja til reservasjonsmulighet!

For tiden er reservasjonsmulighet for fastleger ute på høring og det har skapt stor støy. Debatten minner mer om ”skyttergravskrigen” fra 70-tallets ufine abortkamp enn hva godt er. Både fordi tilhengere og motstandere har ramlet ned i ferdig gravde, dype ideologiske og politiske skyttergraver. Godt hjulpet av et velvillig korps av aktører i media, som både av økonomiske hensyn og kanskje ideologisk/politisk ståsted, har løftet debatten ut av den rammen den burde høre hjemme i og inn i en kontekst preget av usaklig fortegning, plumpe fordommer og unngåelig fordømmelse. Ideene om det liberale, åpne og tolerante samfunn er ikke til stede i debatten. Dessverre – fordi debatten burde dreid seg mer om disse grunnleggende verdiene.

Ordskiftet burde egentlig handlet om i hvor stor grad fellesskapet (staten) skal bestemme over individenes (fastlegene) samvittighet. Ordskiftet burde egentlig handlet om yrkesforbud kontra hensynet til respekt for eller toleranse overfor annerledestenkende. For det er dette saken egentlig handler om; i hvor stor grad er det riktig at staten skal tvinge fastleger til å legge til rette for noe som er i strid med deres samvittighet og i hvor stor grad skal fastlegers samvittighetskonflikt respekteres og tolereres? Og kanskje enda viktigere – kan fellesskapet (staten) akseptere at denne uenigheten mellom statlig lovgivning og individets frie tanke og kanskje tro blir offentlig gjort kjent og systematisert gjennom fritaksordninger?

For 25 år siden var det noen av mine venner som ikke ønsket å avtjene militær verneplikt – på sesjon eller tidlig på rekruttskolen fikk disse fritak av samvittighetsgrunner og en mulighet til å avtjene en sivil tjeneste. Denne fritaksordningen fra militær verneplikt ble innført av samvittighetshensyn. Før fritaksordningen ble innført var fengselstraff ved dom valget for de som ikke ønsket å avtjene militær verneplikt. Men fordi individets rett til egen samvittighet er det bærende prinsipp i menneskerettighetene, selve grunnsteinen i vårt åpne og tolerante samfunn, ble fengselstraff byttet ut med mulighet til siviltjeneste. I respekt for og i toleranse overfor de som tenkte annerledes.

I saken om fastlegers fritaksmulighet møtes rettigheter i lovs form (ideologi) og behovet for individuell frihet (samvittighet) på nytt. Men nå virker det som om knivene slipes og gode prinsipper gravlegges. Er det ikke i vårt samfunn plass til de som tenker og tror annerledes – selv om de er fastleger? I Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat innføres et nytt prinsipp - reservasjonsmulighet - i respekt for og i toleranse overfor de som tenker annerledes.

Det er de som ønsker å gjøre muligheten for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død,til en kamp om kvinners rett til fri abort. Denne rettigheten er ikke truet, ikke på noen som helst måte, av Helse- og omsorgsdepartementets konklusjoner i høringsdokumentet. Det som står igjen er debatten om retten til samvittighetsfrihet og grunnleggende menneskerettigheter. Disse verdiene vil bli satt under et sterkt press om det ikke er plass tilfastleger som ønsker å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Et slikt sterkt press vil kunne oppfattes som en svekkelse av grunnleggende samfunnsverdier.