Kari-Mette Walmann Hidle

4

Overfladisk forståelse av religion

Jens-Brun Pedersen viser manglende forståelse for hvorfor religionsfriheten er en sentral menneskerettighet.

Publisert: 28. jan 2014

FNs barnekonvensjon tar for gitt at ethvert barn er født med identitet. Barnets rett til formalisering og beskyttelse av denne identiteten beskrives i artikkel 8. Identitet ved fødselen henviser ikke særskilt til barnets personlighet, ønsker og preferanser, men til de relasjonelle sidene ved hennes identitet. Det gjelder både barnets relasjon til foreldrene, til kultur, språk og religion. Det samme gjelder formale tilknytninger, med statsborgerskap som eksempel. Når Jens Brun-Pedersen i VL 23. januar hevder at barnet fødes uten livssynstilhørighet, er det derfor uklart hva han mener.

Ved å henvise til barns religionsfrihet plasserer Brun-Pedersen begrepet livssynstilhørighet i en menneskerettighetsjuridisk diskusjon, men barnekonvensjonen bruker ikke dette begrepet. Konvensjonen forstår barnets religion som et aspekt ved dets identitet. Det ser man i artikkel 22 som søker å sikre barnets identitet hvis det må bryte opp med foreldrene sine. Også da er det ønskelig at "kontinuitet i barnets oppdragelse og til dets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn" sikres.

Identitet. Barnekonvensjonen forutsetter altså, i motsetning til Brun-Pedersen, at barn fødes med en rekke tilknytninger og relasjoner. Det har en religiøs bakgrunn som det er ønskelig å bevare kontinuitet med. Barnets religiøse tilknytning forstås som del av barnet selv, av den identitet barnet har krav på beskyttelse av, på samme måte som tilknytningen til foreldrene. Foreldreretten følger av dette.

Feilaktig. Det er, i følge artikkel 18, foreldrene som har "ansvar for barnets oppdragelse og utvikling". Når Brun-Pedersen skriver om foreldreretten, gjengir han ikke artikkelen men bruker en formulering fra artikkel 14 som understreker statens plikt til å respektere foreldreretten, og foreldrenes rett og plikt til å være de som veileder barnet. Fra innlegget får man slik et feilaktig inntrykk av at foreldreretten er begrenset til veiledning.

Alle mennesker driver livsfortolkning. Våre fortolkninger av virkeligheten veileder daglige handlinger og livsvalg. De former våre oppfatninger av hva som er godt, vakkert og verdifullt. Noen benytter religiøse ressurser, slik som hellige tekster og ritualer i sin livsfortolkning, andre henter sine ressurser fra naturvitenskap, populærkultur eller sekulære livssyn. Mye tyder på at stadig flere plukker og velger fra flere kilder.

Overraskende. Brun-Pedersen anerkjenner nødvendigheten av å veilede barn når det gjelder hva som er godt og rett, av å gi dem ballast for handlinger og livsvalg på det etiske området. Derfor er det overraskende at han ikke forholder seg til at religioner og livssyn nettopp virker retningsgivende for slike fortolkninger. Den enkeltes livsfortolkning vil nødvendigvis påvirke hennes omgivelser, enten hun henter fortolkningsressurser fra en religion eller fra Human-Etisk Forbund. En varsomhet og respekt er derfor, som JBP er inne på, helt vesentlig i møte med både barn og voksne.

Ettersom enhver verdivurdering er en fortolkning, blir det misvisende å fremstille sekulært baserte livsfortolkninger som mer nøytrale en de som er religiøst baserte.

Urimelig. Når Brun-Pedersen gir inntrykk av at de religioner barnet kan velge til eller fra når det blir modent nok, ikke handler om verdier og handlinger i det daglige liv, benytter han en urimelig overfladisk religionsforståelse. Den vitner om manglende forståelse for hvorfor religionsfriheten er en sentral menneskerettighet.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 28. JANUAR 2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Tor Albertsen

64 innlegg  597 kommentarer

Forming av personlighet

Publisert nesten 7 år siden
Kari-Mette Walmann Hidle. Gå til den siterte teksten.
Alle mennesker driver livsfortolkning. Våre fortolkninger av virkeligheten veileder daglige handlinger og livsvalg. De former våre oppfatninger av hva som er godt, vakkert og verdifullt. Noen benytter religiøse ressurser, slik som hellige tekster og ritualer i sin livsfortolkning, andre henter sine ressurser fra naturvitenskap, populærkultur eller sekulære livssyn.

Takk for innlegget, Hidle!

Jeg vil si det sånn at min tro har vært med og formet min personlighet. Uten min tro ville jeg vært en helt annen Tor.

Noe skurrer for meg når det hevdes at foreldre ikke skal presse barn til sin religiøse tro. Hvor mange gjelder det? (Det måtte da bety at mange har en falsk tro.) Å la livssyn og religiøs tro være noe spesielt hos mennesket (i vår sammenheng: barnet), som foreldre må være mer vare for enn noe annet, vil si å splitte barnets personlighet i forskjellige deler. Noen deler er grunnleggende for å fungere som menneske, mens noe trenger man ikke å gjøre nytte av annet enn i fritiden? Da skapes det en dualisme som barnet virkelig vil ta skade av. Og selvsagt må vi gå ut fra at foreldrene i sin kjærlighet til barna mener alt godt med det!

Kommentar #2

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Ikke vanskelig å forstå

Publisert nesten 7 år siden
Kari-Mette Walmann Hidle. Gå til den siterte teksten.
Den vitner om manglende forståelse for hvorfor religionsfriheten er en sentral menneskerettighet.

De fleste mennesker i verden er religiøse. Dog tror de på ulike guder men like fullt enes de nok om å bevare sine guder og kjempe mot de som ikke holder seg med guder. 

Det er vel i dette lyset man må se både menneskerettighetene og barnekonvensjonen. Disse er langt på vei skrevet av religiøse for religiøse.

Kommentar #3

Tor Albertsen

64 innlegg  597 kommentarer

Kontekster

Publisert nesten 7 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.
De fleste mennesker i verden er religiøse. Dog tror de på ulike guder men like fullt enes de nok om å bevare sine guder og kjempe mot de som ikke holder seg med guder. Det er vel i dette lyset man må se både menneskerettighetene og barnekonvensjonen. Disse er langt på vei skrevet av religiøse for religiøse.

Du mener med andre ord menneskerettigheter og barnekonvensjoners kontekst er at de som formulerer dem vil bevare sine kjempende guder? Men er det slik er det jo latterlig av Brun-Pedersen å argumentere for livssynsnøytralitet overfor barn med grunnlag i barnekonvensjonene. Kontekst er med andre ord avgjørende for all argumentasjon.

Kommentar #4

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Hvorfor det

Publisert nesten 7 år siden
Tor Albertsen. Gå til den siterte teksten.
Men er det slik er det jo latterlig av Brun-Pedersen å argumentere for livssynsnøytralitet overfor barn med grunnlag i barnekonvensjonene.

Det er vel helt legitimt å benytte seg av de metodene man mener kan føre frem selv om metodene er utarbeidet av noen man ikke er enige med. 

Se bare hvordan det blir skilt på religion og livssyn som om det er størrelser som ikke hører sammen. Et livssyn kan utøves med guder eller uten guder vanskeligere er det ikke. 

Like fullt har vi jo et fag som heter RLE, religion livssyn og etikk. Det kunne jo like godt hete LE.

Det tilbakevendende er jo at religiøse har et enormt behov for at vi ikke-religiøse skal forstå deres religion og deres religiøsitet. Samme hvor mange ganger vi forteller at deres religion og religiøsitet bryr oss midt i ræva så evner man tydeligvis ikke å forstå slikt snakk rett fra leveren. 

Sjangsen for at religiøse vil komme til å overkjøre ikke-religiøse eller religiøse av annen religion er langt større enn at ikke-religiøse vil komme til å overkjøre religiøse. 

Ta bare abortloven som eksempel i dette landet, den ble i all hovedsak laget av religiøse og da kristne. Som kjent er selv i dag oppsluttningen om kristendommen i dette landet godt over halve befollkningen. Den gang abortloven ble innført var nok antall kristne i prosent enda høyere.

Det samme kan man jo si om opphevelsen av homfili som straffbart, der var det også kjøttvekten av kristne som fikk dette gjennom. 

Så skal da enkeltkristne i dette landet syte og klage over noe som helst så må det vel være over sine medkristne som ikke deler deres syn. Vi ikke-religiøse er i så måte fortsatt i et mindretall og når det kommer til organiserte ikke-religiøse er de i et forsvinnende lite mindretall. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere