Den vanskelige identiteten

Gjennom tiår allerede, har mange sett tendensen til hva som nå forlengst er åpenbart for alt og alle: det virkelig store spørsmålet er hva vi skal gjøre med vår identitet.

Er identitet farlig?

Så langt har enkelte kommet i sine bekymringer over konfliktene som river i de multikulturelle samfunnene, at de i stadig sterkere grad gjør selve identitetsbegrepet suspekt. Retorikken beveger seg i retning av at det er identitet som sådan som er farlig.

Hvorfor skulle identitet være farlig? Fordi mennesker med radikalt ulike identiteter kommer i konflikt med hverandre. Dessuten er slike radikalt ulike identiteter det uunngåelige resultatet av samtidens økonomiske organisasjonsmåter hvor de mest ulike identiteter omkalfatres over i hverandre, aldeles uten hensyntagen til de ulike identiteters innbyrdes dynamikk.

Menneskerettigheter og anti-identiteter

Menneskerettighetskonvensjonen (MRK) gir alibiet. De bekymrede er selvsagt MRK'ere. Det er dér, der i MRK, de finner sin identitet --- som nok mest sakssvarende likevel må gis predikatet 'anti-identitet.' Tendensen i MRK er utvetydig: skal MRK skje fyllest, må alle jordens ulike identiteter opphøre med å eksistere. Dessuten må all identitet opphøre --- for i identiteten er det at kontrære viljer og forslag møtes. Hvor MRK overfor alle menneskehetens kontrære identiteter A, B, C, ... bare tomt kontradiktorisk setter ikke-A, ikke-B, ikke-C, ..., der har menneskeheten nettopp satt frem de kontrære identiteter A, B, C, ... Slike kontrære identiteter er historien bokstavelig talt full av. Og det er slik historie, ja, slik historisitet, at MRK og MRK'erne ønsker, etterhånden krever, skal opphøre.

Det er dette grunnleggende, automatiske og undertrykkende 'ikke-' som skal sørge for freden, sier de gjerne.

MRK'ernes angrep på menneskets, i hvert fall så langt evige og allestedsnærværende, identitetssøken og identitetsmarkering, grunner seg nemlig på en type anti-identitet. Og denne besynderlige, paradoksale, form for identitet, som baserer seg på å kontradiktorisk negére alle andre positive identiteter, er verdenshistoriens så langt mest abstrakte form for menneskelig selvforståelse. Anti-identiteten er selvsagt derfor også negativ: den er hele tiden nektende.

Abstraksjonens mestere

MRK'erne er nemlig abstraksjonens mestere. I sin nær grenseløse naivitet, tør jeg si stupiditet, tror de at mennesket med ett slag kan negére hva det er som gjør mennesket til menneske. Hva er dog identitet i dets menneskelige form? Identitet er noe som mennesket setter i stedet for hva alle andre livsformer har, nemlig høy instinktstyring og enkelt nervesystem.

Med mennesket har naturen dog foretatt en fantastisk endring: mennesket gis naturhistoriens minste instinktstyring og dens suverent mest komplekse nervesystem. Det er i dette spennet, dette spennet mellom manglende instinktuell "automatikk" og et sant enormt nervesystem, at hele identitetsspørsmålet fester seg, finner sin mulighet, nødvendighet og tilblivelse. Det er for å fylle igjen denne kløften at mennesket gir seg selv en identitet. Identiteten skal kompensere for kombinasjonen av tapet av instinkter og overfloden av nerver.

Hva er MRK'ernes utopi?

Hva vil skje hvis MRK'erne på ett eller annet vis umuliggjør en tilfredsstillende identitetssøken- og -markering? Derom vet ingen. Men man kunne, og burde, tillate seg å komme med kvalifiserte scenarioer.