Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Høyres skole

Det er overraskende at nettopp Høyre går inn for å ta fra familiene valgfriheten ved å la skolen starte allerede fra 4-5-årsalderen.

Publisert: 27. jan 2014

Når Høyres utdanningspolitiske talskvinne Kristin Vinje tar til orde for skolestart for 5-åringer, samtidig som tidligere kunnskapsminister for Høyre Kristin Clemet sier at tiårig skole ikke er noe bedre enn niårig, så kan det ligge an til en interessant debatt internt i Høyre. Men begge utspillene har sin tilknytning til NHOs nylig framlagte utdanningspolitiske program, og står derfor ikke nødvendigvis i motstrid til hverandre.

NHO gikk inn for at det skulle bli mer skole i barnehagen for 5-åringene. Vinje tar altså dette et steg videre og foreslår at 5-åringene like gjerne skal begynne i skolen. Den gang det ble innført skolestart for 6-åringene, la man vekt på at første klasse skulle ha mer til felles med barnehagen, og det skulle være førskolelærere som underviste. Nå går man altså i motsatt retning og vil innføre mer skole for stadig yngre barn.

Dette vil være et steg i retning av institusjonaliseringen av barndommen. Riktig nok går de fleste 5-åringer i barnehage, men ikke alle. Den valgfriheten familiene her har, trodde vi var noe Høyre gikk inn for. Derfor overrasker det oss at det er fra Høyre forslaget kommer.

Det er ikke noe faglig grunnlag for at det gir noen positiv effekt å ha lenger skoletid. I Finland er det skolestart først for 7-åringer, og de har som kjent bedre skoleresultater enn oss. Kristin Clemet sier at et kortere skoleløp til og med kan være en fordel. 

NHO anbefalte at vi skal gå bort fra målet om at de fleste skal fullføre videregående skole. De vil at det skal bli lettere å gå ut i arbeidslivet tidligere og få sin opplæring på arbeidsplassen. Clemets tanker går i sammer retning. Hun ser for seg at det kunne være mulig å gå ut i arbeidslivet etter 9 år på skolen.

Dette lar seg kombinere med Vinjes forslag om tidligere skolestart. Hun har ikke sagt noe om å utvide antall skoleår. Om 5-åringer begynner på skolen, vil de kunne være ferdige med 10. klasse som 14-åringer. Dermed kan de skoletrette gå tidligere ut i arbeidslivet.

Vi synes nok 4- og 5-åringene skal få slippe skole, og at familiene bør få beholde valgfriheten for barna de første fem årene. Vi ser gjerne at det blir flere alternativer til den teoretisk pregede videregående skolen vi har i dag. Men at ungdomsskolen varer til man er blitt 15, er en god ordning. Skole for 5-åringer synes vi Høyre kan parkere.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Barns kognitive utvikling er som den er, den går ikke raskere av tidligere skolestart. Det er meg bekjent ingen gurnn til å forvente bedre utdannede mennesker av et slikt tiltak.

Et alternativ kan være mer fleksibilitet i forhold til alderstrinn, at i stedet for fast N antall år, så kan noen fullføre raskere, og andre bruke lengre tid. Da kan det ha noe for seg å begynne tidligere, slik at de som kan grunnlegende matte og lese som femåringer kan få en mer tilrettelagt progresjon. Men det forutsetter en større omstrukturering av skolen.

Uten noen dypere tanke bak dette enn det som har kommet frem, jeg forutsetter at jeg har fått med meg alt ;-), så synes jeg Høyre her tuller.

Kommentar #2

Svein Helgesen

16 innlegg  17 kommentarer

Læringsliv er meir enn kunnskap

Publisert over 6 år siden

Rimehaugs åtvaring mot NHO og enkelte Høgrefolk sitt forslag om skolestart alt frå 5 år bør få sterk støtte. Før vi hengjer oss på slike kjappe og lettvinte argument, bør vi lytte nøye til kva mange forskarar seier om kva samfunnet bør satse mest på å livets tidlege fase.  

Det er liten tvil om at det er viktig å investere tid og ressursar på barn. Professor Arne Holte i Nasjonalt Folkehelseinstitutt refererer til Nobelprisvinnar i økonomi, James Heckman, som slår fast at "investering i barn er betre enn bank og børs". Landets viktigaste ressurs er vår mentale kapital, poengterer Holte:  evne til å vere trygg, sjølvstendig, kreativ, å ta i bruk følelsane, tenkje smart, koordinere atferd, danne sosiale nettverk. Ikkje einsidig fokus på kunnskap, altså!  

Også førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Ingeborg Foldøy Solli ved Universitetet i Stavanger, åtvarar mot eit snevert kunnskapsfokus. Med referanse til Heckman si forsking peikar ho på at det er eit mangfald av eigenskapar som bidrar til eit godt liv. Det er samspelet mellom alle desse evnene som er viktig for mennesket si utvikling:  "Tradisjonelt har hovedfokus vært på stimulering av kognitive evner. I de senere år har fokuset stadig mer dreid mot betydningen av ikke-kognitive evner, altså karakter. Dette er evner som samvittighet, utholdenhet, nysgjerrighet og empati, og som ikke bare blir høyt verdsatt i det sosiale liv, i skole og i arbeidsliv, men som også legger et viktig grunnlag for videreutvikling av kognitive evner."

Det er positivt at kunnskapsministeren i dette spørsmålet førebels ser ut til å lytte meir til slik forskingsbasert kunnskap enn til NHO og politikarar som hoppar lettvint på denne type innspel. I så måte er det  interessant å lese kva den finske utdanningsforskaren Michael Uljens uttalar i Vårt Land idag, med bakgrunn i suksessnasjonen der ungane startar på skolen som sjuåringar: "Hvis man venter med å starte med selve skole-gangen til barna er blitt syv, betyr dette at man forut kan satse på sosial forstring og andre typer ferdigheter."

Kva slags læring er det næringslivsfolk og politikarar vil ha meir av? spør Uljens - og åtvarar mot ein europeisk trend som han karakteriserer som einreaktiv måte å drive utdanningspolitikk på: " Det skjer idag en brutal fokusering på elevenes kunnskapsnivå, hvor oppmerksomheten rettes bort fra allmenndannende kompetanse, og mot det teoretiske og matematiske. Man er opptatt av å få folk raskt ut i arbeid, men tar ikke debatten om hvilken type kunnskap samfunnet faktisk trengerMan fokuserer på det som måles i internasjonale tester, i stedet for å spørre seg hva som skal være skolens oppgave." 

Regjeringa er i ferd med å revitalisere Kunnskapsløftet, herunder å fornye Generell del av Læreplanen.  Mitt råd i denne samanhengen er: Look til Finland og lytt til fagleg velfunderte råd frå ein av landets leiande utdanningsforskarar! La femåringane få lov til å vere barn og leve læringslivet sitt på sine premissar - i ein barnehage som byggjer mental kapital i ein sunn balanse mellom leik og læring!  

Kommentar #3

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

I 1996

Publisert over 6 år siden

startet vår minstemann på skolen som 5-åring. Det gikk greit. Han hadde to eldre søstre på 11 og 14. Han var skolemoden, men gikk glipp av kongeåret i barnehagen, som de andre fikk.

Å være eldst i barnehagen kan være god erfaring når man starter som liten gutt på en stor skole.

Det gikk allikevel  greit.

Han var aldri hos rektor.

Det hadde han sikkert bare synes vært koselig, for hun var snill og faglig/god i sin gjerning.

Bare gode minner fra den tiden.

Jeg var uenig med høyre den gang de gjennomførte det.

I dag vet jeg bedre.

 

Kommentar #4

Nina Enger

0 innlegg  26 kommentarer

Glede avler Glede = Fremtid

Publisert over 6 år siden

Hvis det hadde vært en større forståelse av individuelle forskjeller OG gledens verdi, så hadde en omstrukturering av skolen skjedd av seg selv. Jeg har brukt hele mitt voksne liv på å avlære meg det jeg har lært, ikke bare på skolen, men også av foreldre og samfunnsstyrere. Vi kan jo undres over hvordan vi har klart å skape et samfunn hvor vi, som borgere av samfunnet, har gitt et lite knippe mennesker fullmakt til å bestemme HVA et lite mennesket skal lære og NÅR dette lille mennesket skal tillegne seg den kunnskapen dette fåtallet har bestemt, og at vi i tillegg gir dem fullmakt til å straffe oss hvis vi ikke innretter oss.

Min direkte erfaring med skolen idag er mitt ansvar for en gutt med diagnosen ADHD, etter skoletid. Jeg vitner hvordan et barn på seks år, full av vitalitet og glede, blir dopet med Ritalin for å tilpasse seg et system som vi har laget, et system som er rotfestet i den voksne verdens tro på at kunnskap er makt. Jeg har opplevd denne gutten både med og uten medisiner, og jeg vil i klartekst si at det ikke er noe galt med ham, men med vår håndtering av ham. Vår oppgave bør være å finne ut hva som inspirerer ham, og ikke påføre ham det vi tror at han må kunne for å overleve i dette samfunnet. Mitt filosofiske grunnlag er at "glade mennesker sprer glede og nyskapning i et fellesmenneskelig ønske om å bidra".

Idag handler skole om forståelse av intellektuelle begreper, karakterer, mål og prestasjoner og i langt mindre grad om lek, følelsesliv, egne refleksjoner og vurderinger, erfaringsbasert læring, undring, natur, konfliktløsning og deling.

Vi ser idag et økende antall barn som krever endringer av fastlåste strukturer og rutiner. Frafallet i norsk skole handler ikke nødvendigvis om at skolen har blitt kjedeligere, men om at omgivelsene har blitt mer spennende. En grafitti-kunstner som ble sett på som et 'onde' for noen år siden, er idag en flittig, kreativ og godt betalt dekoratør av russebusser. Samfunnet er i drastisk endring og vi må åpne øynene for hvilken tid våre barn er født inn i, og hva de har å bidra med i den tiden de skal være her.

Kunnskap gir ferdigheter, men det er våre følelser og våre holdninger som skaper den virkeligheten hver og en av oss lever i. Når barn blir tvunget til å lære noe de ikke ønsker å lære, så lærer vi dem samtidig at deres egne vurderinger av hva som inspirerer dem ikke betyr noe. I sine voksne liv går de inn i tillærte roller hvor definisjonen av rollen blir viktigere enn egne vurderinger, hvor regler betyr mer enn sunn fornuft, hvor rigide datasystemer begrenser naturlig utfoldelse, hvor undertrykte følelser eksploderer i vold og hvor overlevelse blir viktigere enn å leve.

Utdannelse betyr å "trekke ut" (fremtidens skole), ikke å "dytte inn" (dagens skole). Jeg har trukket ut noen sitater som jeg mener belyser betydningen av dette:

Svein: "Det er liten tvil om at det er viktig å investere tid og ressursar på barn. Professor Arne Holte i Nasjonalt Folkehelseinstitutt refererer til Nobelprisvinnar i økonomi, James Heckman, som slår fast at "investering i barn er betre enn bank og børs". Landets viktigaste ressurs er vår mentale kapital, poengterer Holte: evne til å vere trygg, sjølvstendig, kreativ, å ta i bruk følelsane, tenkje smart, koordinere atferd, danne sosiale nettverk. Ikkje einsidig fokus på kunnskap, altså!"

Erling: Dette vil være et steg i retning av institusjonaliseringen av barndommen.

Atle: ......kan få en mer tilrettelagt progresjon. Men det forutsetter en større omstrukturering av skolen.

                                  - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Jeg har stor respekt for selvoppdagelsens verdi som handler om å finne sin vei ut av barndommens  programmering og begrensninger, men når vår frykt for endring fører til at vi medisinerer (lammer) våre barns evne til selvutfoldelse, så mener jeg vi har gått for langt. For å utløse kreative krefter må vi legge større vekt på inspirasjon, adferd, individuelt ansvar og frihet, og mindre vekt på prestasjoner, sammenligninger og tvang.

I min harme over dette laget jeg en liten film om min egen opplevelse av tvangstrøyen:

http://www.youtube.com/watch?v=efRBK77FJfo

Og så en liten kommentar til deg Tove: Det er fint for deg at du slipper å måtte forholde deg til barn som ikke trives på skolen. Det er mange barn som lett tilpasser seg systemet og som finner sin vei ut av det med mindre dramatikk, men det er også mange barn som ikke gjør det.

Min intensjon med dette innlegget er å belyse verdien av individuell tilrettelegging for å skape et samfunn med ansvarlige borgere som er istand til å tenke selv og stole på det som gir dem glede.




Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
25 dager siden / 2901 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 1984 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
13 dager siden / 1109 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
27 dager siden / 621 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
6 dager siden / 581 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
12 dager siden / 577 visninger
Om islam og humanisme
av
Marie Rørvik
24 dager siden / 376 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere