Jens Brun-Pedersen

39

Foreldrerett – og barns religionsfrihet

Barn er, som kjent, født uten livssynstilhørighet. De fortjener å være i stand til å kunne foreta et selvstendig livssynsvalg når tiden er moden.

Publisert: 23. jan 2014

Hvis man unnlater å overføre sin kristne tro, er det et svik mot barna, sier leder av Acta, Espen Andreas Hasle til Vårt Land (21. januar) Kan det være motsatt?

Foreldre har i følge foreldreretten en rett til å påvirke sine barn livssynsmessig. Rett, men ikke plikt. Det er også tillatt å utvise respekt for barns autonomi vedrørende livssynsvalg ved ikke å påvirke aktivt.

At også flere religiøse foreldre ser ut til å være tilbakeholdne med å påvirke barna på livssynsområdet, blir presentert som noe negativt i reportasjen. Mange av oss ser snarere det som et uttrykk for økt respekt for barns integritet og selvstendighet og er glade for denne utviklingen. Vi kan nok likevel være enige om at en slik tilbakeholdenhet er krevende for oss voksne som har funnet vår hylle her i verden. 

Verdier. Det som absolutt er viktig at vi foreldre gjør overfor våre barn, er å påvirke dem verdimessig. Vi bør lære dem om riktig og galt, om gjensidighet, medmenneskelighet, ærlighet, om solidaritet osv. 

Samtidig er det mulig å overlate til dem selv i moden alder, å finne ut av hvilken religion eller gud som er eller blir sannheten for dem. Kanskje de til og med finner ut at tilhørighet til en spesifikk religion ikke er en forutsetning for å være et godt menneske eller ha et meningsfullt liv?

I strid? Barnekonvensjonens artikkel 14 lyder: «Barnet har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Staten skal respektere foreldrenes retter og plikter til å opplyse barnet som sine rettigheter i slike spørsmål.»

Mange vil kanskje mene at denne artikkelen kan tolkes å stå i motstrid til foreldreretten. Det er uansett en tanke verdt hvorvidt man gir et barn full religionsfrihet dersom man fra tidlig alder av innprenter og insisterer på én sannhet på dette følsomme området.

Barn er, som kjent, født uten livssynstilhørighet. De fortjener å være i stand til å kunne foreta et selvstendig livssynsvalg når tiden er moden. Det har med respekt for barna – og respekt for reell religionsfrihet å gjøre.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 23. JANUAR 2014

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #201

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Interessant problemstilling

Publisert nesten 7 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Et barn blir født inn i en hindu-familie. Det blir adoptert inn i en kristen familie. Det må ta oppgjør med hva det blir opplært i. Hva som er dets medfødte tilhørighet er både uklart og irrelevant.

Å bli adoptert er ikke en naturlig tilstand. Det er en krisetilstand eller nødløsning som ofte ødelegger barnets tilknytning til sin kultur. På gruppenivå finner man igjen problematikken gjennom at disse barna i tenåra er overrepresenterte i barnevernet. Barnevernets statistikk er fryktelig. Faktisk går det dårligere på gruppenivå for barn som vokser opp som adopterte enn det gjør for barn som vokser opp i biologiske familier som barnevernet tar barn utav (søskenundersøkelser mm).

Konklusjon: Fordi man tok disse barna ut av sin naturlige tilhørighet, så får mange av dem alvorlige skader for livet.

Det kan altså bevises at medfødt tilhørighet generelt absolutt er relevant.

Men dette kjenner ikke folk til i en kultur som romantiserer adopsjon.

Det er svært viktig at barn får komme inn i familie hos slekt (eller i det minste: "like" mennesker) om det skjer foreldrene noe. Å plassere barn på andre siden av kloden er en svært unaturlig løsning.

På den annen side sett: Det vil være umulig for de som adpterte et barn å fult ut gi barnet opplæring i foreldrenes tro og kultur. Dette handler om overføring på et dypere plan enn ren opplæring. Å ha teoretiske holdninger til det som er dype instinkter hos mennesker, vil nødvendigvis innebære grove overforenklinger. Man ER det man overfører. Skal disse være foreldre for barnet, så overfører de derfor EGNE verdier og forestillinger til barnet gjennom å være seg selv og la barnet dele deres liv.

Kommentar #202

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden

En meningsløs diskusjon. Det fremtilles som om det er en naturlov at man blir født med en religiøs tilhørighet og den er lik foreldrenes. Det skal da innebære at foreldren skal ha lov til ...... hva? Det er det eneste viktige, resten er verbal mastrubasjon.

Kommentar #203

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Arild Kvangarsnes. Gå til den siterte teksten.
Fullt trykk med religiøs, eller livssynsrelatert indoktrinering.

Det er perverst å kalle naturlig liv for indoktrinering. Faktisk handler det om graderinger av det å hate å være menneske. Det er inhumanisme.

Det er som kommunismen som har "fine" tanker i teorien og hater virkligheten i menneskets psykologi slik at de trer ned over hodet på voksne mennesker sine "fine" livsløgner.

Sjekk hvordan overføringen mellom generasjonene har foregått opp gjennom hele historien (empiri), og sjekk dette mot forestillingene inne i hodet. Det er da man kan oppdage ideologien. Begrepet "indoktrinering" om naturlig liv vitner om ideologien du har inne i hodet ditt. Virkligheten er utenfor.

Ideologi har drept millioner. Kanskje på tide å oppdage problemet, og la oppryddingen starte med egne mentale konstruksjoner.

Kommentar #204

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Det skal da innebære at foreldren skal ha lov til ...... hva?

Det barn og voksne på gruppenivå helt klart tåler.

Nå strider jo ideologien i vårt samfunn, om det ekstremt sarte barn, med virkligheten om hva barn tåler. Barn vokser opp i alle slags sammenhanger og blir sunne voksne. Men miljødeterminismen angriper virkligheten og lar genene som gjør oss til mennesker være uviktige.

Kommentar #205

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Det barn og voksne på gruppenivå helt klart tåler.

Nå strider jo ideologien i vårt samfunn, om det ekstremt sarte barn, med virkligheten om hva barn tåler

Forerekker å behandle barn med respekt, uansett hva de måtte tåle. Du får kalle det ideologi dersom du ønsker. Våre barn ble født inn i vår familie, tilhørighet til min ikke tro, konas tro eller våre politiske meninger er kun at de må forholde seg til oss som omsorgspersoner. Vi har ingen rett til å bestemme hva de skal tro på. Slik som de må forholde seg til oss som voksne, så må vi forholde oss til dem som våre barn med sin egen personlighet, interesser, og tanker om hvem de skal være.

Kommentar #206

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Foreldrekjærlighet

Publisert nesten 7 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.
Forerekker å behandle barn med respekt, uansett hva de måtte tåle.

Det er fort gjort, med all demonisering av familien, å glemme at foreldre elsker sine barn.

Kommentar #207

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4155 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Det er perverst å kalle naturlig liv for indoktrinering. Faktisk handler det om graderinger av det å hate å være menneske. Det er inhumanisme.

Det er som kommunismen som har "fine" tanker i teorien og hater virkligheten i menneskets psykologi slik at de trer ned over hodet på voksne mennesker sine "fine" livsløgner.

Sjekk hvordan overføringen mellom generasjonene har foregått opp gjennom hele historien (empiri), og sjekk dette mot forestillingene inne i hodet. Det er da man kan oppdage ideologien. Begrepet "indoktrinering" om naturlig liv vitner om ideologien du har inne i hodet ditt. Virkligheten er utenfor.

Ideologi har drept millioner. Kanskje på tide å oppdage problemet, og la oppryddingen starte med egne mentale konstruksjoner.

Nå er det helt klart mulig å indoktrinere et barn. Det er også mulig å stimulere det for lite. 

Dette tegnet jeg opp som mulige og teorietiske ytterpunkt, i tre punkter. Jeg sier ikke at all religiøs aktivitet er per definisjon er ren inndoktrinering. 

Trodde dette kom relativt klart frem, men men. 

Dine innvendinger virker i så måte overflødige her. 

Fra mitt ståsted vil jeg oppfordre foreldre til å lære barna det som er sant, så langt det lar seg gjøre. Det virker mest ryddig, gitt at barn er lett påvirkelige. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere