Flaut om bevisstheten

Det siste programmet i tv-serien om Gud og vitenskapen handlet om hjernen og bevisstheten vår. Programmet var svært lite lærerikt. Religionenes syn ble presentert, uten at det ble gitt noe som kunne kalles argumenter for det som ble hevdet, det ble kun gitt løse, udokumenterbare, dogmatiske påstander. Særlig bedre var det ikke for vitenskapens del. Man unnlot å si stort om hva vitenskapen faktisk gjør og de fremskritt vitenskapen faktisk har gjort. Seeren kunne lett få inntrykk av at vitenskapen står på bar bakke i disse spørsmålene. Det hele ble en ganske flau affære. Men det finnes altså adskillig litteratur om hjernen og om sinnet vårt, som også kan forstås av andre enn bare fagfolk.

Daniel Dennett sier i programmet at religionene gir enkle svar på svært kompliserte spørsmål. Personlig foretrekker jeg de riktige svarene, men de er altså ikke så enkle at de f.eks kan gis her i noen få avsnitt. Det er skrevet drøssevis av bøker om dette emnet de siste årene. Et par som jeg selv har lest det aller siste året er Antonio Damasios «Self comes to mind» (link til Amazon), og Thomas Metzinger «The Ego Tunnel» (link til Amazon).

Damasio (link til Wikipedia)er nevrobiolog og har gitt ut flere populærvitenskapelige verk om hjernen tidligere. Hans siste bok er vanskeligere enn de tidlige, langt mer teknisk, og på et par punkt tar han også et oppgjør med deler av hva han har skrevet før. Men han gir en ryddig og grei oversikt over hva som er gjort innen nevrovitenskapen de siste årene, og presenterer også sin egen teori for bevissheten.

Metzinger (intervju; What is the self) er filosof og har arbeidet tett med det nevrovitenskapelige miljøet i en årrekke. Mest kjent tror jeg han er for boken «Being no one»» som også gir grunntemaet i denne siste. I tillegg er han her også inne på ting som ut-av-kroppen-opplevelser og lignende, og gir bl.a en beskrivelse av den s.k «Rubber-hand illusion» hvor enhver kan erfare ut-av-kroppen følelsen; ganske virkningsfullt.

Felles for Damasio og Metzinger er synet på «selvet» og «selvet» som et hovedelement i en teori om bevisstheten. Som Metzinger sier; «Nobody has ever had a self», fordi selvet er en prosess, ikke en ting, ikke «a self». Felles for dem er også at de sier at bevisstheten ikke kan lokaliseres til ett bestemt område i hjernen, den er et komplekst samspill mellom flere prosesser, men i følge Damasio står hjernestammen (the brain stem) sentralt, for øvrig noe som ble forslått allerede på 50-60 tallet av pioneerer innen hjerneforskningen i Amerika og Italia som Penfield, Jasper, Moruzzi og Magoun. Damasio viser også ofte til filosofen William James, og det arbeidet han gjorde og den måten han tenkte på disse tingene på for over 100 år siden. Både Metzinger og Damasio sier at en forklaring på bevisstheten ikke vil bestå av en enkelt teori, men av mange teorier som sammen former et totalbilde (som også Pinker såvidt er inne på i programmet). Evolusjonen står sentralt hos begge (selvsagt).

I tillegg til de nevnte bøkene finnes mange videoklipp, på TED eller YouTube, hvor de to presenterer teoriene sine, f.eks Damasio «The Qest to understand Consciousness» (video), eller Metzinger «The Ego Tunnel» (video).

For et par år siden ble det igangsatt et europeisk samarbeidsprosjekt kalt «The Human Brain Project», et 10-års prosjekt med en budsjettramme på 1 milliard euro, hvor forskjellige prosjekter innen nevrobiologi, medisin og informasjonsteknologi kartlegges, initieres og samkjøres; man forsker på metoder, utvikler verktøy som man mener vil behøves, vurderer utdanningsbehov, osv. En kikk på nettsiden deres gir en ide om omfanget og kompleksiteten av dette arbeidet. Under prosjektbeskrivelsen finnes et ca 70-siders dokument som heter «HBP Vision», hvor «state of the art» og planer for den videre forskningen er beskrevet.

Å fullt ut kunne forstå den menneskelige hjernen er den største vitenskapelige utfordringen vi står overfor sier en av våre mest kjente hjerneforskere, Johan F. Storm (intervju, tekst).

At enkelte så, ut fra hva vi faktisk vet om hjernen, kan lage seg enkle, korte svar, at men tror det finnes enkle svar, er for meg et mysterium. Arbeidet med å kartlegge alle prosessene i hjernen vår er en enorm oppgave. Vi vet ikke engang sikkert om vi finner et endelig svar. Men ideen om at noe immaterielt skulle styre sinnet vår er det lite som tyder på. Vi mennesker har behov for enkelhet og ryddighet. Vi liker ikke kompliserte forklaringer fordi vi forstår dem ikke. Derfor lager vi oss korte og enkle svar med kjente begrep på alt som er vanskelig. Slik blir verden «forståelig» for oss og vi slipper den uroen som følger av alt det vi ikke forstår.