Guds sans for likestilling

Forbannelsen i 1 M 3:16 forandret ikke måten Gud forholdt seg til kvinnen på. Det som skjedde var at interaksjonen mellom mann og kvinne forandret seg. Gud har jo aldri vært under en slik forbannelse, så han var ikke påvirket av forskjellsbehandlingen som oppstod. Dette var noe mennesket selv hadde pådratt seg gjennom syndefallet. På samme måte som de selv utforsket og åpnet døren til synd, så pådro de seg også denne kjønnskampen - de var selv ansvarlige for og pådrivere av dette. Gud hadde advart dem på forhånd om følgene av synd. Dette hadde nå blitt en realitet. Men det var ikke Gud som førte mennesket inn i denne elendigheten. Gud har aldri forskjellsbehandlet menn og kvinner. Noe vi skal se nærmere på i dette innlegget.

Profetinnen Miriam - søsteren til Moses og Aron (2 M 15:20)

Debora blir kalt av Gud til å være leder over Israel og profetinne. (Dom 4:4)

Profetinnen Hulda er et annet eksempel. (2 Kong 22:14)

Profetinnen Anna (Luk 2:36).

Hvis Gud ønsket at kvinnen skulle være mindre verdt enn mannen, og at hun skulle underkaste seg - hvorfor setter han da disse fire kvinnene i posisjoner med autoritet? Jeg synes dette beviser at 1 M 3:16 er et menneskeskapt problem. Ikke noe Gud ville.

Rom 16:7 viser at en kvinne er apostel. Den høyeste autoritet i Kristi menighet.

Ordet pastor er bare brukt én gang i NT - i Ef 4:11. Kan en kvinne være apostel i NT, er det logisk at hun også kan være de andre tjenestene i Ef 4; profet, lærer, evangelist og pastor.

1) Hva med 1 Pet 3,6-7? 
Vel, Bruden og Brudgommen i form av Kristus og menigheten sier sitt. Jesus, som er brudgommen, er i høyeste grad interessert i å samarbeide med oss. Vi er jo Guds medarbeidere. Dette gir oss et riktig bilde av hvordan forholdet mellom mann og kvinne burde være. 
   Et kjent eksempel på et slikt samarbeid er når Abraham bøyer av for Sara i 1 M 16-21. Gud gir ekteparet løsning på konflikten i 21:10-12 - Abraham får beskjed av Gud om å høre på Sara.

2) Hva med 1 Tim 2,11-14? 
Det var læresetninger i sirkulasjon på den tiden som Paulus ville ha bukt med. Læresetningene - ikke kjønnene. Se 1:3-4; 4:1.7; 5:13. 4:1 snakker om demoners læresetninger. Og sammenhengen i brevet inkluderer både kvinner og menn når det gjelder å avstå fra å forkynne slike læresetninger.
   2:11-14 var en læresetning som hadde lokale og religiøse betydninger (avgudsdyrkelse). Dette var en læresetning som var i omløp på den tiden, og kan ikke brukes om kvinner og menn til alle tider, i alle kulturer. 
   Titus 1:10-11 har aldri blitt brukt til å tie ihjel mannen i menigheten. Det er interessant. Og det leder oss til siste eksempel.

3) 1 Kor 7:1 sier: "Når det gjelder det som dere skrev til meg om..." Dette setter det siste eksemplet inn i rett sammenheng - 14:33-35. Det var altså problemer korinterne hadde, som Paulus gir svar og løsninger på. På gresk er det anførselstegn i disse versene. Paulus siterer altså noe korinterne hevder, at kvinnen skal tie i menigheten. Det er altså ikke Paulus som hevder dette, selv om han har fått skylden for dette ned gjennom historien. Paulus' respons? Versene 36-40. Han er på ingen måte enig. Det er logisk å tenke da Paulus underviser både kvinner og menn i dette brevet om at de skal tale i menigheten, profetisk og på andre måter.

Til slutt: Det er Maria som føder Kristus og verdens frelser - ikke en mann. Det evige riket ble innført via en kvinne. Og Jesus var en historisk banebryter for likestilling mellom kjønnene.

Konklusjon: Det er mennesket selv som har skapt forskjellsbehandling. Gud har alltid likestilt kjønnene. Følgene av fallet var det noe Gud overga mennesket til. Men det var ikke hans opprinnelige plan. De hadde selv invitert synd og mørkets krefter inn i sine liv, jmf Rom 1.