Olav Elgvin

25

Tre bud for religionskritikk

Tre tips til deg som ønsker at religionskritikken du kommer med skal få effekt.

Publisert: 20. jan 2014

Før jul hadde leder i Sosialistisk Ungdom, Andreas Halse, kommentar i Klassekampen lørdag 14. desember der han bega seg inn på religionskritikkens domene. Under tittelen "Hatets predikanter" skrev han at "hva som formidles i moskéer i Norge, måflyttes ut fra bønnerommene og inn i avisspaltene". Men det er ikke noen enkel øvelse å drive religionskritikk når religionen man kritiserer er en minoritetsreligion, slik islam er i Norge. Kritikken kan fort få motsatt effekt: Når mennesker som tilhører en minoritet opplever seg sterkt kritisert, kan de reagere med å lukke seg til, og bli mer konservative enn de var i utgangspunktet. Til en viss grad har nok dette allerede skjedd i Norge: En del unge muslimer i Norge har gått i konservativ retning. En av årsakene til dette er nettopp den islamkritiske atmosfæren Norge og andre vestlige land opplevde på 2000-tallet. Hva skal religions- eller islamkritiske mennesker gjøre da?

Dette ledet meg til å skrive en kronikk i Klassekampen om hva som kjennetegner god religionskritikk. Her gjengir jeg kronikken i noe modifisert form. Vi kan ta utgangspunkt i disse punktene:

• Det finnes religiøse ledere og religiøse miljøer i Norge som står for meninger som er kvinnediskriminerende, homofobe, osv. Det kan og bør kritiseres.

• Det finnes ogsåen utstrakt folkelig skepsis mot mennesker som identifiserer seg som religiøse, og spesielt mot muslimer.

• Kritikk av religiøse ledere og religiøse minoritetsmiljøer kan gjøre at de som blir kritisert bare blir mer konservative, og kan også få som bieffekt at skepsisen øker mot vanlige religiøse mennesker.

Har man dette i bakhodet, blir det lettere å uttrykke religionskritikken på en måte som faktisk fører til positive endringer. Da kan disse tre prinsippene som kan være til hjelp:

Første bud: Gjør kritikken konkret

Man bør kritisere konkrete tanker og konkrete praksiser, hos konkrete mennesker. Hvis man skriver om "norske moskéer" eller "muslimske miljøer", går kritikken til alle og ingen. Da er det ingen som trengeråforholde seg til kritikken, og de det virkelig gjelder kan vri seg unna. Videre kan en slik generell kritikk forsterke den folkelige skepsisen mot muslimer, ettersom det er "moskéene" eller "muslimske miljøer" som sådan som blir fremstilt som problemet. Når man derimot har en konkret og avgrenset adressat, som utfordres på et konkret område, unngår man at kritikken mistenkeliggjør hele grupper av mennesker. Dessuten er det først når kritikken blir konkret at den kan føre til forandring. Ingen miljøer vil forandre seg av at man anklager dem for "hat" sånn generelt. Derimot kan en konkret moské godt komme tilåforandre seg, dersom man kritiserer den for at en konkret praksis er kvinnediskriminerende.

 

Andre bud: Ha innsikt i det du kritiserer

Jo mer man kan om området man kritiserer, jo mer sannsynlig er det at kritikken man kommer med treffer. Selvfølgelig er det okå komme med kritiske ytringer selv om man ikke har doktorgrad om islam. Men det hjelper likevelå sette seg inn i hvordan ståa faktisk er. Blant annet er det viktig å være klar over at ulike typer kritikkverdige forhold ikke nødvendigvis dreier seg om ett og samme fenomen. For å ta et par eksempler som har blitt kritisert i muslimske miljøer:Plikten for kvinner til å stille opp seksuelt for ektemannen er et teologisk prinsipp som tradisjonelt har hatt bred oppslutning blant muslimske teologer, selv om det i våre dager har blitt utfordret av reformorienterte muslimske tenkere. Vold og overfall mot sivile personer derimot, slik som Amal Aden, har ingen teologisk legitimitet (mainstream islamsk teologi tillater ikke folk å ta loven i egne hender). Det er derfor ikke de som tilbringer mest tid i moskéen som utøver vold på gata. Dette er bare to eksempler på at den som vil kritisere må tilpasse kritikken etter forholdene. Man kan kritisere en imam hvis han sier at en kvinne ikke har rett til å nekte sin ektemann sex, men samme imam vil neppe være riktig adressat når en homofil mann blir slått ned av en rusa tenåring fredag kveld.

 

Tredje bud: Balansér kritikken

Dette gjelder spesielt når den eller de man kritiserer kommer fra en minoritet i samfunnet. For at den eller de som blir kritisert ikke skal reagere med å lukke seg, må kritikken balanseres: Man må velge sine kamper, og ikke komme med kritikk hele tiden. Det vekker også tillit dersom man i tillegg tilå kritisere interne forhold i minoritetene, også kritiserer rasisme, diskriminering, og antimuslimske holdninger i storsamfunnet. Da blir man lyttet til i større grad.

Jeg skal være den første til å innrømme at det ikke er enkelt å finne den balansen. Det er fort gjort å enten bli for myk og dialogorientert, eller for krass og unyansert. Men hvis man får til å komme med kritikk som er både konkret, nyansert og balansert, kan det fort skje at det man sier blir noe annet enn symbolske slag i luften.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Olav Elgvin. Gå til den siterte teksten.
Videre kan en slik generell kritikk forsterke den folkelige skepsisen mot muslimer, ettersom det er "moskéene" eller "muslimske miljøer" som sådan som blir fremstilt som problemet.

Relativt gode, nyttige tips for enhver form for kritikk. Skjønt det siste "budet" nok med fordel kunne formuleres mer presist. Kritikk handler om å skjelne. Og når man skjelner, er det jo ikke for å balansere. Slik balanse beskrives her, får man inntrykk av at Elgvin tror at kritikk også må innbefatte en type "å-gjøre-den-kritiserte-til-lags." Det tror jeg ikke egentlig Elgvin tror. For all kritikk handler om å være saksforholdet og seg selv tro: ærlig med hva man mener å se, og ærlig med hva men mener om dette hva man mener å se. Her gis det imperative skjelninger.  

Dernest til det sitérte:

Om enn nok bare svært få ville enige at det er "moskéene" eller "muslimske miljøer" som fremstilles som selve problemet. I bestemt form entall, altså. 

Det er her man fra storsamfunnets side må kunne godta at enkelte nok vil mene at slikt er et problem --- om enn som ett problem blant mange andre problemer. For det er ikke på noen måte gitt at slikt nærvær ikke som sådan med noenlunde god rett kan fremstilles som et problem. Hvis man, nemlig, motsatt dikterer at slikt er gitt, er man jo med en gang over i dogmatikken --- hvor jo, som kjent, ingen form for kritisk sans trives. Slik også med alle andre saker: det må i utgangspunktet være helt kurant å påstå at et eller annet saksforhold som sådan representerer, restløst, noe problematisk. 

Jeg ville jo være av de som ville mene at moskéer per se representerer et problem. Jeg skal ikke her gå inn på hvorfor jeg mener slik. For undertegnede representerer også den blotte eksistens av islam et problem. Så må man selvsagt også forstå hva man mener med 'problem.' Ja, jeg mener også mengder av andre ting og forhold representerer problemer. 

I all enkelhet tror jeg at man best lærer hva kritikk er, og ikke er, i filosofien. På en måte er det litt ukritisk å bare ramse opp et par-tre bud for religionskritikk. Men det er godt å se at ungdomsledere i norske politiske partier tør å tenke utenfor og mot partiforeldrene. Halse utviser tålmodighet slik sett, ikke minst fordi han tenker innenfor parameterne til et parti som SV. Så unngår han også den klare fellen som ligger i å vingestekke kritikken også ved spekulative henvisninger til hvordan kritikken oppleves og føles: ingen kritisk sans kan tolerere slike kvasi-pragmatiske hensyn. 

Kommentar #2

Mohamed Abdishazan

32 innlegg  618 kommentarer

Halse har rett, Elgvin tar feil

Publisert nesten 7 år siden
Jeg leste denne artikkelen av Elgvin ifjor. Utgangspunktet til Elgvin er i virkeligheten "3 bud for islamkritikk". Men han skriver "religionskritikk". Det er ikke kritikk av kristendommen eller andre religioner som plager forskere som Elgvin men islamkritikk. Jeg skulle egentlig ta pause fra nettdebatter. Men det måtte påpekes. Elgvin gjør muslimer en gedigen bjørnetjeneste. Her er for øvrig innlegget til SU-lederen som Elgvin svarer på. http://andreaschalse.wordpress.com/2013/12/16/hatets-predikanter/
Kommentar #3

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Takk for linken

Publisert nesten 7 år siden
Mohamed Abdishazan. Gå til den siterte teksten.
Jeg leste denne artikkelen av Elgvin ifjor.

Det var en knakende god og korrekt artikkel av Halse

Kommentar #4

Jonas Stava

16 innlegg  1025 kommentarer

Religionskritikk

Publisert nesten 7 år siden

Etter min mening så burde religionskritikk blitt byttet ut med livssynskritikk. Alle livssyn både religiøse og sekulære bør kunne kritiseres. Ellers så har vi alle rett på at vårt livssyn skal kritiseres på rett grunnlag. Livssynsdebatter er utrolig gode når begge parter setter seg inn i hverandres livssyn og med oppriktige og gode problemstillinger. Beklagligvis så ser vi også ofte det motsatte. 

Jeg husker Richard Dawkins sa på en samling at religiøse mennesker burde pekes ut som idioter fordi de trodde på idiotiske ting. Dawkins ser nesten på det som et kall å frelse mennesker fra religion. Om Dawkins hadde tatt en tur til midtøsten å snakket slikt til muslimene hadde han kommet tilbake i en kiste. Islam tolererer ikke at noen kritiserer Muhammed eller selve religionen. Her har muslimer utvilsomt noe å jobbe med. Ytringsfrihet og kritikk av alle livssyn, inkludert Islam er kjempeviktig for det moderne demokratiets funksjon. 

Kommentar #5

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Jonas Stava. Gå til den siterte teksten.
Ellers så har vi alle rett på at vårt livssyn skal kritiseres på rett grunnlag.

Jeg skulle så gjerne ha eniget deg om du hadde skrevet: "Vi har alle rett til å få vårt eget livssyn kritisert."

Et (hvilket som helst) livssyn trives kun hvis det også kritiseres, selvsagt innenfra, fra egne rekker, men også ikke minst utenfra. Tenk om slik kritikkrett ikke fantes eller var begrenset av et lovverk! 

"Første bud" for ethvert livssyn er intern kritikk. "Andre bud" for ethvert livssyn er ekstern kritikk. "Tredje bud" at intern og ekstern kritikk kritiseres, internt og eksternt.

Poenget er at intet tankesystem kan ånde hvis det ikke hele tiden "gjennomluftes," hvis det ikke hele tiden åpner seg for sine omgivelser.

For det er ikke bare tidene som endrer seg; språket selv lever også sitt eget liv. Og det er ikke slik at det er tidene og språkene som tilpasser seg oss; gjennom vår kritiske sans har vi mulighet for å finne frem til kloke løsninger i en hele tiden endret virkelighet.

Kommentar #6

Tor Albertsen

64 innlegg  597 kommentarer

Muslimer og religionskritikk

Publisert nesten 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
For undertegnede representerer også den blotte eksistens av islam et problem.

Det er vanskelig for "de religiøse" å ikke reagere emosjonelt når slikt blir sagt om ens tro. Konsekvensen blir også at for dem er debatten ikke lenger interessant. Derfor er det nesten ikke muslimer med i debatter i Verdidebatt.

Ditt syn er jo nettopp det som gjør kritikk i dialogs form umulig. Ingen gruppe vil være med i diskusjoner når de vet motdebattanter ønsker at de ikke fantes. Måten du uttrykker deg på gir dem en opplevelse av å bli sett på på samme måte som det norske folk så på nazister. Og dem var det selvsagt ingen grunn til å diskutere med.

De må aksepteres med sitt sin vektlegging av (det som de mener er) positive sider ved islams syn f.eks. på menneskeverd og gudsrelasjon. Deres "diskusjonsmetode" er en dialog som også har kritikk i seg. Men målet deres er enighet. Da selvsagt at de med sitt syn "vinner" på den aktuelle sak.

Den enkelte diskusjons verdi kan man ofte anta bare ved å se hvem som er debattanter og hvilken kulturell bakgrunn de har. Muslimer har sine røtter fra - og er formet av - en annen kultur enn den sekulære, individuelle, demokratiske og gudløse.

Hvorfor er det bekjennende kristne som f.eks. muslimske studenter føler seg mest vel med når samfunnsmessige, humanistiske og religiøse spørsmål tas opp? 

Kommentar #7

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Epistemisk apartheid?

Publisert nesten 7 år siden
Tor Albertsen. Gå til den siterte teksten.
Ditt syn er jo nettopp det som gjør kritikk i dialogs form umulig. Ingen gruppe vil være med i diskusjoner når de vet motdebattanter ønsker at de ikke fantes. Måten du uttrykker deg på gir dem en opplevelse av å bli sett på på samme måte som det norske folk så på nazister.

Det var mange som forut for de verste uhyrligheter fordømte og i de sterkeste ordelag kritiserte nazismens ideologi. Med all god grunn, ville jeg mene. Denne kritikken var viktig og riktig uavhengig av hvilke handlinger denne ideologien skulle koples til. 

Min kritiske holdning til islam baserer seg på dennes ideologi, altså dens egne skrifter. Det er i denne sammenheng, for meg, ikke relevant hva praktiserende muslimer måtte foreta seg og mene, eller ikke. Det handler nemlig om ideologikritikk. Så kan man saktens også kritisere hvordan ideologien blir utlagt, i praktiske og institusjonelle termer, i de samfunn som definerer seg som islamske.

Hvordan folk måtte reagere personlig på slik ideologikritikk er slett ikke mitt ansvar. Jeg får i denne sammenheng minne om at jeg selv som filosof foretar ideologikritikk av alskens filosofier. Uten at dette der blir sett på som et problem, uten at angjeldende filosofiers filosofers følelser har noe som helst å si for kritikkens relevans og adekvans. Slik kritikk er all filosofis "livsblod." Slik det selvsagt også er i vitenskapen.

Her kunne man påstå, med all god grunn ville jeg påstå, at religionene har noe vesentlig å lære av vitenskapen og filosofien. Dette er også noe ikke minst politikere må lære seg å forstå. Erkjenne og anerkjenne, altså. Det nytter ikke noe at man oppretter et slags "epistemisk apartheid" (merk mine anførselstegn) mht. en eventuell religiøs eller politisk følsomhet.

Kritikk blir derimot umulig hvis slik følsomhet skal demarkere kritikkens virkeområde.  

Kommentar #8

Hermod Herstad

0 innlegg  7381 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Min kritiske holdning til islam baserer seg på dennes ideologi, altså dens egne skrifter. Det er i denne sammenheng, for meg, ikke relevant hva praktiserende muslimer måtte foreta seg og mene, eller ikke. Det handler nemlig om ideologikritikk. Så kan man saktens også kritisere hvordan ideologien blir utlagt, i praktiske og institusjonelle termer, i de samfunn som definerer seg som islamske.

Jeg tror ikke du skjønte Albertsens kommentar?

Jeg tviler ikke på at du er kapabel til å formulere god og omfattende idologikritikk av diverse islamske ideologier. Ditt ønske om at disse ideologier ikke eksisterte, kan derimot ikke regnes som ideologikritikk. Dette er kun et personlig ønske fra din side.

Kommentar #9

Tor Albertsen

64 innlegg  597 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Hvordan folk måtte reagere personlig på slik ideologikritikk er slett ikke mitt ansvar. Jeg får i denne sammenheng minne om at jeg selv som filosof foretar ideologikritikk av alskens filosofier. Uten at dette der blir sett på som et problem, uten at angjeldende filosofiers filosofers følelser har noe som helst å si for kritikkens relevans og adekvans. Slik kritikk er all filosofis "livsblod." Slik det selvsagt også er i vitenskapen.

Det som du skriver her viser godt et av kritikkens problem når debattanter er fra helt ulike kulturer. Kulturene er så divergerende at de er helt uenige i hvilke argumenter som kan vektlegges i debatten. Det er å ligne på mange debatter om religion i Verdidebatten. De er umulig fordi man er helt uenig i hvilke argumenter som er utslagsgivende eller har med saken å gjøre. Man kan ta opp en sak om universets tilblivelse og bruker argumenter om Abraham. Abraham er jo et bevis på at mennesket er ondt og derfor er det ingen gud som har skapt universet. Spørsmålet blir jo egentlig: Hva er det man diskuterer?

Er det Vestens forståelse av kritikk og diskusjon som skal råde? Kanskje en kritikk i Afrika om samme sak trekker inn mange andre momenter som er like viktig om hva en diskusjon er? Kanskje kritikken i Afrika er annerledes fordi kulturene er ulike Vestens og de ser mye fra annnerledes øyne enn våre? Kanske problemet med muslimer er at de ikke skjønner hva vi prater om?

Kommentar #10

Robin Tande

27 innlegg  3738 kommentarer

Vi prater om (i hvert fall jeg)

Publisert nesten 7 år siden
Tor Albertsen. Gå til den siterte teksten.
Kanske problemet med muslimer er at de ikke skjønner hva vi prater om?

Islam slik den praktiseres i en rekke toneangivende muslimske stater i dag. De grusomme problemene som en stor del muslimer hos oss har flyktet fra, og som noen få med integreringsproblemer, begynner å vise en slags "forståelse" for.

I Europa er ikke kristendommen et problem å snakke om i den store sammenhengen. Men dersom den fremdeles hadde vært praktisert i enkelte land, slik den ble praktiser i Middelalderen, hadde den vært et stort problem.

Kommentar #11

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Hermod Herstad. Gå til den siterte teksten.
Ditt ønske om at disse ideologier ikke eksisterte, kan derimot ikke regnes som ideologikritikk.

Det er jeg selvsagt enig i. 

Poenget mitt var opprinnelig at vi nok må leve med at enkelte, eller flere, vil mene, godt eller dårlig grunngitt, at menneskeheten hadde fortjent bedre enn dette: (sett inn hvilken som helst ideologi, idélære, tankesystem, filosofi, verdensanskuelse, livssyn, politikk, osv.). 

Neste poeng var at kritikkens kunst selvsagt ikke kan ta hensyn til tilfeldige personers tilfeldige følelsesmessige reaksjoner på, mer eller mindre sakssvarende og rettferdig, kritikk. Kritikk har helt egne, selvstendige, interne standarder å følge. 

Kommentar #12

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Tor Albertsen. Gå til den siterte teksten.
Kulturene er så divergerende at de er helt uenige i hvilke argumenter som kan vektlegges i debatten.

Her mener jeg at man kan finne gode råd i filosofien. Argumentasjonsteori, slutningslære, logikk, saklighetslære, osv., osv.

Ikke den "vestlige" filosofien, men i en hvilken som helst filosofi som engasjerer seg i verden. Alt er under konstruksjon, men det gis standarder som nyter større og mindre grad av universell respekt og annseelse.

For eksempel: man har siden Aristoteles' dager gjort ganske enorme fremskritt innenfor logikk. Dette er ikke noe spesifikt filosofisk eller aristotelisk eller vestlig; det vedrører da logiske erkjennelser menneskeheten kloden over gjør i felleskap og konkurranse over generasjoner etter generasjoner. 

Det gis standarder, med andre ord.

Problemet er dermed annet: at ikke alle er oppdatert på hva som faktisk gjelder. 

Kommentar #13

Svein Skjei

14 innlegg  925 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Olav Elgvin. Gå til den siterte teksten.
Dette ledet meg til å skrive en kronikk i Klassekampen om hva som kjennetegner god religionskritikk. Her gjengir jeg kronikken i noe modifisert form. Vi kan ta utgangspunkt i disse punktene:

• Det finnes religiøse ledere og religiøse miljøer i Norge som står for meninger som er kvinnediskriminerende, homofobe, osv. Det kan og bør kritiseres.

• Det finnes ogsåen utstrakt folkelig skepsis mot mennesker som identifiserer seg som religiøse, og spesielt mot muslimer.

• Kritikk av religiøse ledere og religiøse minoritetsmiljøer kan gjøre at de som blir kritisert bare blir mer konservative, og kan også få som bieffekt at skepsisen øker mot vanlige religiøse mennesker.

Har man dette i bakhodet, blir det lettere å uttrykke religionskritikken på en måte som faktisk fører til positive endringer. Da kan disse tre prinsippene som kan være til hjelp:

Dette handler vel egentlig ikke om religionskritikk, eller i såfall er det en svært snever definisjon av begrepet. For å si det kort; for meg handler religionskritikk hovedsakelig om det rasjonelle vs det irrasjonelle, om sannhetsverdien av religiøse forestillinger og av religionens fundament. Kvinnediskriminering, homofobi, skepsis mot enkeltindivid og grupper, fordømmelse av ideologiske ledere, osv, osv finnes og praktiseres i mange andre samfunn enn religiøse.

Kommentar #14

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Tor Albertsen. Gå til den siterte teksten.
Ditt syn er jo nettopp det som gjør kritikk i dialogs form umulig. Ingen gruppe vil være med i diskusjoner når de vet motdebattanter ønsker at de ikke fantes. Måten du uttrykker deg på gir dem en opplevelse av å bli sett på på samme måte som det norske folk så på nazister. Og dem var det selvsagt ingen grunn til å diskutere med.

Her synes jeg du gir mennesker generelt, og muslimer spesielt, alt for liten tiltro. Voksne mennesker må tåle generell kritikk av de ideologier de tror på, enten det er islam, kristendom, kommunisme, sosialisme, kapitalisme eller noe annet.

Kommentar #15

Atle Pedersen

9 innlegg  7651 kommentarer

Publisert nesten 7 år siden
Olav Elgvin. Gå til den siterte teksten.
Man bør kritisere konkrete tanker og konkrete praksiser, hos konkrete mennesker

Hva med generell og prinsippiell kritikk?

Edit: Jeg er enig at man skal være forsiktig med vag, uspesifisert og antydende kritikk. Men jeg synes det må være plass til genrelle og prinsippiell kritikk av et system og en ideologi. Hvis ikke ser man ikke skogen for bare trær.

Kommentar #16

Jonas Stava

16 innlegg  1025 kommentarer

Ja

Publisert nesten 7 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.
Jeg skulle så gjerne ha eniget deg om du hadde skrevet: "Vi har alle rett til å få vårt eget livssyn kritisert."

Et (hvilket som helst) livssyn trives kun hvis det også kritiseres, selvsagt innenfra, fra egne rekker, men også ikke minst utenfra. Tenk om slik kritikkrett ikke fantes eller var begrenset av et lovverk!

Forsåvidt enig med deg til tross for at det skaper som oftest bare irritasjon når en får sitt livssyn kritisert på feil grunnlag. Lovverket bør selvsagt godta enhver form for kritikk, men en kan ikke forventes å tas seriøst om en ikke setter seg inn i det en kritiseres. 

Kommentar #17

Jonas Stava

16 innlegg  1025 kommentarer

Skille

Publisert nesten 7 år siden

I motsetning til Islam så har kristendommen en tradisjon der mennesker som driver kritikk av egen religion blir hyllet som helter. Mesteparten av de Bibelske profetene ble ikke populære før lenge etter de var døde. Jesus og disiplene drepte ingen, men ble selv drept i likhet med mange kristne martyrer som ble forfulgt i 300 år. Jesus brukte selv forunderlig nok svært mye av sin tid på å kritisere de mest religiøse menneskene på den tiden. Skriftlærde og fariseere ble omtalt som "ormeyngel" og det som verre er. Til tross for at vi kristne også har gjort mye ondt gjennom historien så vet alle som har lest Bibelen at selve naturen til den kristne troen har tradisjon for reform og selvkritikk. Synderen og tolleren blir vist kjærlighet, mens de religiøse selvrettferdige menneskene blir omtalt negativt. 

Denne læren skiller seg sterkt fra Islam der Muhammed og hans etterfølgere aldri tillot kritikk av seg selv. Slik har det alltid vært og slik er det fortsatt i store deler av Midtøsten. Jeg i likhet med andre håper selvsagt på reform, men finner dette usannsynnlig nettopp fordi det ikke er tradisjon eller kultur for dette. Livene til Jesus og Muhammed kunne ikke vært mer forskjellige i henhold til det jeg har nevnt. Den arabiske våren ble om til en kald vinter. 

Kommentar #18

Jonas Stava

16 innlegg  1025 kommentarer

Middelalderen

Publisert nesten 7 år siden
Robin Tande. Gå til den siterte teksten.
Islam slik den praktiseres i en rekke toneangivende muslimske stater i dag. De grusomme problemene som en stor del muslimer hos oss har flyktet fra, og som noen få med integreringsproblemer, begynner å vise en slags "forståelse" for.

I Europa er ikke kristendommen et problem å snakke om i den store sammenhengen. Men dersom den fremdeles hadde vært praktisert i enkelte land, slik den ble praktiser i Middelalderen, hadde den vært et stort problem.

Gresk filosofi fikk en enorm stor plass i kristen teologi av tidligere kirkefedre. Det var ikke for ingenting den ble omtalt som "kristen filosofi". Teologien virket til tider til å være svært preget av av gresk filosofi. Kirken var gått svært langt bort i fra Bibelen. En må huske på at reformasjonen var ikke et steg bort fra Bibelen, men ti steg nærmere. Vi har lært at kirke og stat bør være separate institusjoner nettopp fordi mennesket er syndig og takler ikke for mye makt. Forunderlig nok så er det jo nettopp dette Jesus underviste i hele sin lære, at hans rike ikke var av denne verden. Skillet mellom stat og kirke har alltid eksistert i NT, men mange valgte å tolke Bibelen utifra romersk politikk delvis inspirert av gudestaten til Augustine. Usa er etter min mening et meget godt eksempel på hvordan skillet mellom stat og kirke burde fungere slik fedrene grunnla landet. 

Kommentar #19

Anders Asheim

0 innlegg  29 kommentarer

Kritikk kan bli for pragmatisk og forsiktig - svar til Elgvin

Publisert nesten 7 år siden

Utfra hva du skriver, kan det virke som du mener at man ikke bør komme med mer generell kritikk av islam som ideologi i det hele tatt, men kun kritisere på et mer konkret nivå. Jeg mener det også må være rom for mer generell ideologikritikk når det gjelder islam. Det fins mange prinsipper og ideer innenfor islam som det er ganske allmenn oppslutning om blant muslimske lærde. Dette må man kunne påpeke og kritisere, slik man gjør med andre ideologier. Om kritikken kun kan ha en konkret adressat og dreie seg om et veldig konkret emne, kan det være en del viktige forhold man ikke får kritisert på en adekvat måte.

Jeg mener også at det går en grense for hvor mye man skal ta hensyn til at noen mennesker kan bli såret når man kritiserer ideologi, så lenge kritikken er saklig og velfundert. Det vil alltid være noen som blir krenket av kritikk. At det skjer, trenger ikke bety at det er noe galt med kritikken, eller at det er rimelig grunn til å bli såret.

Man kan stå i fare for å innta en litt nedlatende holdning overfor muslimer sammenliknet med andre. Jeg syns vi bør forvente av muslimer det samme vi forventer av andre, nemlig at de har evnen til å forstå at hvis jeg kommer med saklig kritikk av deres livssyn, betyr ikke det at jeg mener at de fleste muslimer er forkastelige mennesker eller at jeg insinuerer at de fleste muslimer driver med gale ting. Videre bør vi forvente at de har evnen til å akseptere at jeg har en annen mening enn dem. Jeg tror at vi i et åpent demokrati er nødt til å ha kritikk av ulike ideologiske syn, og jeg er enig med Mohamed i at vi antakelig gjør muslimer en bjørnetjeneste hvis vi skal sette spesielt strenge grenser for å kritisere deres religion. Hvis jeg kommer med ideologisk kritikk, og tydeliggjør at den er rettet mot visse aspekter ved islamsk lære slik denne er forstått av et flertall av muslimske lærde – ikke mot vanlige muslimer generelt – mener jeg at jeg holder meg klart innenfor grensene, selv hvis kritikken er sterk.

En tanke jeg har gjort meg, er at det er behov for at ulike personer har ulike roller, framgangsmåter eller «stiler» i islamdebatten i Norge. Det er fordi dette er et så omfattende og sammensatt diskusjonsfelt. Kanskje trenger vi både mennesker som deg - som etter min oppfatning har en relativt mild og pragmatisk måte å diskutere islam på – og mennesker som Halse – som har en mer prinsipiell og kompromissløs diskusjonsstil. Jeg tror det er fordeler og ulemper med begge framgangsmåter, samtidig som det blir vanskelig at samme person benytter seg av begge diskusjonsstilene.

Kommentar #20

Helge Sundar Loekke

0 innlegg  519 kommentarer

Kanskje holder det med ett bud....

Publisert nesten 7 år siden

Kanskje holder det med ett bud, det slår meg hver gang jeg leser denne typen velmenende råd fra store norske "tenkere." For gjør muslimer noe forkastelig, så er det alt vår skyld, det var noe vi ikke skulle ha sagt.

Bud 1 (det eneste): Ignorer våre nye muslimske landsmenn helt, aldri si noe om dem eller deres religion/ profet. Er det noe du misliker, eller føler som en trussel, gjør dine disposisjoner i stillhet, som familiene som har flyttet fra Groruddalen. En sa at han ville ut på landet, slik at barna kunne skjønne at melk kom fra kua. Den var en fin, ikke noen innfallsvinkel der for norske "tenkere."

Olav Elgvin, synes bare å ha denne ene kommentaren, med små variasjoner. Det er han som femstiller muslimer som tilbakestående og hjelpesløse. Og HEFere sier at vi må ikke synge salmer i julen eller bruke nisselue, da kan vi krenke dem.  De kan ikke ta ansvar for egne liv og handlinger, ett lite velvalgt ord, og de går "nuts." Vi skal ta det ansvaret for dem, ikke piske opp stemningen, for Elgvin betrakter muslimer, som fullkomment utilregnelige. BUD 1: "Speak nothing!!!!"

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere