Kjetil Nilsen

56

"Den jødisk-demokratiske republikken Israel "

- Å be palestinerne om å anerkjenne staten Israel som jødisk er irrelevant og skader fredsprosessen.

Publisert: 19. jan 2014

Ordene over er lånt fra Daniel Reisel, knyttet til hans balanserte og tankevekkende artikkel Hva betyr det å støtte Israel her på VD sist uke. Han er for øvrig styreleder i den jødiske organisasjonen Yachad.

Reisel uttrykker dessuten at selv jøder finner det vanskelig å definere hva en jødisk stat er, og har selvfølgelig rett i at å stille krav overfor palestinske myndigheter om å anerkjenne staten Israel som jødisk, er irrelevant. Det kan kun bidra til å stikke kjepper i hjulene i fredsprosessen – og det er sannsynligvis hensikten. Erfaring viser at for hvert år israelske myndigheter kan forlenge status quo for okkupasjonen, jo mer befester de posisjonen på bakken med etnisk rensing; grusing av palestinske hjem; etablering av nye bosettinger; og kolonisering av mer land.

Dersom israelske myndigheter ønsker å understreke og synliggjøre statens jødiske karakter, kan de når som helst gjøre det ved å endre landets offisielle navn. Dørene står fullstendig åpne – dette er ikke noe naturlig forhandlingstema med palestinerne.  

Hva kan man så tenke seg at «barnet» skal hete? Den jødiske republikken Israel  kan kanskje være en ide, tilsvarende den løsningen fire land har valgt for å synliggjøre sin muslimske karakter, nemlig: Den islamske republikken Afghanistan, Den islamske republikken Mauritania, Den islamske republikken Pakistan og Den islamske republikken Iran.    

Hvis israelske myndigheter samtidig føler behov for å understreke at landet er demokratisk, er det heller ingen ting i veien for å ta det inn i det offisielle navnet, slik vi kjenner fra Den demokratiske republikken Congo og Den demokratiske folkerepublikken Korea. Israelske myndigheter kan mao endre landets offisielle navn til Den jødisk-demokratiske republikken Israel  i morgen, om de ønsker. Ingen kan hindre dem i det – og noen godkjenning fra Abbas er ikke nødvendig.

Det finnes nærmest ingen grenser for hva et land kan «døpe» seg selv: Republikken øst for Uruguay(República Oriental del Uruguay) og Den bolivariske republikken Venezuela (República Bolivariana de Venezuela ) illustrerer dette. Det første navnet understreker at landet ligger øst for elva Uruguay; det andre skyldes Hugo Chavez personlige beundring for den historiske frigjøringshelten Simon Bolivar.

Så navnemulighetene er mange. Netanyahu og hans regjering vil imidlertid ikke ta belastningen med selv å erklære offisielt at Israel er en jødisk stat. Men hvordan kan de forvente at fordrevne og okkuperte palestinere skal gjøre det på deres vegne? Dessuten; dersom dette kravet ble innfridd ville det samtidig innebære at spørsmålet knyttet til palestinske flyktninger er parkert, og at fordrivingen av palestinerne fra sine opprinnelige hjemsteder, blir rettferdiggjort.      

Ingen ansvarlige palestinske politikere vil godta slike krav. Det vet Netanyahu. Slik vinnes tid til enda flere bosettinger og mer kolonisering. Dessuten; når også denne forhandlingsrunden ender i havari, vil den israelske regjering stå klar til å velte all skyld over på palestinerne.

En rettferdig fred synes langt unna.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere