Petter Olsen

55

Må KrF dilte etter Kirken?

Det kan ikke være slik at KrFs synspunkter automatisk må tilpasses Den norske kirke. Derfor mener jeg partihistoriker Kåre Olav Solhjell tar feil.

Publisert: 18. jan 2014

Bakgrunnen er debatten som er oppstått etter at KrFU-leder Emil Andre Erstad 14. januar tok offentlig til orde for at både ungdoms- og moderpartiet bør oppgi kampen mot ekteskapsloven og tillate homofile å adoptere (hva jeg tenker om dette, kan for øvrig leses i Dagen 21. januar).

På nyhetsplass i Vårt Land 16. januar siteres Kåre Olav Solhjell på at "når også kirken nå er på vei mot å akseptere kirkelig vigsel (av homofile, min presisering), vil det være vanskelig for et politisk parti å ha et mer konservativt kristelig begrunnet syn enn hva kirken har".

Autoritet

Dette er et forbausende uprinsipielt utsagn. Det synes å forutsette at Den norske kirke (Dnk) forvalter sannheten i alle kristendomsrelaterte spørsmål, og at sannheten endelig defineres av flertall i bispekollegium og Kirkemøte. Dernest synes Solhjell å forutsette som naturlig at personer eller organisasjoner som har et forhold til Dnk, følger dens (skiftende) standpunkter.

Ingen av disse forutsetningene holder mål. Dnk og dens ledende organer (og øvrige deler av kristenheten for den del) består av mennesker uten gudgitt, apostolisk autoritet. Det er opp til enhver å ta stilling til det som legges fram, og holde dette opp mot det som har autoritet i kristenheten, nemlig Bibelens ord. Dette prinsippet er for eksempel nedfelt i Apostlenes gjerninger 17, der det fortelles om at Paulus og Silas kommer til jødenes synagoge i Berøa. Vers 11: Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.

I sin politikkutforming må KrF altså, slik jeg ser det, vurdere om Dnks standpunkter er i tråd med autoriteten - Bibelen - før man eventuelt kan justere sin politikk. Mer om dette litt senere.

Om nettopp politikkutformingen siteres partihistoriker Solhjell videre på at KrF "utfordres fra både samfunnsutviklingen og fra kirken. Og det er ikke så lett å holde på de gamle teoretiske standpunktene i møte med det virkelige livet, spesielt ikke når teoriene blir imøtegått av andre posisjoner som også er begrunnet utfra det kristne livssynet".

At noe "ikke er så lett" eller "blir imøtegått", har vel i grunnen ikke den store betydningen når det gjelder å utforme en politikk som man kan stå for. Og, som Solhjell selv påpeker, vil partiet uansett ikke stå alene - om det skulle være en bekymring: "KrF står sterkt i et miljø som ser ekteskapsloven som en fanesak for KrF".

Grunnlag

Partihistorikerens argumentasjon blir ikke mer holdbar når han av Vårt Land spørres om hvorvidt utfordringene fra samfunnsutviklingen og kirken vitner om at KrF bygger politikken sin på et sviktende grunnlag. På dette svarer han slik: "Man har jo vedtatt at politikken ikke lenger skal forankres i en kristen trosbekjennelse, men i et kristent etisk verdigrunnlag".

Her er vi ved det jeg lovet å komme tilbake til. KrF har ganske riktig fjernet kravet om at tillitsvalgte skal være bekjennende kristne. Nå heter det i formålsparagrafen at "KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter." Da vedtaket var gjort på landsmøtet i april, uttalte Hans Olav Tungesvik ifølge referatet i Aftenposten 26. april: - Den nye paragrafen er en garanti for at vi står på Bibelens ord. Det er ikke snakk om å avvikle vår tro. Partiveteranen høstet kveldens lengste applaus for dette utsagnet, vurderte avisens journalist det til.

Leder i utvalget som først foreslo å fjerne kravet til bekjennelse, Dagrun Eriksen, mente at K-en i partinavnet ble tydeligere med den nye formålsparagfrafen. Det uttalte også partileder Knut Arild Hareide i lenken ovenfor. Sentralstyremedlem Karl Johan Hallaråker skrev, til tross for at han helst ville hatt bekjennelsesparagrafen med videre, at resultatet på landsmøtet "gav stø kurs". Det "kristne etiske verdigrunnlaget" som Solhjell synes å mene svekker KrFs forpliktelse, inkluderer altså en uttrykkelig henvisning til Bibelen. Og dersom det skal være mer enn fromme ord, noe vi må kunne forutsette at det skal, må man altså benytte det Berøa-prinsippet jeg viste til i starten, i politikkutformingen. Det gjelder også i møte med andre som mener at deres holdninger er "begrunnet utfra det kristne livssynet", som Kåre Olav Solhjell uttrykker det.

Derfor faller det også på sin egen urimelighet det KrF-politiker Hanne Marie Iausulëil Pedersen-Eriksen hevder overfor Vårt Land 16. januar - at bare Kirken kan argumentere bibelsk. For mer om hva jeg mener om dette, henviser jeg til Dagen 21. januar.

Presisering: Som redaktør (i bladet Sambåndet) og pressemann gjennom nesten 20 år, er jeg selvsagt ikke medlem av noe politisk parti.       

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5391 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3730 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1300 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1177 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1013 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
4 dager siden / 959 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 942 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere