Bård Larsen

30    40

Utopister og kynikere

De fleste vil nok nekte for at deres politiske filosofi har en religiøs karakter.

Publisert: 17. jan 2014 / 1704 visninger.

Men den utbredte støtten til totalitære regimer blant borgere i liberale regimer hadde sitt utgangspunkt i et av den moderne mentalitetshistoriens største paradoks: Målet var å redde menneskeheten.

Alle de døde, fra moskvaprosessene til Nürnberglovene, fra det store spranget i Kina til folkemordet i Kambodsja var brikker i skueplasser som hadde sine protegeer i vesten fordi de ville redde menneskeheten fra undergang. Det store spørsmålet er hvorfor man ikke lærte av erfaring. Burde ikke lærdommen ha sunket inn allerede etter Lenin? Eller ved synet av brunskjorter som knuste jødiske butikkvinduer i Berlin? Den ene nedturen etter den andre rokket ikke ved troen, for det er verden, menneskene, det er noe galt med, ikke troen.

Idéhistorisk skiller man ofte mellom den utopiske tradisjon og den pragmatiske tradisjon: Mellom forestillingen om det plastiske, formbare mennesket hos de progressive og det statiske mennesket hos ”tragikerne”. De progressive er ofte påvirket av romantikkens forestillinger om menneskelig perfeksjon og menneskets formidable potensial, mens tragikerne understreker menneskets begrensinger og svakheter. Dette er selvsagt idealtyper, grovsortert mellom en utopisk visjon og en kynisk, tragisk visjon.

Filosofene Ophelia Benson og Jeremy Stangrom viser i boken Why Truth Matters til at den progressive tenkningen er påvirket av John Lockes syn på mennesket som et blankt ark, tabula rasa, men uten at de samme progressive tar høyde for at Locke rent faktisk ikke hadde en antropologi som gikk ut på at mennesket er absolutt formbart. Snarere mente han at mennesket er skapt av Gud, med visse absolutte og før-politiske rettigheter.

Mistolking av Lockes tese åpner for menneskelig ingeniørkunst: å perfeksjonere mennesket. Hvis mennesker oppfører seg dårlig, for eksempel ved å skade hverandre, er det på grunn av ødelagte sosiale relasjoner eller på grunn av sammenbrudd i samfunnets normative struktur. Destruktiv adferd skyldes altså ikke at mennesker har gitte disposisjoner fra naturens side, som for eksempel aggresjon eller eietrang – eller fri vilje. Enkelte progressive mener derfor at mennesker en gang i fremtiden kan leve i total harmoni med hverandre: Hvis du skaper et harmonisk samfunn, får du en harmonisk menneskehet.

Hvorfor oppsto ikke noe som tilsvarer Jakobinerterroren ― bølgen av terror som skyldte over Frankrike etter revolusjonen i 1789 ― under den amerikanske revolusjonen? Den amerikanske revolusjonen og grunnlovsarbeidet var som kjent bygget på helt andre tradisjoner fra opplysningsfilosofien, ofte assosiert med Thomas Hobbes og behovet for Rule of Law for å begrense skadevirkningene av menneskenaturen og skape en viss orden i det lovløse og vigilantiske kaoset som hadde oppstått i den nye innflytterstaten (et kaos som vi får et rystende møte med i Cormac McCarthys Blodmeridianen). Amerikansk politikk har som følge av dette alltid vært tuftet på individualisme og en begrenset stat, det vi dag kan kjenne igjen som den amerikanske skepsisen mot Big Government.

”Temmingen” av det ville vesten har for øvrig blitt strålende portrettert i HBO-serien Deadwood, hvor det voldelige anarkiet i en liten gruveby sakte transformeres til et minimum av rettstilstand og pragmatisme, noe som ikke nødvendigvis gjør det enkelt å skille skurkene fra heltene. I et intervju med det amerikanske magasinet Slate fortalte regissøren David Milch om seriens hovdefigur, sheriffen Seth Bullock: 

[Bullock] was a guy with a murderous personality who embraced the idea of law as the only way he could control himself. The first scene of the first episode shows him hanging a guy rather than letting the mob hang him. That was a true story, and what he said was, "If he's gonna be hung, he's gonna be hung under color of law.

Den franske revolusjonen var preget av ideer den amerikanske var mindre preget av: Rousseaus autoritære overstyringsfilosofi. Historikeren Kåre Tønneson skrev i essayet Sett terroren på dagsorden: ”Poenget i ”terror - sammenhengen” er at troen på samfunnets og menneskets formbarhet, kombinert med den store enigheten om et samfunnsideal, kan tenkes å åpne for en messiansk innstilling: troen på å forvalte det ene sanne og å ha plikt til å utbre det blant menneskene, slik at man når frem til samfunn der harmoni og lykke rår.” Forholdet som Tønneson beskriver er en klassiker: Viljen til voldsbruk øker proporsjonalt med ambisjonsnivået på menneskehetens vegne. Dessverre, kan man legge til. Innbyggerne i Deadwood fikk sin skjerv av vold og et lovverk som ikke akkurat appellerte til den som søker absolutt rettferdighet. I Frankrike fikk vi Madame Guillotine, i folkets navn, så blodspruten sto. Adelens og folkefiendenes hoder rullet, til stormende jubel fra mobben:Liberté, égalité, fraternité! Og så kom Napoleon. 

Problemet med tabula-rasa-synet, skriver Benson og Stangrom, er at det står i sterk kontrast til overveldende vitenskaplig bevis på det motsatte: At homo sapiens er så mye mer enn det blanke ark alene. Et resultat av å tviholde på et syn på menneskets natur som ikke er i henhold til vitenskaplig, historisk og antropologisk erfaring, er at det oppstår store adopsjonsproblemernår du bygger en politisk teori på toppen av det. Nazismen var et overtydelig eksempel påidealistisk utopisme som møter ”virkeligheten” med dunder og brak.Nazismens grunnleggende idé var basert på en negasjon av menneskeheten — en antiuniversell, kvinnefiendtlig, statisk og tilbakeskuende rasistisk herrefolksideologi. Derfor skurrer det i manges ører å omtale nazismen som idealisme og utopi. Kommunismen er på sin side basert på en forestilling om å virkeliggjøre menneskehetens universelle potensial. Nasjonalsosialismen er derfor tilnærmet død som politisk ideologi, mens avtrykk av kommunismen lever i form av en forestilling om at intensjonen var god og utfallet tragisk.

Derfor mener Benson og Stangrom at misforholdet mellom erfaring og virkelighet bestillustreres ved marxismen. Det har riktignok blitt reist debatt om hvorvidt Marx faktisk troddepå forstillinger om det absolutt formbare mennesket. Sikkert er det allikevel at Marx, i likhet med Rosseau, mente at eiendomsforholdene i samfunnet var årsak til den konfliktfylte og antiegalitære menneskelige tilstand. Rousseau mente at menneskets syndefall skjedde den dagen noen kom på ideen å bygge gjerde rundt sin hage. Marx pekte særlig på to forhold: klassekonflikt og fremmedgjøring. Ved å oppløse alle klassekonflikter gjennom kollektivt eierskap, mente Marx at mennesket ikke lenger ville være fremmedgjort; fra produksjonsmidlene, fra arbeid og fra sine medmennesker. I det fremtidige kommunistiske samfunn, ved historiens ende, ville menneskeheten gå opp i en høyere enhet: Rasjonelt, selvbevisst og altruistisk. Friderich Engels skrev om en dag da statsmakt og regjeringsformer ville være overflødige fordi mennesket ikke lenger ville være fremmedgjort fra sin sanne natur:

Proletariatet erobrer statsmakten og forvandler produksjonsmidlene til statseiendom.

Men dermed opphever det seg selv som proletariat, gjør ende på all klasseforskjell og på klassemotsetningene, og dermed oppheves også staten som stat. (…) Så snart det ikke lenger fins noen samfunnsklasse å undertrykke, så snart man har avskaffet klasseherredømmet og sammen med det den enkeltes kamp for tilværet, som har sin grunn i det hittil rådende produksjonsanarkiet, og man dermed også har gjort ende på de sammenstøt og utskeielser som har vært følgen, da fins det ikke lenger noe å undertrykke som gjør en spesiell undertrykkelsesmakt, en stat, nødvendig. Statens første handling som den virkelige representant for hele samfunnet (overtakingen av produksjonsmidlene i hele samfunnets navn) er samtidig dens siste selvstendige handling som stat. Statsmaktens inngripen i samfunnsforholdene blir overflødig på det ene området etter det andre og dør ut av seg selv. I stedet for herredømme over personer trer forvaltning av ting og ledelse av produksjonsprosesser. Staten blir ikke "avskaffet", den dør bort.

”Marxismen er bare nok en politisk utopi, kledd opp i sofistikerte filosofiske kostymer”, forstetter Benson og Stangroom, som kaller marxismen ønsketenkingens kroneksempel. Marxistene tar for gitt at sosiale relasjoner er basert på økonomiske og strukturelle forhold alene, at ondskap og vold er sosiale reaksjoner fundert på materielle tilstander, urett og fremmedgjøring. Slike forenklinger er forlengst tilbakevist, og gjør det marxistisk-analytiske rammeverket til rene spekulasjoner. Når marxismen iutgangspunktet velger å mistolke menneskets antropologi, blir forestillingene om en konfliktfri fremtid svært lite plausibel.

Hærføreren Thukydiderkjente allerede under antikken at menneskets medfødte irrasjonelle tilbøyeligheter kan føre stater inn i konflikt, like mye som, og noen ganger mer, enn materielle årsaker. Steven Pinker skrev i boken What Scientists Think at vold er et universelt menneskelig fenomen:

Den finnes i alle kulturer. I motsetning til hva mange intellektuelle tror, viser de mest omfattende etnografiske studier at de høyeste forekomster av vold var å finne i pre-statlige, forhistoriske samfunn. Forekomsten av drap og død ved krigføring i slike samfunn er, i variable tall, høyere enn i det moderne vesten.  Selv i vestlige samfunn viser det seg at mennesker har voldelige fantasier om mennesker de ikke liker, selv om de aller fleste av oss aldri setter slike fantasier ut i livet. Vold opptrer tidlig i et barns liv – de fleste toåringer sparker, biter og klorer … I sum antyder dette for oss at voldelige impulser er del av vår natur. En impuls som er til stede hos de fleste mennesker og en impuls vi også virkeliggjør med letthet.

Kort oppsummert; mennesket er ikke perfekt, og fornuften kan ha sine begrensninger. Pinker har uttalt at troen på spontan menneskelig kooperasjon og det endelige fravær av vold er en utopi som stammer fra Rousseaus forestilling om Den edle villmannen. Eystein Halle har i Minerva skrevet godt om denne misoppfatningen:

Den naturalistiske feilslutning er, enkelt uttrykt, troen på at det vi kan observere i naturen også er det eneste ”riktige.” Siden naturen er amoralsk, leder denne feilslutningen i sin ytterste konsekvens til avvisning av all menneskelig moral. Den moralistiske feilslutning er den motsatte ytterlighet, og forholder seg nærmest speilsymmetrisk til den første feilslutningen. Den moralistiske feilslutning gjør gjeldende at det vi oppfatter som moralsk riktig også er det naturlige. Av dette følger at mennesket er godt av natur – og med dette gjerne et relativt positivt syn på samfunnets og menneskets muligheter.

 

Men her er det grunn til å være på vakt og ikke forville seg inn i biologiens og genetikkens minefelt: Diskusjonen om kultur vs. natur, med Harald Eias Hjernevask i minne. Det er liten tvil om at sosiale relasjoner i overveldende grad er basert på læring. Et slikt syn er allikevel kompatibelt med tanken om at det også finnes grenser for menneskets formbarhet. Vi er ikke determinert til å leve som dyr, selv om vi også er dyr. Men vårt dyriske utgangspunkt setter begrensinger for hvor formfullendt vi kan bli, uansett hva en bestemt politisk ideologi forkynner.

Marxistene rendyrket den menneskelige ingeniørkunsten for å tilpasse menneskeslekten til den ideologiske doktrinen. Det var et prosjekt som måtte gå galt. Kommunismen er altså, ifølge Benson og Stangrom, dømt til å mislykkes, til en eksistens i premiss-limbo, mellom teori og diktatur, uten mulighet til å nå det endelige mål. Frank Zappa sa det samme, men i en langt mindre snusfornuftig formulering: ”Communism doesen’t work because people like to own stuff.”

Det gjenstår et grunnleggende filosofisk spørsmål: Kan en idé eller et prinsipp være god uavhengig av den fysiske virkeligheten?  Tanken om absolutt frihet er et eksempel på noe mange mener er en god ide, om enn ikke så fornuftsbasert. Frihet står for noe godt for de aller fleste av oss, uten at vi reflekter så mye over semantikk. Frihet er av det gode – apriori altså. De legendariske svenske filmskaperne Hasse og Tage lagde for eksempel en veldig morsom film på 1970-tallet som het ”Slipp fångarna fri, det är vår”, hvor fangene ble fremstilt som smårampete snille gutter som ville ut og lukte på blomstene, i en kardemommeverden som var typisk for 70-tallets naive sosialrealisme.  Noen idealister som tror på total frihet vil insistere på at total frihet er et gode fordi det er rettferdig som overbyggende prinsipp. Hvordan folk benytter seg av denne friheten får være opp til den enkelte. Andre vil insistere på at mennesket er grunnleggende altruistisk, at når vi settes fri, vil vi oppføre oss anstendig og solidarisk mot hverandre. Andre mener at den rette veien til absolutt frihet er en periode med diktatur for å kunne legge til rette de materielle betingelsene som er nødvendig for å frigjøre mennesket. Det er lite empirisk belegg som kan understøtte slike visjoner.

William Golding skrev en av de sterkeste advarslene mot naiv idealisme i boken Fluenes herre. Her strander en skoleklasse på en øde øy hvor de raskt forfaller til tribalisme og vold, de sterkeste tar makt på bekostning av de svake. Det finnes ingen kontroll eller autoritet som kan forhindre at barbariet vinner over sivilisasjonen: Mennesket er destruktivt, mener Golding. Fluenes herre bringer tankene til Hobbes, at menneskenaturen er ond, og at sivilisasjonens primære oppgave er å begrense skadevirkningene av den menneskelige natur. Det er jo en negativ tanke, en form for misantropi, vil mange foreslå intuitivt.I utopier finner vi forestillinger om nye mennesker i den beste av alle verdener. Som motsetning skildrer dystopien marerittet. Drøm og mareritt altså, som i praksis synergerer for den kyniske betrakteren.  

 

1 liker  
Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Sondre Bjørdal, konstituert religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Amerikansk naivitet

Publisert over 4 år siden
Bård Larsen. Gå til den siterte teksten.
Hvorfor oppsto ikke noe som tilsvarer Jakobinerterroren ― bølgen av terror som skyldte over Frankrike etter revolusjonen i 1789 ― under den amerikanske revolusjonen? Den amerikanske revolusjonen og grunnlovsarbeidet var som kjent bygget på helt andre tradisjoner fra opplysningsfilosofien, ofte assosiert med Thomas Hobbes og behovet for Rule of Law for å begrense skadevirkningene av menneskenaturen og skape en viss orden i det lovløse og vigilantiske kaoset som hadde oppstått i den nye innflytterstaten (et kaos som vi får et rystende møte med i Cormac McCarthys Blodmeridianen). Amerikansk politikk har som følge av dette alltid vært tuftet på individualisme og en begrenset stat, det vi dag kan kjenne igjen som den amerikanske skepsisen mot Big Government.

Kjære deg Larsen. Forklaringen på det er enkel, USA startet med blanke ark, hadde ingen føydalisme, stavnsbånd, eller statsreligion, var tynt befolket med store avstander. Der eksisterte i liten grad hva både du og jeg en gang kalte en overklasse, noe aristokrati av adel og geistlighet , bortsett fra sørstats-aristokratene, men disse var som oftest av ringe byrd og deres aristokrati som oftest en heller dårlig etterligning av Europas, og oppgjøret med disse kom først i tiden 1861 til 1865. Slik sett så eksisterte USA på et kompromiss fra 1776 til 1861. Og nå er jo USA i realiteten tuftet på Lockes tenkning i "ren tapning", tolket av Thomas Jefferson og nedfelt i Uavhengighetserklæringen. Ikke uten grunn at Jefferson presiserte at USA ikke burde ha noen statsreligion, det var i Lockes ånd. Men USA var med sitt fravær av verdslig og geistlig aristokrati unntaket, de behøvde ingen jacobinsk fase, men Frankrike trengte det i aller høyeste grad, like så har Midtøstens nasjoner i dag et skrikende behov for jacobinismen som kan feie vekk teokratiets slagg, og fremme modernitet og fremgang, og det om nødvendig "på bajonettene" ! Og nettopp denne forskjellen mellom USA og Europa, og resten av verden er det som manifesteres i amerikanernes naivitet ( de tror alle har samme historiske grunnlag som dem selv), i troen på at man kan innføre demokrati over natten i stater som måtte befinne seg i "Middelalderen", denne naiviteten kan knyttes til amerikanernes svermerier for "Manifest Destiny", som målbærer en nærmest barnslig naivitet som bidrar til idiotpolitikk som å støtte salafister og det muslismke brorskap. Således er amerikansk politikk en dirkete trussel mot Europas sikkerhet. Og igjen, du og dine menigsfeller kan akke dere "til helvete fryser til is", men hva Midtøsten trenger er en jacobinsk fase . USAs politikk er defor å anse som dirkete destruktiv, både for midtøstens folk på sikt, ved at den hemmer modernitet og bidrar til å bevare forgangen mentalitet, og for Europas del med at man stilles overfor en stadig mer aggressiv islamisme, for det meste med sunni-muslimsk opphav, og sunniene har jo blitt yaneenes nye kjeldegger,og der man ikke ser seg i stad til å få bukt med problemet islamisme på en adekvat måte,grunnet nettopp de "ideologiske lenker" man er lagt i av en amerikansk-liberal tradisjon. Skjønt Locke var av en annen mening. Han mente at man ikke kunne akseptere retninger som i seg selv utgjorde en trussel mot flertallets verdier og samvittighetsfrihet. Slik sett så blir vår tids liberale tenkning et vrengebilde av Locke, ja man møter faktisk den liberale "Leviathan", det liberale tyrrani. Slik sett har moderne liberalitet utviklet seg mer i retning av Hobbes enn av Locke.

Svar
Kommentar #2

Bård Larsen

30 innlegg  40 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Bortsett fra at du er i overkant skarp er det mye interessant i svaret ditt Aarsund!

1 liker  
Svar
Kommentar #3

Jarl Hanni Afsar

47 innlegg  2196 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Når jeg leser Larsen's innlegg skjønner jeg bedre hvorfor jeg er misantrop.

Gud jeg hater meg selv og menneskeheten. Håper jordkloden en sørgelig tåkefull dag eksploderer - til det beste for menneskeheten.

Svar
Kommentar #4

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Hva mente Locke

Publisert over 4 år siden
Bård Larsen. Gå til den siterte teksten.
Bortsett fra at du er i overkant skarp er det mye interessant i svaret ditt Aarsund!

Nå har jeg for vane å anvende en skarp retorikk, det er ikke noe fornærmende i det, det er bare min måte å agrumentere på. Hva du sier om det at mennesket kan formes så ligger det også hos Locke en delvis indikasjon på nettopp det, om enn ikke så fremtedende som hos Hobbes. Men også Locke sier at mennesket går ut av naturtilstanden for å få et liv som gir trygghet for; liv , frihet og eiendom. For Locke er jo så klart alle tre begreper eiendom, man eier sin frihet sitt liv og sin eiendom nettopp for di de er en del av menneskets naturlige vesen. Men like fullt så innebærer overgangen til sivilisasjon, til fellesskap, underkastelse under lover (selv om disse bygger på konsensus) en forming av mennesket sett på bakgrunn av dets eksistens i naturtilstanden. Men her møter man så klart i så fall en motsigelse hos Locke. Hvis man går fra Second Treatise til Letter Consering Toleration, der han forkaster Proast og Augustins synspunkt (Augustins andre og siste) om at mennesket kan tvinges eller formes til den rette tro. Med andre ord man er tilbake til begrepet tolkning, og hva mente egentlig Locke ?

Svar
Kommentar #5

Bård Larsen

30 innlegg  40 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Motsigelsen i Locke beskriver jeg jo, om enn ikke presist nok. Hobbes oppfatter jeg i den retning at han ikke trodde så mye på å forme mennesket, som å temme det.

Svar
Kommentar #6

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Joda

Publisert over 4 år siden
Bård Larsen. Gå til den siterte teksten.
Motsigelsen i Locke beskriver jeg jo, om enn ikke presist nok. Hobbes oppfatter jeg i den retning at han ikke trodde så mye på å forme mennesket, som å temme det.

Det er vel riktig det, for Hobbes er mennesket dyrisk, fullt og helt drevet av sine drifter/pasjoner. Så "Leviathan" er ganske riktig oppskriften på å temme mennesket. Men i den moderne liberalismen ligger det også et ønske om å tvinge mennesket til liberalitet, eller hva moderne liberalere opopfatter som liberalitet og liberale verdier,og om det ikke nytter så å temme det til lydighet. For moderne liberalitet er slik jeg ser det knapt preget av Mills ønske om mangfold, men heller faktisk mer i retning av Roussau, der det liberale skal gjøre til den allmene vilje.

Svar
Kommentar #7

Bård Larsen

30 innlegg  40 kommentarer

Publisert over 4 år siden

For å sitere et amerikansk munnhell: You're barking up the wrong tree. For jeg er ingen utpreget liberalist. ;-)

1 liker  
Svar
Kommentar #8

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Neivel

Publisert over 4 år siden
Bård Larsen. Gå til den siterte teksten.
For å sitere et amerikansk munnhell: You're barking up the wrong tree. For jeg er ingen utpreget liberalist. ;-)

Det kan jeg knapt si noe om, hvordan du velger å definere deg selv er opp til deg.

Svar
Kommentar #9

Bård Larsen

30 innlegg  40 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Ikke vær beskjeden nå.

Svar
Kommentar #10

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Jeg er beskjeden

Publisert over 4 år siden
Bård Larsen. Gå til den siterte teksten.
Ikke vær beskjeden nå.

Du ser jeg er vanlig vis et beskjedent menneske :)

Svar
Kommentar #11

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4122 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Bård Larsen. Gå til den siterte teksten.
Steven Pinker skrev i boken What Scientists Think at vold er et universelt menneskelig fenomen:

Den finnes i alle kulturer. I motsetning til hva mange intellektuelle tror, viser de mest omfattende etnografiske studier at de høyeste forekomster av vold var å finne i pre-statlige, forhistoriske samfunn. Forekomsten av drap og død ved krigføring i slike samfunn er, i variable tall, høyere enn i det moderne vesten. Selv i vestlige samfunn viser det seg at mennesker har voldelige fantasier om mennesker de ikke liker, selv om de aller fleste av oss aldri setter slike fantasier ut i livet. Vold opptrer tidlig i et barns liv – de fleste toåringer sparker, biter og klorer … I sum antyder dette for oss at voldelige impulser er del av vår natur. En impuls som er til stede hos de fleste mennesker og en impuls vi også virkeliggjør med letthet.

Kort oppsummert; mennesket er ikke perfekt, og fornuften kan ha sine begrensninger. Pinker har uttalt at troen på spontan menneskelig kooperasjon og det endelige fravær av vold er en utopi som stammer fra Rousseaus forestilling om Den edle villmannen. Eystein Halle har i Minerva skrevet godt om denne misoppfatningen:

Den naturalistiske feilslutning er, enkelt uttrykt, troen på at det vi kan observere i naturen også er det eneste "riktige." Siden naturen er amoralsk, leder denne feilslutningen i sin ytterste konsekvens til avvisning av all menneskelig moral. Den moralistiske feilslutning er den motsatte ytterlighet, og forholder seg nærmest speilsymmetrisk til den første feilslutningen. Den moralistiske feilslutning gjør gjeldende at det vi oppfatter som moralsk riktig også er det naturlige. Av dette følger at mennesket er godt av natur – og med dette gjerne et relativt positivt syn på samfunnets og menneskets muligheter.

Kan du gi meg en lenke til denne boken? Er ikke kjent med at Pinker har skrevet en bok med denne tittelen.

Svar
Kommentar #12

Ole Jørgen Anfindsen

168 innlegg  2038 kommentarer

Larsen og Pinker

Publisert over 4 år siden

Nok et velskrevet og interessant innlegg av Larsen! Den av Pinkers bøker som er mest aktuell ifm denne artikkelen, må vel være The Blank Slate (som altså er engelsk for tabula rasa). Se omtale f.eks. på Wikipedia eller Amazon.

Svar
Kommentar #13

Arild Kvangarsnes

2 innlegg  4122 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Ole Jørgen Anfindsen. Gå til den siterte teksten.
Nok et velskrevet og interessant innlegg av Larsen! Den av Pinkers bøker som er mest aktuell ifm denne artikkelen, må vel være The Blank Slate (som altså er engelsk for tabula rasa). Se omtale f.eks. på Wikipedia eller Amazon.

Ja, sikkert - trodde jeg hadde lest alle bøkene hans, men ble litt i tvil.

Svar
Kommentar #14

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Læring hvor?

Publisert over 4 år siden
Bård Larsen. Gå til den siterte teksten.
Det er liten tvil om at sosiale relasjoner i overveldende grad er basert på læring.

Pr i dag lærer skolen introverte barn å bli ekstroverte. Og det går på helsa løs for de introverte. Barnevernet stjeler barn fra familier og gir barna flere ganger dårligere prognoser.

Sosialisering uten et reelt antropologisk utgangspunkt, eller uten å ta hensyn til evolusjonspsykologiens syn, eller uten å forholde seg til hvordan mennesket grunnleggende har sosialisert i hele historien, fungerer ikke.

Miljødeterminismen lever i beste velgående og finansieres med milliarder av årlige skattekroner bare i Norge.

1 liker  
Svar
Kommentar #15

Kjell Aarsund

101 innlegg  5507 kommentarer

Joda du søker Utopia

Publisert over 4 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Barnevernet stjeler barn fra familier og gir barna flere ganger dårligere prognoser.

Ja du befinner deg vel mildt sagt i en utopisk posisjon. Vi har ikke for mye barnevern, vi har tvert imot for lite. Og barevernet handler ikke for mye, men tvert imot for lite, foreldrenes interesser settes i for stor grad fremfor barnets.

Svar
Kommentar #16

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Babbel

Publisert over 4 år siden

Forsøk med litt empiri, signifikant forskning eller statistikk eller falsifiserte teorier.

Det er ikke slik at vi mennesker bare kan avgjøre virkligheten på gruppenivå eller forutsi komplekse problemstillinger i hodene. Det er når det settes makt bak manglende forståelse at det gjerne går så galt.

Egentlig er det trist at politisk korrekt vås skal skal settes like høyt hos deg som de mengdene av kunnskap du har.

1 liker  
Svar
Kommentar #17

Kirsten Schei

17 innlegg  1008 kommentarer

Tiltredes.

Publisert over 4 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.
Det er når det settes makt bak manglende forståelse at det gjerne går så galt.

Dette må vel være en av de aller største infeksjoner i landet vårt. Det går ikke bare litt galt, men veldig galt. Av samme årsak går det derfor bestandig galt når en stat iverksetter for stort apparat av byråkrater og andre forståsegpåere som tar ut sine mangler på jobben i stillingsvernets navn. 

Det finnes enkelt nok ikke mange nok mennesker med kunnskap, IQ og innsikt nok til å ha slik makt en byråkrat eller barnehagetante ( mao Off. ansatt) i Norge har pr. i dag.

Skadevirkingene av kombinasjonen f.eks makt og lav IQ er så enorme at det er rimeligst å ha disse på ledighetstrygd og sågar anskaffe klolrebrett (til de som måtte ha behov for det som substitut til yrket), enn å la dem fortsette sin ugangn med lønn fra oss/staten.

Det ville gjøre underverker for folkehelse, sykelønnsutbetalinger, helseforetak, NAV og annen trygde/hjelpe kotnader.

Det spiller således liten rolle hvilken politiske retning man søker om man ikke har dette grunnleggende på plass: makt kan man kun utruste de med kunnskap ,innsikt, IQ, forståelse og samvittighet nok til å forvalte den til beste for landet og hvert enkelt menneske.

Å sette makt bak uforstand vil kun lede til sikker undergang.

Mvh Kirsten Schei

1 liker  
Svar
Kommentar #18

Harald Korneliussen

25 innlegg  672 kommentarer

Idehistorie

Publisert over 4 år siden

Denne formen for idehistorie har jeg sett så alt for mye av i det siste, i form av output fra konservative tankesmier (om de kan kalles konservative, om det kan kalles tanker). Når du begynner å trekke inn Thukydides tenker jeg bare nei, nei.  Jeg vil ikke høre dette på norsk, jeg har hørt det mer enn nok på engelsk allerede. Skulle ønske hun der hedenske gudinnen (Minerva) var død og begravet.

Nei, ikke alle folkemord har vært idealistisk betinget av noe motiv om å redde menneskeheten. De du betegner konservative, pessimistiske eller kyniske har også ofte vært utopiske og revolusjonære på sin måte - gjerne da at alle spor av den skadelige ideologien måtte utslettes med alle midler. 

Den amerikanske revolusjonen var ikke bygget på grunnleggende annet tankegods, som tankesmie-idehistorikere gjerne vil ha oss til å tro. Edmund Burke - et konservativt ikon, som ofte trekkes frem av dem som ønsker å slå et slag for en "moderat" politisk tradisjon - advarte mot at enhver grunnlov basert på menneskets såkalte grunnleggende rettigheter ville åpne en Pandoras eske (oversatt fra Minervaspråk: Slippe helvete løs). 

Og med den godeste Burke var det heller ikke noe i veien med "viljen til voldsbruk" selv om han hadde lavere ambisjoner på menneskehetens vegne. Han mente at den franske revolusjon måtte slås ned på med alle midler. Også slavenes revolusjon i Haiti mente han måtte slås hardt ned på - selv om han var mot slaveriet. 

Til dem som søker en eller annen "blå tråd" i historien som de kan støtte seg til, en tradisjon av fornuftige, moderate, rimelige, konservative folk som hadde mest rett til sist, sier jeg bare takk og farvel. Den finnes ikke, og det vet de godt. 

Svar
Kommentar #19

Lukas F. Olsnes-Lea

12 innlegg  150 kommentarer

Utopia og Løgnen

Publisert 6 måneder siden

Utopia er godt innenfor rekkevidde ved juridisk drap på løgnen ved løgndetektorer, 5 metoder +++, brukt av diverse instanser som politiet, Spesialenheten for p.s., PST, etterretningen, ved ansettelser i viktige stillinger osv.

Se mer om f.eks. AVATAR her: https://phys.org/news/2016-12-lie-detecting-kiosk-future.html og generelt her: https://whatiswritten777.blogspot.no/2015/07/the-lie-detectors-improved-police-work.html.

Svar
Kommentar #20

Arne D. Danielsen

308 innlegg  5633 kommentarer

Naturgitt og evig krenkelse

Publisert 6 måneder siden
Bård Larsen. Gå til den siterte teksten.
Hvis mennesker oppfører seg dårlig, for eksempel ved å skade hverandre, er det på grunn av ødelagte sosiale relasjoner eller på grunn av sammenbrudd i samfunnets normative struktur. Destruktiv adferd skyldes altså ikke at mennesker har gitte disposisjoner fra naturens side, som for eksempel aggresjon eller eietrang – eller fri vilje. Enkelte progressive mener derfor at mennesker en gang i fremtiden kan leve i total harmoni med hverandre: Hvis du skaper et harmonisk samfunn, får du en harmonisk menneskehet.

I det siterte beskrives den utopien som ligger til grunn for all verdens av dagens krenkelse og medfølgende hysteri.

Selv lander jeg nok på Hobbes: «... at menneskenaturen er ond, og at sivilisasjonens primære oppgave er å begrense skadevirkningene av den menneskelige natur». Denne beskrivelsen av menneskenaturen er for øvrig også bibelsk – det om at vi alle er syndere.

Ser at denne posteringen er noen år gammel – og som redaksjonen nå har valgt å re-publisere. Det er forståelig. Den er naturligvis tidløs.

Er vant til å lese Bård sine skrifter om andre og mer timelige emner – om dagens samfunnsmessige trivialiteter. Her altså et annet tema, men som definitivt kan være like spennende, og ikke minst er det gyselig aktuelt. Alt sammen peker jo fram mot nåtidens kvaler og strabaser.

1 liker  
Svar

Siste innlegg

Tjene Gud og mammon
av
Vårt Land
rundt 3 timer siden / 781 visninger
0 kommentarer
Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 13 timer siden / 556 visninger
22 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 13 timer siden / 233 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 13 timer siden / 1009 visninger
6 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 13 timer siden / 744 visninger
1 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 22 timer siden / 640 visninger
2 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Tjene Gud og mammon
av
Vårt Land
rundt 3 timer siden / 781 visninger
0 kommentarer
Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 13 timer siden / 556 visninger
22 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 13 timer siden / 233 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 13 timer siden / 1009 visninger
6 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 13 timer siden / 744 visninger
1 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 22 timer siden / 640 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Digitale disipler
16 minutter siden / 183 visninger
Roald Øye kommenterte på
Oslo-avtalen er død; leve Oslo-prosessen
33 minutter siden / 1107 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Digitale disipler
rundt 1 time siden / 183 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 556 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 556 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 556 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 556 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 556 visninger
Trond Bollerud kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Trond Bollerud kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 4 timer siden / 2526 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 5 timer siden / 556 visninger
Les flere