Verdidebatt

Gud og vitenskapen - hva kan vi lære av reaksjonene?

Det er interessant å se på reaksjonene på TV-serien om Gud og vitenskapen. Er det så sikkert at de er mer balanserte enn noen oppfatter at programserien er? Er det mindre farlig med skjevheter hvis et program fremmer mine egne synspunkter?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det har ikke manglet reaksjonene fra ateister på TV-serien Gud og vitskapen på NRK2 de seneste ukene. Blant dem jeg ser oftest er at serien er ubalansert og upresis (se også en bloggartikkel om noe av dette her).

Og, ja, det tilhører formatet. Slik har det vært i TV-programmer i alle år, enten de handler om naturvitenskap eller om religion, eller begge deler. Målet er oftere å få seere enn å drive undervisning på universitetsnivå eller å gi balansert taletid til kompetente stemmer for og mot.

Programmet hadde likevel tjent på å holde unna flere, både av ateister og andre. Selv om folk som Christopher Hitchens og Richard Dawkins alltid skaper engasjement, er det ikke opplagt at de har så mye å bidra med innen kosmologi eller fagfilosofi. Det er også underlig at man tar med kristne som f.eks. hevder at rekkefølgen i Første Mosebok passer perfekt med evolusjonshistorien.

Men så er det ikke sikkert at det er stor grunn til å være enig i kritikken om at skaperen man snakket om opplagt er identisk med den Gud jøder, kristne og muslimer beskriver. I den type seriøse debatter som flere av de involverte i programmet er godt kjent med (som Paul Davies), tas dette aldri for gitt. Diskuterer man kosmologiske argumenter og designargumenter, kan man ikke komme lenger enn at hvis universet (eller alt det fysiske i et multivers) har en forklaring, er det en bevisst eksistens utenfor tid og rom og som ikke selv trenger noen forklaringer eller grunner for å eksistere.

Logikken er kort sagt at enten har universet en tilstrekkelig forklaring, og da finnes Gud som den ytterste forklaring, eller så finnes ikke Gud og da har ikke universet noen tilstrekkelig forklaring - det bare finnes.

Hvorvidt dette er en jødisk-kristen Gud er dermed ikke gitt av slike argumenter. Men på den annen side taler altså en eventuelt slik bevissthet ikke i mot tanken om Gud.

Det er uansett en spennende og viktig diskusjon hvordan vi kan og bør tolke virkeligheten ut fra forhold som Big Bang, fininnstilling, naturlover, evolusjon og hjerneforskning som kommer i neste program.

Siden jeg har skrevet og kommentert mye om dette en stund (som i boken Eksisterer Gud?), skal jeg likevel la den delen av debatten ligge nå. I stedet er det altså interessant å se at en del reagerer ganske sterkt på det man oppfatter som skjevheter og upresise vitenskapelige beskrivelser.

Ikke fordi det mangler dette, men fordi det ikke er noe nytt, fra noen side av samtalen om Gud og vitenskapen - eller fra samtalen om samtalen, slik denne har vært fremstilt i mange TV-programmer.

Antagelig viser det hvor lett vi reagerer når vi opplever skjevheter og ubalanser som ikke går i favør av egne standpunkter. For det har vært mer enn nok å reagere på i NRK-viste serier i mange tiår, både før og etter Kosmos som astronomen og sekulærhumanisten Carl Sagan laget i 1980.

Vi ser ikke mindre av det i nyere programmer som Root of Evil? (Richard Dawkins, 2007) og God and the Scientists (Colin Blakemore, 2011).

Men så vidt meg bekjent har få om noen ateister reagert på opplagte skjevheter og pussig valg av motrøster (i den grad det i det hele tatt er noen), for ikke å si alle feil og fordommer om historien, om tenkere, om vitenskapelige og naturfilosofiske tradisjoner.

Få ateister har kritisert NRK eller andre for påstander som at kirken nærmest gjennomgående bekjempet vitenskapen (for Sagan er middelalderen dermed "tusen års tomrom"), at den i middelalderen mente jorden var flat og forfulgte alle som mente noe annet, at de kristne i sin kamp mot kunnskapen ødela antikkens store bibliotek i Alexandria, at evolusjon gjør gudstro irrasjonelt og så videre.

Så kommer altså en kort programserie som et stykke på vei er en reaksjon på nettopp slike skjevfremstillinger. I stedet for en monolog fra en ateist, deler man synspunkter fra mange hold. Dessverre ikke med like god kvalitetssikring hele veien, men et program som altså velger noe annet enn forkynnelse og klare konklusjoner, til tross for at programskaperne har et erklært ståsted.

Nå er det selvsagt en litt fjollete metadebatt å se på hvem som har reagert mest på hvilke programmer og hvorfor gjennom årtiene. Men flere av oss kan nok tenke over hvorfor vi reagerer mer på noen programmer enn andre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt