Vennesex på biskopenes bord

Marianne, en tidligere kateket på rundt 30 år, fikser ikke «tosomhet og tradisjonelle kjernefamiliegreier». Hun får dekket sitt behov for nærhet og sex hos «noen mannlige venner i omtrent samme situasjon».

– Selv vil jeg gjerne ha klar beskjed om det er greit at vi som er single også har et sexliv, så lenge ting foregår i ærlighet, sier hun til Vårt Land.

Hun peker på at kirken de senere årene har endret holdning til homofilt samliv – men hva med henne? Hun opplever at hun ikke passer inn. «Er det noen der ute som vil gi meg noe støtte? Eller er det bare homofile som skal godtas?» lurer hun.

Skråplan. Marianne spør fordi Karsten Isachsen nylig gikk ut og erklærte at de homofile «har vunnet kampen» mens «kirken har tapt». «De homoseksuelle kan fra nå av være seg selv, de behøver ikke å forandre seg. Men kirken må nå forandre seg (...)»

I høst ble det kjent at åtte av tolv biskoper i Den norske kirke vil at homofile skal få gifte seg i kirken. Selv om de har fått mye kjeft for å foreslå et kompromiss – forbønnsliturgi i stedet for ekteskapsliturgi – har de bidratt til å endre kirkens image i samlivsspørsmål og derfor fått ros fra mange hold.

Kanskje tenkte de at samlivsdebatten kan legges død bare man får ro rundt homofilispørsmålet. Eller så forsto de innerst inne at skråplanet fanger: Når man først har sagt ja til én ting, er det vanskelig å si nei til noe som ligner.

«Hva var det jeg sa?» Selvsagt vil de si at forpliktende samliv i likeverd og respekt er kvalitativt annerledes enn utveksling av sex som vennetjeneste. Samtidig er Mariannes skildring av eget seksualliv full av signalord som alle liker: åpenhet, ærlighet, nærhet. «Og ingen blir skadet. Kors på halsen», insisterer hun. Skal da en biskop komme her og si at hun lever på en måte som gjør Gud trist?

Såkalt konservative kristne har i mange år advart mot å tro at aksept av homofilt samliv vil være endestasjonen for det kirkelige samlivstoget. Utfordringen fra «Marianne» har potensial til å utløse et unisont «Hva var det jeg sa?» fra store deler av Kristen-Norge.

Mange i køen. Mange vil gå så langt som til å si at de biskopene som har fulgt tidsånden og gjort seg populære ved si ja til homofilt samliv, får som fortjent ved at forventningene om anerkjennelse fra andre hold har økt.

Et slikt utsagn tar ikke biskopene og deres integritet som kristne og teologer på alvor, men én ting står fast og vil sette sitt preg på kirkelige debatten i overskuelig fremtid: Køen av mennesker som krever godkjent-stempel på sitt seksualliv, består av flere enn de homofile.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 15. JANUAR 2014

Les Mariannes debattinnlegg i Vårt Land

[ Les Mariannes vennesex-utfordring til kirkelederne – og se hva biskopen svarer. ]

[ Les Karsten Isachsens innlegg her. ]