Verdidebatt

Observetører på skolegudstjenester m.m.

På videregående, eller senere i akademiske studier ved universiteter og høyskole er observatørrollen ett nyttig verktøy i studiene. Nermest uavhengig av fagkrets. Det kunne være greit at man tok denne rollen i bruk også i grunnskolen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dermed blir det svært uforståelig den massive kritikken som rettes mot skolegudstjenester i barne og ungdomskole. Grunnskolen skal jo nettopp gi elevene ett grunnlag for videre studier og yrkesvalg, samt ikke minst et kunnskapsnivå som gjør dem til "gode samfunnsborgere".

Uavhengig av livssyn forventes en god akademisk kunnskap om kristendommen for å forstå norsk literaturhistorie, og norsk kongesaga og øvrig historie fra 1030 og fram til nå. Det trengs for å forstå framveksten av skule og helsesystemet, og det menneskesyn som vårt samfunn og velferdstat ble utformet på.

RLE faget skal også gi ett troverdig inntrykk av religionene, både Kristendommen og de andre, slik at barna, også de som ikke selv deler troen, kan vise forståelse for hvorfor noen tror, hvordan dette kan gi mening og livsgrunnlag. Man skal kunne respektere andre.

RLE faget skal likevel ikke være forkynnende. Noe Kristendomsfaget og senere KRL pr. lov ikke har vært siden 1960.

Men jeg mener en skolegudstjeneste, (spesielt i forbindelse med store høytider som hele samfunnet deler, også de som ikke deler troen) er et viktig virkemiddel for å gi den kunnskap som trengs.

Humanetiskforbund er uenig. Men jeg forstår ikke helt hvorfor. Så langt har jeg ikke hørt noen fra HEF kritisere den utbredte Lusia feiringen i barnehager og skoler. Selv om Lusia er en katolsk helgen og slik sett står for en religiøspåvirkning Norge formelt kvittet seg med på 1500tallet, men senere (heldighvis, i tråd med i dag selvfølgelige religionsfrihets tanker) godtok at fikk etablere seg paralelt med øvrige trosretninger.

Man kan få inntrykk av at Lucia er greit, fordi hun er Katolsk og dermed "bare kultur", mens alt som smaker av protestantisme er skummelt, av egentlig ukjent årsak.

De minste barna i barneskolen kan ikke forventes å innta en observatørrolle, og fult ut skille mellom observatør og deltaker. Men her kommer foreldreretten inn, og dersom skolegudstjenesten er frivillig og deltakelsen gjøres i samsvar med foreldrenes ønske så klarer jeg ikke å se noe som helst betenkeligheter.

For de eldste trinnene på barneskolen, og ikke minst ungdomskolen, bør det kunne forventes at barna selv kan forstå hva som ligger i en observatørrolle. At de dermed på eget intiativ kan avgjøre tilstedeværelse på skolegudstjenesten, og eventuelt en mere aktiv deltakelse enn det som ligger i å være observatør. Det er jo i denne alderen barna velger borgerlig, kirkelig eller ingen konfirmasjon. Da er de også gamle nok til selv å velge skolegudstjeneste eller ikke.

Når HEF fører sin aktive kamp mot skolegudstjenester, for å på generelt grunnlag rett og slett fjerne dem, er det derfor i mine øyne:

1) En kamp for å fjerne en viktig kulturformidling som er totalt nødvendig for å forstå vår historie.

2) Ett angrep på foreldreretten, i forhold til de yngdste barna.

3) Forakt for de eldste barna (ungdomskolealder) sin evne til å tenke selv og ta egen valg. Noe som burde framstå som inkonsekvent for HEF.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt