Olav Andreas Sæther

52

Observetører på skolegudstjenester m.m.

På videregående, eller senere i akademiske studier ved universiteter og høyskole er observatørrollen ett nyttig verktøy i studiene. Nermest uavhengig av fagkrets. Det kunne være greit at man tok denne rollen i bruk også i grunnskolen.

Publisert: 24. des 2010

Dermed blir det svært uforståelig den massive kritikken som rettes mot skolegudstjenester i barne og ungdomskole. Grunnskolen skal jo nettopp gi elevene ett grunnlag for videre studier og yrkesvalg, samt ikke minst et kunnskapsnivå som gjør dem til "gode samfunnsborgere".

Uavhengig av livssyn forventes en god akademisk kunnskap om kristendommen for å forstå norsk literaturhistorie, og norsk kongesaga og øvrig historie fra 1030 og fram til nå. Det trengs for å forstå framveksten av skule og helsesystemet, og det menneskesyn som vårt samfunn og velferdstat ble utformet på.

RLE faget skal også gi ett troverdig inntrykk av religionene, både Kristendommen og de andre, slik at barna, også de som ikke selv deler troen, kan vise forståelse for hvorfor noen tror, hvordan dette kan gi mening og livsgrunnlag. Man skal kunne respektere andre.

RLE faget skal likevel ikke være forkynnende. Noe Kristendomsfaget og senere KRL pr. lov ikke har vært siden 1960.

Men jeg mener en skolegudstjeneste, (spesielt i forbindelse med store høytider som hele samfunnet deler, også de som ikke deler troen) er et viktig virkemiddel for å gi den kunnskap som trengs.

Humanetiskforbund er uenig. Men jeg forstår ikke helt hvorfor. Så langt har jeg ikke hørt noen fra HEF kritisere den utbredte Lusia feiringen i barnehager og skoler. Selv om Lusia er en katolsk helgen og slik sett står for en religiøspåvirkning Norge formelt kvittet seg med på 1500tallet, men senere (heldighvis, i tråd med i dag selvfølgelige religionsfrihets tanker) godtok at fikk etablere seg paralelt med øvrige trosretninger.

Man kan få inntrykk av at Lucia er greit, fordi hun er Katolsk og dermed "bare kultur", mens alt som smaker av protestantisme er skummelt, av egentlig ukjent årsak.

De minste barna i barneskolen kan ikke forventes å innta en observatørrolle, og fult ut skille mellom observatør og deltaker. Men her kommer foreldreretten inn, og dersom skolegudstjenesten er frivillig og deltakelsen gjøres i samsvar med foreldrenes ønske så klarer jeg ikke å se noe som helst betenkeligheter.

For de eldste trinnene på barneskolen, og ikke minst ungdomskolen, bør det kunne forventes at barna selv kan forstå hva som ligger i en observatørrolle. At de dermed på eget intiativ kan avgjøre tilstedeværelse på skolegudstjenesten, og eventuelt en mere aktiv deltakelse enn det som ligger i å være observatør. Det er jo i denne alderen barna velger borgerlig, kirkelig eller ingen konfirmasjon. Da er de også gamle nok til selv å velge skolegudstjeneste eller ikke.

Når HEF fører sin aktive kamp mot skolegudstjenester, for å på generelt grunnlag rett og slett fjerne dem, er det derfor i mine øyne:

1) En kamp for å fjerne en viktig kulturformidling som er totalt nødvendig for å forstå vår historie.

2) Ett angrep på foreldreretten, i forhold til de yngdste barna.

3) Forakt for de eldste barna (ungdomskolealder) sin evne til å tenke selv og ta egen valg. Noe som burde framstå som inkonsekvent for HEF.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden

Jeg er enig i at kristendom er en del av det Norske samfunn som den oppvoksende generasjon må lære om. Det er helt klart at kristendom, i likhet med andre kilder, har påvirket Norge og den Norske befolkning.

Det vi er uenig om er at det skal bety forkynnelse av en kristen prest. En prest som forteller og Guds godhet, og den snille Jesus.

Kristendom med alt den har betydd på Godt & Ondt, er best presentert i historiefaget og samfunnsfaget. Der kan det komme frem hvordan noen kristne ble pietister og hvorfor, hvordan kristendom ble innført med makt, hvordan kristendom har ført til Frelsesarmeen og hets mot homofile. Hvordan den har ført til krig og fred.

En forkynnende seremoni som presenterer ett glansbilde av kristendommen handler ikke om å spre kultur eller forståelse, det handler om å spre sin tro med flere midler enn det staten skulle ha  til sin rådighet.

Om du vil at flere skal overvære seremonier så får dere faktisk lage de mer attraktive, og for min del så står kristendommen/Islam for noe jeg ikke kan akseptere. Motstanden mot homofili og homofilt samliv. Jeg ønsker ikke å bli presset til å oppsøke en institusjon som fremmer en slik tankegang, selv om jeg iblant oppsøker dem av eget initiativ på egne premisser.

Du ser ut til å tenke at å bli presset til å delta på seremonier vil fremme respekt og toleranse, jeg mener tvert imot. Det er en av de ting som for meg fremmer motstand og motmakt.

Jeg møter mange kristne mennesker, ville jeg tro, men de vurderer jeg som de individer de er. De ganger jeg har vært i kontakt med kristendommen så er det i forbindelse med dogmer som motstand mot homofili, fremming av tvang i forkynnelse, tanken om at en religion skal fremmes på min bekostning. Det har vært i forbindelse med forakt for de som er utenfor det gode selskap. Det er den kontekst jeg lever i når du fremmer din tanke om toleranse gjennom tvang.

Nei takk Olav, jeg har lært nok om kristendommen, det jeg trenger er å få lov til å bestemme over eget liv når det kommer til noe så vesentlig som tro. Historiedelen blir noe annet, tro handler om hvem jeg er ikke om hva jeg kan.

Kommentar #2

Olav Andreas Sæther

52 innlegg  188 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Du ser ut til å tenke at å bli presset til å delta på seremonier vil fremme respekt

Og hvor har jeg skrevet det?

Nei. Jeg skriver tvert i mot at for de små barna er det foreldrene som skal bestemme. Og de eldre (ungdomskole) så skal de få velge selv.

Når et barn er gammel nok til å velge kirkelig, borgerlig eller ingen, konfirmasjon, så er det vitterligen gammel nok til å velge å gå på en skolegudstjeneste eller ikke.

For yngre barn bør mann anvende foreldreretten, slik den er nedfelt i internasjonale konvensjoner.

I tillegg mener jeg, at det å øve seg på å ha en observatørrolle, ikke en deltakerrolle, er sundt for alle som ønsker en høyere akademisk utdanning.

Jeg mener også det å observere utøvd religion, ikke bare å lese teoretisk kunnskap, er nødvendig for å få den nødvendige kunnskap for forståelse å respekt. Men at dette skal skje med press mener jeg ikke. Det vil jeg gjerne ha meg frabett å bli tillagt som mening.

En ren teoretisk kunnskap kan feil anvendt skape det motsatte av forståelse og respekt. Ved å observere så ser mann hvordan dette har betydning og mening for andre. Man deltar likevell ikke selv.

Men det er altså så utrolig vanskelig å få aksept for observasjoner som en pedagogisk virkemiddel.

Det virker som om Humanetikere er livredde for alt som kan påvirke igjennom sanser, med mindre en humanetiker selv har bevirket det.

På den måten aksepterer de altså ikke andres evner til å SELV frivillig observere og bearbede det de ser. Stikk i strid med hva de selv hevder. Respekten for individet står ikke særlig høyt hos de mange debattivrige humanister.

En 15 åring er altså moden nok til å gå alene på 15 års grense film, motta og bedømme og bearbeide alle sanseinntrykk det gir. Moden nok til å velge borgerlig konfirmasjon etter å ha lest materiell fra HEF. Men ikke moden nok til å innta en akademisk rolle og observere utøvd religion. DET er skummelt det.

La meg legge til at dette ikke gjelder bare Kristendom og skolegudstjenester for min del. Jeg mener at der de lokale forhold legger til rette for det, bør skoler besøke også moskeer og hinduisttempel etc. Og der bør også de kristne barna være med. Det handler om å observere, skape forståelse, og tilegne seg kunnskap. Hverken mer eller mindre.

Kommentar #3

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden

Selvsagt kan en ungdom selv velge å oppsøke religiøse tilstelninger. Det bør de ikke ha skolen til å gjøre. Hvis det skal gjøres i regi av skolen så skal det være nøytralt, og ikke med kristendommen som preferert religion. Eksempelvis ved at en selv kan velge hvem organisasjon man vil "observere", og at det ikke går ut over en gruppe som får ett mindreverdig tilbud.

Du snakker fortsatt ikke om frivillighet, men om skoletvang. Frivillighet fordrer frivillige valg.

 

Hvis man drar innom flere religioner blir det mer akseptabelt fra min side, men det fordrer fortsatt at det er balanse. Slik det er nå så handler RLE i overvekt om kristendom, og andre trosretninger blir perifere i forhold. Gir man likt fokus så mister RLE sin funksjon, det kan erstattes av ett bedre etikkfag, mens religionens plass flyttes til historie og samfunnsfaget.

Kommentar #4

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Neppe enighet

Publisert nesten 10 år siden

Det er litt viktig å skille på de ulike begrepene Olav Andreas S. Et gudshusbesøk i regi av RLE faget er uproblematisk selv der det foregår forkynnelse. Det er alt regler på dette med observatørrolle med veiledning. Det er viktig at man ikke uteglemmer veiledningen ved slike gudshusbesøk og ikke bare overlater til de unge selv å danne seg bilde av det de observerer.

En skolegudstjeneste er også uproblematisk med de fritaksmuligheter man har i dag og så fremt skolene legger til rette for det regelverk som berører obligatorisk skole og fritaksordninger. Det er vel har man møter mest motstand hos oss som ikke tror på guder.

Vi ser at skolene langt på vei ikke følger regelverket når det blandt annet kommer til transport av elevene, god informasjon om gjennomføring og forberedelser av skolegudstjensten og ikke minst at alternativet til de som ikke skal være med på skolegudstjenesten bærer preg av venstrehåndsarbeid.

For det er ganske så uproblematisk å si nei til deltagelse ved en skolegudstjeneste. Det som ikke alltid er like uproblematisk er det som foregår i forkant, være seg innøving av sanger elevene skal fremføre eller små teatersnutter de skal fremføre. Her blir de foresatte ofte ikke informert og alle samles om disse forberedelsene enten de skal være med på skolegudstjenesten eller ikke.

Noen skoler velger også ha slike gudstjenester for familiene og legger da dette til etter skoletid. Noe som ytterligere gjør det vanskelig for oss som ikke frekventerer gudshus å ta stillign til hva som er rett å gjøre ovenfor våre barn. Stå på vårt eget livssyn og være prisnippfast eller å føye oss som piskede hunder for at de religiøse ikke skal kunne hevde at vi søker å avreligiøsitere dem, eller såre deres religiøse følelser.

Skolen og da særlig barneskolen er gjennomkristnet. Det klages fra kristne som har barn som stiller spørsmål om hvorfor man ikke gjør på skolen som man gjør hjemme. Så langt har jeg ikke møtt reflesksjon rundt det at vi som ikke er religiøse får de samme spørsmålene fra våre barn når alle de kristne tradisjonene gjennomføres på skolen.

Kristne teller ned dagene og ukene til Jul. De har sin advent og tenner lys hver søndag. Skolene er som kjent stengt på søndager så elevene får dobbelt opp med advent, de får søndagslytenningen hjemme og fredagen eller mandagen på skolen.

Så sper man på med Lucia som for de fleste av oss uten guder ikke har noe som helst forhold til. Kan hende en liten lysmesse og hva det nå skal være.

En lærer min datter hadde innførte bordbønn før elevene skulle spise maten sin. Jeg har ikke noe i mot at man er takknemmelig for at man har mat nok og ikke  sulter og det er ikke noe som helst galt i å takke for maten. Men i vårt hjem er det meg og min kjære som står for matinnkjøpet, det er ikke en gud som gjør dette. Takk bør i så måte rettes der takk fortjenes og denne læreren hadde ikke en gang spurt om det var hans gud som hadde kjøpt inn matpakken til min datter.

Når det kommer til å forstå stort sette det meste av vår historie så tror jeg ikke at god kjennskap til kristendommen spiller noen som helst rolle. For leser man historiebøker enten det er om literatur, skole eller samfunnsutvikling får man nok kjennskap til religionenes tanker og virke for ikke å snakke om deres påvirkning til historien.

Studerer man historie er det ikke nødvendig å studere religion først men man vil helt klart se at det ene flettes inn i det andre.

 

Kommentar #5

Karima Solberg

1 innlegg  24 kommentarer

Små observatører

Publisert nesten 10 år siden
Olav Andreas Sæther. Gå til den siterte teksten.

De minste barna i barneskolen kan ikke forventes å innta en observatørrolle, og fult ut skille mellom observatør og deltaker. Men her kommer foreldreretten inn, og dersom skolegudstjenesten er frivillig og deltakelsen gjøres i samsvar med foreldrenes ønske så klarer jeg ikke å se noe som helst betenkeligheter.

Barn av ulik tro kommer ofte i observatør rollen helt fra 1.klasse. Det er krevende for foreldre å ha et tilstrekkelig innsyn i skolens aktiviteter hele tiden for å sikre seg at deres barn bare er observatør. Du nevnte selv at forberedelser og innøvelser er arenaer der man vanskelig får tid til å kreve fritak. Her er man avhengig av en omtenksom lærer. Min sønn vet godt at han ikke skal feire Lucia og under innøvning til skoleavsluttningen fikk han ingen alternativ aktivitet, men ble bedt om å delta av lærere. Han selv fant da på å bare mime de sangene han ikke skulle synge.

Jeg synes det er unødvendig at små barn skal få et slikt ansvar og det er skolen som åpner opp for disse situasjonene. Til sammenligning har land som Syria og Egypt ingen religiøs praksis i skolen (unntatt koranlesning som kristne automatisk får fritak fra), men konsentrerer seg om kunnskap og overlater det religiøse og kulturelle til heimen.

Fritaksordningen ved skolegudstjenesten er forsåvidt grei nok, santa Lucia er verre siden det foregår på skolen og barna selv er utøverne og det legges opp til at allle skal delta. Når jeg søkte fritak fra Luciafeiring på Sinsen var jeg tydligvis den første for jeg ble kalt inn til rektor og sosiallærer. Andre holder barna sine hjemme eller lar det gå.

Å være observatør i en gudstjeneste kreves at man vet når man ikke skal delta og det er vanskelig for de fleste små barn. Når presten sier la oss be så skal de ikke be eller si amen, når de andre synger religiøse salmer skal de tie. Dette er komplisert også for en voksen. Muslimske barn skal også kunne klare å differensiere mellom bibelske og koranske historier som handler om felles profeter.

 Forskjellen på et kirkebesøk og et moskebesøk er at i kirken er det en innebygd forventning om at alle skal delta, mens i moskeen vil ledelsen alltid behandle studentene som rene observatører og gjester. Det blir aldri forventet at de skal delta i bønnen som i en felles bønn utført i kirken.

Derimot å være observatør på ungdomsskolen er mye lettere da man har kunnskap nok til å  skille mellom sin egen og andres tro og innta en observatør rolle.

Kommentar #6

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Karima Solberg. Gå til den siterte teksten.

Du nevnte selv at forberedelser og innøvelser er arenaer der man vanskelig får tid til å kreve fritak. Her er man avhengig av en omtenksom lærer. Min sønn vet godt at han ikke skal feire Lucia og under innøvning til skoleavsluttningen fikk han ingen alternativ aktivitet, men ble bedt om å delta av lærere. Han selv fant da på å bare mime de sangene han ikke skulle synge.

Det er noe vi er vant til. At man ikke blir respektert, men bedt om å delta likevel. Alternativt, at tilbudet blir en straff (sitte på gangen, gjøre mattelekser mens de andre synger og koser seg).

 

Det skader ingen å høre om Jesus.

 

Må si at når en prest skulle lese om Jesus fra Koranen så fikk vi se hvor mye "det skader ingen .." argumentet gikk, for da skulle enkelte melde seg ut av statskirken. Religion i skolen, skolegudstjeneste, det handler ikke om observasjon det handler om hegemoni og påvirkning.

 

Når det er sagt, Karima....

 

Ved enkelte skoler blir det bedt bordbønn for maten. En takker Gud for maten en spiser. Læreren leder an, så det er staten som da presenterer for barna at det finnes en Gud og vi må takke han for den maten vi får. Etter noen protester så slo kristne og muslimer seg sammen og  fant ut at det var helt ok å be for maten, så lenge en bad til Gud. Da kunne kristne tenke på sin Gud og Muslimer på sin Gud. Da var det helt ok, begge fikk sitt.

At ateister da måtte be til en gud de ikke tror på det brydde de seg ikke om, alt de brydde seg om var at de selv fikk det som de ville. Muslimer har ikke vært kjente for å kjempe for at religion ikke skal ha en plass i skolen. Jeg blir derfor overrasket over det bilde du presenterer.  Er ikke bildet langt mer nyansert enn som så?

Kommentar #7

Karima Solberg

1 innlegg  24 kommentarer

Religiøs praksis i skolen

Publisert nesten 10 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Jeg blir derfor overrasket over det bilde du presenterer.  Er ikke bildet langt mer nyansert enn som så?

Muslimer har ulike synspunkter på dette. Jeg personlig synes det skapes mange unødvendige problemer  ved å holde på en gammel, kristen, religiøs praksis i dagens flerkulturelle skole. Det er riktig at hovedfokuset de fleste steder er på kristendommen med unntak av noen Oslo skoler med et høyt antall muslimske elever.

Muslimene føler seg likevel trygge under den kristne paraply så lenge de sørger for å praktisere sin kristendom i det offentlige rom kan de heller ikke nekte muslimene å gjøre det samme. Faren med å ta vekk religionens plass i det offentlige rom er den motsatte ytterlighet der all religiøs praksis skyves inn i hjemmet og muslimer blir nektet å be i skoletiden eller å bruke hijab. Så det blir en balansegang å gå.

For å ta hensyn til alle skolens elever er det sikkert en del ting man kan tone ned og lærere må aldri  utnytte sin posisjon til å fremme personlige synspunkter, men alltid være varsom og vise respekt og følsomhet for alle elever på lik linje.

Om bordbønn, jeg spurte mine barn om de måtte be felles bordbønn i skolen i Syria og Egypt og svaret var nei. Man kan jo lære barn verdien av å be bordbønn for religiøse og så overlate til den enkelte om de ønsker å praktisere det. De som ivrer for bordbønn kan praktisere det alene eller i fellesskap hjemme. Men om en elev ønsker å be for seg selv inkludert salah i skoletiden skal han ikke nektes dette.

Kommentar #8

Olav Andreas Sæther

52 innlegg  188 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden

Neppe enig sier Lars Randby. Men jeg ser ikke så mye hos ham å være uenig i. De problemstillinger han nevner er det klart skolene må være beviste, og da uanset hvor eksursjon og besøk går.

Kommentar #9

Olav Andreas Sæther

52 innlegg  188 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Karima Solberg. Gå til den siterte teksten.

Å være observatør i en gudstjeneste kreves at man vet når man ikke skal delta og det er vanskelig for de fleste små barn. Når presten sier la oss be så skal de ikke be eller si amen, når de andre synger religiøse salmer skal de tie. Dette er komplisert også for en voksen. Muslimske barn skal også kunne klare å differensiere mellom bibelske og koranske historier som handler om felles profeter.

I Forhold til disse minste barna mener jeg fritak er bedre en observatørrollen. Når det gjelder å skille de forskjellige historier er det en situasjon alle barn likevel kommer borti. Og der er foreldrene de ansvarlige for å hjelpe barnet å skilne. Uavhengig om det er en kristen som skal forholde seg til islam, eller en muslim som skal forholde seg til kristne beskrivelser av Jesus. (Slike historier kommer man forøvrig også borti gjennom et nøytralt kunskskapsfag hvor alle religioner presenteres, ja det er sågar nesten et poeng at mann skal komme borti dem.)

Kommentar #10

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Sørgelig få

Publisert nesten 10 år siden
Olav Andreas Sæther. Gå til den siterte teksten.

Men jeg ser ikke så mye hos ham å være uenig i. De problemstillinger han nevner er det klart skolene må være beviste, og da uanset hvor eksursjon og besøk går.

Vi er nok i så måte sørgelig få Olav Andreas S. For skolene våre reflekterer bare det innbyggerne vil ha og det igjen dikterer skolens og politkernes holdninger.

Men det kan jo hende våre barn og deres barn igjen blir klokere og mer rause enn det vi er, om det blir noen klode for dem igjen å bo på da.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere