Røde kors sitt dialogtilbud for ungdom, som heter «Kors på halsen», opplever stor pågang fra stadig yngre innringere. Spørsmålene dreier seg i større grad om sex nå enn før, selv om snittalderen for innringerne har sunket fra 13 til 11 år, melder VG. Barn, både gutter og jenter i svært ung alder, stiller intrikate spørsmål om alt fra gruppesex til analsex. I artikkelen pekes det på flere faktorer som kan være årsak til den økte og usunne fikseringen. Her nevnes blant annet økt tilgjengelighet som et sentralt problem.
I den forbindelse er eksponering for porno høyaktuelt, spesielt når det treffer en målgruppe som er så til de grader mindreårige. Tweens-generasjonen vokser opp med porno tilgjengelig i alle kanaler; TV, internett, iPhone, blader, og en generelt ekstremt pornofisert kultur forøvrig. Her kan nevne musikkvideoer, sosiale medier (f.eks. deiligst.no), reklame, day-time TV og nettaviser (som daglig omtaler seksuelle ekstremiteter). Barn klarer i mindre grad enn voksne å skille mellom fantasi og virkelighet. Det de ser, blir norm. Det hjelper heller ikke at pornobransjens primære mål er å bryte ned alle grenser, noe sexolog Lene Pedersen også påpeker.
- I en tid med færre grenser havner mange i ytterkantene. Når ungdommene tenker at "andre sikkert har prøvd det", skaper det et større press om å være seksuelt utprøvende.
- Mange kan få psykiske problemer og problemer i forhold til sin egen seksualitet. Det gjør noe med selvfølelsen, supplerer urolog Raymond Pedersen.
Når man hører om kompissex som et utbredt fenomen, analsex som en forutsetning for å forbli kjærester og at munnsex og gruppesex representerer seksuelle barrierer som bør brytes i tidlige tenår, må vi forstå at tiden er inne for å handle. Som undersøkelsen til Nordisk ministerråd slo fast i 2005, aner vi ingenting om hva denne ekstreme eksponeringen og tilgjengeligheten av sex gjør med våre unge. Nå begynner vi å se fruktene av et grenseløst og etikkfritt samfunn hvor barna er oppdragere, og det er ikke pent.
Når vi i tillegg vet av undersøkelser at pornobruk og -avhengighet er like tilstedeværene i kirken som samfunnet ellers, så er det på tide å ta et aldri så lite selvransakende blikk på oss selv. På hvilke måter er vi med på å legitimere grensesprenging i den grad det gjenspeiles i artikkelen over. Åpenhet er første skritt, handling er andre. Nå er det på tide å få rensket opp!