Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Uteblitt innvandringspolitikk

Publisert: 24. jul 2009

Jon Michelet fikk ikke gehør fra noen politikere da han i 1987 sa at Norge burde ta imot en million innvandrere. Men om få år er det en realitet.

 Norge har hatt innvandringsstopp siden 1975. Men ennå har ingen politiker sagt noe om hvor mange innvandrere vi bør ha.

Bortsett fra Jon Michelet, som den gang stilte som kandidat for Rød Valgallianse. Alle tok avstand fra hans million – det var langt over hva noen forestilte seg. Men i sommer offentliggjorde Statistisk sentralbyrå en prognose som sier at Norge kan ha en million innvandrere om 15 år (dette inkluderer innvandrernes norskfødte barn).

 (illustrasjon: Marvin Halleraker)

Skyggeboksing.

Den politiske debatten om innvandring har vært en slags skyggeboksing mellom dem som sier nei til innvandring og dem som sier at et innvandring er et gode for landet. Men det har ikke noe med virkeligheten å gjøre. Vi kan ikke si totalt nei til innvandring. For det første fordi internasjonale avtaler krever at vi tar imot flyktninger. For det andre fordi vi er helt avhengige av innvandring om samfunnet skal fungere. Det realistiske spørsmålet er derfor ikke ja eller nei til innvandring, men hvor mange og hvilke innvandrere vi skal ta mot. Politikerne har aldri gitt noe svar.

I denne forstand har vi ikke hatt noen innvandringspolitikk. Derfor skal det ikke forundre om en del mennesker nå føler seg lurt, og at det oppstår konspirasjonsteorier om et komplott blant politikerne. Uten å spørre velgerne til råds, har de endret landets demografiske sammensetning ganske drastisk.

Innvandringsstopp. Nå skal vi kanskje unnskylde politikerne. Vi velgere har også nøyd oss med å hoppe i skyttergravene, og enten ropt «stopp innvandringen» eller «ja til et fargerikt fellesskap». Det politiske flertallet har prøvd å ikke legge seg ut med noen av gruppene. Vi har i prinsippet hatt en streng innvandringspolitikk med innvandringsstopp. Samtidig har man prøvd å vise menneskelighet mot dem som har kommet hit. Det betyr at det har vært en brukbar sjanse for å få bli om man først har kommet hit og klort seg fast her en stund, mens de som kanskje kunne trengt det bedre, aldri fikk sjansen.

Kriger ute i verden har ført nye bølger av asylsøkere hit: Kosovoalbanere, bosniere, somaliere, irakere, afghanere. Hver gang en ny slik bølge har gitt Fremskrittspartiet framgang, har Høyre og Arbeiderpartiet innført nye innstramminger, til nytteløse protester fra SV og sentrumspartiene. Innvandringen er dermed blitt bestemt fra år til år ut fra konfliktene ute i verden og stemningene blant folk i Norge – uten noe samlende grep på hva vi egentlig vil.

Fargerikt fellesskap. Lenge var det også nokså bred politisk enighet om at «fargerikt fellesskap» er en berikelse for landet. Men det begrepet er forsvunnet i det siste. Hijabdebatten viste at store kulturforskjeller oppleves som truende. Det er ikke bare «det nye høyre» som har satt multikulturalismen under debatt. Klassekampen kjørte i vinter en kritisk artikkelserie om begrepet, delvis inspirert av en voldsom dansk debatt.

Det grunnleggende spørsmålet er hvor store kulturforskjeller samfunnet tåler. Bak det ligger selve demokratiets problem. Så lenge staten fikk sin legitimitet fra Gud via kongen, spilte det ingen rolle om undersåttene hadde ulik kultur. Men med folkesuverenitetsprinsippet ble det påtrengende å definere hvem som hørte til «folket». Løsningen i Europa var nasjonalstaten, der det nasjonale fellesskap er statens grunnlag. Nasjonen ble gjerne definert ved etnisitet og kultur, særlig språk. Noen steder, som i Norge, var det også mulig å bruke religion som fellesnevner.

Dermed blir vi usikre og vaklende når mange ulike kulturer og religioner preger befolkningen. Hvem og hva skal nå definere hva som er Norge? Ironisk nok gikk vi bort fra å fornorske samene omtrent samtidig med at de første innvandrerne kom hit til landet. Men å anerkjenne flere norske nasjonalkulturer enn den norske og den samiske, er neppe aktuelt.

Grunnloven. USA har helt fra første stund valgt en annen vei. Der er det ikke nasjonalitet som konstituerer staten, men lojalitet til grunnloven. Derfor har USA kunnet ta imot all verdens nasjonaliteter uten å gå opp i limingen. Men den amerikanske grunnloven er et uforanderlig ideologisk dokument. Det er ikke like enkelt å kreve troskap mot den norske grunnloven, som er et politisk dokument med stadig skiftende innhold.

Mange vil heller satse på menneskerettighetene som felles grunnlag. Det er derfor det blir så kritisk når noen ikke anerkjenner menneskerettighetene eller tolker dem på en helt annen måte. Her ligger det dramatiske potensialet i debatter som vinterens hijabdebatt.

Gerhard Helskog har påpekt at USA har taklet innvandring mye bedre også fordi de ikke har et velferdssystem å falle tilbake på. Vi kan ikke løse det ved å avskaffe vår velferdsstat med sine universelle rettigheter. Men hvordan vi skal forholde oss til en situasjon hvor mange mennesker kommer direkte inn i velferdssystemet utenfra, uten å ha bidratt til det – det er kanskje noe av det mest forsømte i innvandringsdebatten.

20 prosent. Når vi nå er på vei mot at 20 prosent av befolkningen er innvandrere, kan vi kanskje slutte skyggeboksingen for og mot innvandring, og heller skaffe oss en virkelig innvandringspolitikk.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Arne Danielsen

326 innlegg  5691 kommentarer

RE: Uteblitt innvandringspolitikk

Publisert over 10 år siden

Interessant innlegg om et vanskelig tema - og befriende balansert og litt modig. For egentlig sier du vel her, Rimehaug, at vi foruten å forsøke å hjelpe folk som trenger det, så må vi også ta på alvor de utfordringen det fører med seg - på en en mer dyptgripende og skikkleig måte enn slik det prraktiseres i dag?

Altså en interessant og bra innlegg, men dersom det skulle bli en debatt av dette, så kreves det lite spådomskunst for å kunne forutsi at Rimehaug med sin balanserte ytring vil bli dyttet ned i en av de to skyttergravene - alt etter i hvilken skyttergrav debattantene selv befinner seg i. 

Kommentar #2

Vidar Lund

0 innlegg  5 kommentarer

Kvar er individa?

Publisert over 10 år siden

Kva skyttargrav Erling Rimehaug hamnar i? Han hamnar i skyttargrava for dei som meiner at 1 million er eit relevant tal for noko som helst. Det er eit billig poeng, men eg vil nemne det likevel: denne millionen inkluderer personar som kong Harald V og Jo Benkow.

I tillegg inkluderer denne millionen alle innvandrarar. I fylgje statistikk frå SSB har vi i dag 423.000 innvandrarar pluss 86.000 norskfødde, til saman 10,6% av folket. Av denne mengda er under halvparten, 47%, frå Asia/Afrika/Latinamerika. Bryt vi tala endå meir ned ser vi at per i dag har 186.000 bakgrunn frå Asia. Det inkluderer alle frå Tyrkia og Israel i vest via Pakistan til Japan i aust. 186.000! Inkludert etterkomarane!!

Kall meg naiv, men eg spør likevel: kva er problemet? Særleg når vi i tillegg veit at det store, store fleirtalet av desse har flytta hit for å få eit betre liv. Ingen gidd å flytte tusenvis av kilometer til eit framand og kaldt land for å kopiere samfunnet dei flyttar frå. Dei gjer det for å få det betre, og for å hjelpe familien som blir att heime.

Dei einaste unnataket frå denne "regelen" er sjølvsagt misjonærar og kriminelle, noko som er velkjend for nordmenn òg. Men er det norske kristenlivet budd på å forby misjonering? Eit slikt forbod må jo gjelde båe vegar? Kriminalitet er allereie forbodi, så der handlar det vel mest om å få eit godt og oppdatert politikorps?

Are & Odin, som huserte på NRK P3 for nokre år sidan, hadde eit godt motto: "Allj e individa! Te og me sauan e individa!" Det må vera utgangspunktet for det norske inkluderingsordskiftet òg: Alle er individ - til og med innvandrarane er individ!

Kommentar #3

Arne Danielsen

326 innlegg  5691 kommentarer

RE: Kvar er individa?

Publisert over 10 år siden

Rimehaug er best i stand til å svare for seg selv, men slik jeg oppfatter ham, er den nevnte millionen ikke det vesentlige. Jeg oppfatter det som en billediggjøring av det som er poenget med Rimehaug sitt innlegg, nemlig at Norge trenger en innvandringspolitikk - både for de som bor her og de som kommer hit.

For egen del vil jeg tro at alle (både vi og "dem") er tjent med at integrering er overskriften i en slik politikk. Dersom ikke "de" tilpasser seg, er det mye å forlange at "vi" skal gjøre det. Ergo, uten en god og bevisst integrering, mislykkes vi. Og "mislykket" i denne sammenheng kan godt bety konflikt i på et nivå som vi ikke liker å tenke på. Derfor er det å ha en innvandringspolitikk svært viktig - for oss alle.

Ja, Lund, alle er individer...(?)  

Kommentar #4

Lars Hausken

40 innlegg  666 kommentarer

Tabu

Publisert over 10 år siden

Fakta er at uregulert trygdeinnvandring vil brekke ryggen på den norske velferdsstaten raskere enn noen i maktposisjoner er villige til å innrømme.

Ikke arbeideinnvandring, som er ett gode, men altså trygdeinnvandring.

Dere vet hva jeg snakker om, og nesten ingen vil likevel berøre dette temaet skikkelig.

Norge er bundet av internasjonale avtaler om asylsøking, som er underskrevet av regjeringen.

Avtalene kan selvsagt sies opp, men er altså bindende i skrivende stund.

Finland har underskrevet akkurat de samme avtalene som Norge.

Avtalene går ut på at når noen tar seg til landet, og sier "asyl", så skal disse menneskene beskyttes i mot voldelig forfølgelse, og en asylsøknad skal så behandles.

Asylsøkerne har også rett til å anke, ett (ikke femti) avslag.

Fri og uendelig rettshjelp er ikke omfattet av internasjonale avtaler.

Fri og uendelig retthjelp er noe som de norske myndigheter etter eget valg gir alle asylsøkere, og Finland gjør det ikke.

Norske advokater gjør gode penger på dette.

Å tildele alle asylsøkere norsk gjennomsnittlig levestandard, med alle bekvemmeligheter, er heller ikke noe som de internasjonale avtalene binder oss opp til; også dette er noe våre myndigheter tar ett selvstendig valg i forhold til, og Finland gir ikke asylsøkere den samme romslige sosialhjelp som statsborgere.

Er det mest behagelig å legge "skylda" for regjeringens egne innenrikspolitiske valg på internasjonale avtaler?

Ikke minst i disse valgtider?

Man kan undres...

Ord som intellektuell uredelighet er nærliggende.

Det kan neppe skjules at virkelig mange asylsøkere ikke skal ha oppholdstillatelse.

Disse har vi ingen forpliktelse til å beholde i landet vårt, iallefall ikke hva de mye trompetèrte internasjonale avtalene angår.

Mange "asylsøkere" oppgir videre feil identitet, eller ingen identitet.

Da vet vi ikke hvor vi skal sende dem.

Mange "asylsøkere" kommer dessuten igjen og igjen og igjen og igjen til Norge, og hver eneste gang vil søknaden kjøres gjennom den samme norske asylindustrien, med evige ankesaker i rettsystemet, noe altså vi ikke er bundet til av avtalene.

Finland gir ingen asylsøkere en ny runde dersom de er avvist den første gangen.

Finland og Norge har underskrevet akkurat de samme avtalene, det er praksisen som er forskjellig.

I Finland blir ankesakene avgjordt raskt og effektivt, av de samme folka som behandlet den første søknaden, og dette er ikke i strid med inngåtte avtaler.

Har asylindustriens advokater mindre lobbykraft i Finland?

Man kan undres ja...

Det er lister i UD over hvem disse "gjengangerne" er, og de er ofte drugdealere og andre typer kriminelle.

Men datatilsynet mener at listene ikke skal kunne brukes i vurderingen av asylsøknadene.

Også når noen er her for femte gang, med nytt pass og nytt navn, og en dom i baggasjen.

Asylindustrien er svært mektig; som kan opprettholde ett sånt vanstyre.

Mot flertallets vilje, og nesten uten politisk debatt.

På sikt vil dette vanstyret bringe bygdeorginalene i FRP til makten, frykter jeg.

Og asylindustrien er således Fremskrittspartiets nyttige idioter.

Man kan trygt si at asylindustrien ber om juling.

Og FRP har jo Martin Schanche.

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1328 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1283 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 887 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 816 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere