Fri vilje eller indoktrinering?

Jeg husker godt da faste ble et gjentagende ord fra prekestolen i Oslokirken. Mye startet med en Amerikansk bevegelse som heter The Call – en mobiliserende organisasjon som siden 2000 har samlet flere hundre tusen ungdommer til fasting og bønn. Et av idolene i bevegelsen var Jesse Engle som innledet sin første 40-dagers faste som 12-åring.

Min første langvarige faste var når jeg var 13 år, og den varte i 21 dager – kun på vann og juice. Min første 40-dagers faste var som 15-åring, og 6 måneder senere fullførte jeg min andre 40-dagers faste. Det var ikke før jeg ønsket å starte min tredje 40-dagers faste at jeg ikke fikk lov – forståelig nok ettersom det ville ha blitt min tredje 40-dagers faste innenfor en tidsramme på ett år. De tre første langvarige fastene fikk jeg full støtte for å utføre.

Jeg kan ikke telle hvor mange ganger Jan-Aage Torp brukte meg som eksempel fra prekestolen og idoliserte min livsstil. Mitt eksempel påvirket mange barn, unge og voksne.

Indoktrinering?

Hvordan kan man si at det er fri vilje av meg å gjøre noe slikt? Ja, jeg tok et valg selv – men se det i lys av at jeg vokste opp i et miljø som støttet og oppfordret ekstremisme.

Mitt valg om fasting ser jeg ikke på som et problem – problemet er at fasting ble bibelsk begrunnet og ble derfor hyllet og oppfordret.

Å gå uten fast føde i 40 dager er skadelig og kan være fatalt.

Ekstreme miljøer er ikke til å unngå, og barn og ungdom vil alltid være utsatt for påvirkning. Min intensjon er ikke å kvele religion – min intensjon er å advare mot de mørke farlige sidene som ødelegger mennesker.