David Åleskjær

23

Tåkeprat eller sann bønn?

Kan det være en mulighet for at 90% av alle våre bønner er forgjeves, fordi vi i praksis ber Gud om selv å utføre det oppdraget Han allerede har bedt oss om å utføre – et oppdrag som krever fysisk tilstedeværelse?

Publisert: 17. des 2010

Først vil jeg takke for at jeg fikk være gjesteskribent denne uka. Dette blir siste innlegg fra min kant i denne omgang. Så håper jeg mange vil plukke opp den nye boka mi, hvor jeg går litt dypere inn i de tingene jeg har berørt på Verdidebatt denne uka (for mer info, se http://davidsliv.blogspot.com).

Da var dagens takk og reklame unnagjort, og jeg vil gjerne si litt om bønn. Jeg synes nemlig det virker som om mange har et slags "julenisse"-forhold til Gud, hvor hele bønnelivet dreier seg om å presentere ulike behov for Far i himmelen. Men jeg tror bønn først og fremst bør dreie seg om å ha SAMFUNN med Gud, lytte til hans ønsker for oss og motta kraft til å gjøre det Han ber oss om.

De troende er Kristi kropp på jorden idag – hans armer og ben. Jesus er ikke fysisk tilstede på jorden, Han er her ved sin Ånd. Derfor utgjør alle de troende tilsammen Jesu fysiske kropp. Det er greit å be Gud velsigne tante Amalie. Men jeg tror Han ofte vil svare slik: "Jeg bor i deg. Du er min representant. Og du er naboen til tante Amalie. Derfor er det du som skal velsigne henne!"

"Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette – men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det?" (Jakob 2,15-16)

Jeg tror vi altfor ofte åndeliggjør praktiske problemer. Ingen andre setninger har blitt brukt oftere til å fraskrive seg ansvar enn denne: "Jeg skal be for deg!" Det høres så fint ut, men betyr ofte i praksis: "Dette er ikke mitt problem, håper du finner ut av det!"

Det finnes også mange bønner som det kan virke som om den troende ber for sin egen skyld, for å oppnå en slags selvtilfredshet, og ikke for virkelig å utrette noe. Da snakker jeg ikke om den typen bønn som bare handler om personlig samvær med Gud, hvor vi med rette bare kan nyte hans nærvær uten å måtte tenke på å ”utrette” noe som helst. Nei, nå snakker jeg om den typen bønn hvor konkrete bønneemner blir lagt fram for Ham.

Tillat meg å være litt direkte og kanskje provoserende: Vårt Land har daglige bønneemner på side 3, under overskriften "I dag ber vi for..." Det slår meg hvor mange av bønneemnene som er helt diffuse. Det samme har jeg ofte opplevd på gudstjenester i kirker og bedehus. Her er et eksempel: 

I dag ber vi for ... 

*Sultne barn i Afrika 

*Helgetrafikken 

*Spania


Javel. Greit nok. Enten må de som ber ha en helt enorm tro, eller så ramser de bare opp ord for ordenes skyld. I hvert fall hvis den grunnleggende hensikten med denne typen bønn faktisk er å få bønnesvar, og ikke bare å oppnå en slags egenrettferdig og god samvittighet. 

Er det virkelig bønn å ramse opp ordene "jeg ber for barna i Afrika", bruke fem sekunder på å tenke på hvor fælt de har det med en andektig mine, for så å fortsette med helgetrafikken som neste punkt? 
Jeg mener ikke å latterliggjøre, men ønsker å bevisstgjøre de som ber slike bønner. Hva er hensikten? Tror man at Gud griper konkret inn i hele Afrika den samme dagen som Vårt Land-leserne ber om det? Eller ønsker man bare å bevisstgjøre seg selv? 

Det siste er i så fall bra. En slik bevisstgjøring kan kanskje på sikt gjøre at man innser at ballen er i våre hender, at det er Gud som har gitt oss beskjed om å hjelpe de fattige i Afrika. Da forstår man at det er mye bedre å be for de tre navngitte fadderbarna man har i Etiopia, enn å bare slenge ut at man ber for alle barna i Afrika på generelt grunnlag. For det er svært få av de som ber bønner av den sistnevnte sorten som faktisk forventer seg svar. Og konkrete bønner som ikke er bedt i troen på at de blir besvart, er i følge Jakobs brev helt forgjeves.  

Jeg husker det kristne skolelaget på skolen. Der hadde vi noe av den samme formen for bønn. Vi få utvalgte satt i sirkel på gulvet i storefri med lukkede øyne, skrapte med føttene og ventet på ringeklokka i frykt for å sovne, mens enkelte av de frimodigste stotret fram noen setninger fra tid til annen. "Vi ber deg for rektor, Herre." "Vi ber for alle elevene ute i skolegården, Herre." "Vi ber for alle som skal opp til eksamen, Herre." GJEEESP! Hva var det egentlig vi ba om? Nei, ikke noe konkret, vi bare ba for bønnens egen skyld, siden den tross alt var en kristen plikt. 
Jeg tror Herren forsøkte å svare så godt Han kunne, men vi var ikke lydhøre. Det var derfor vi ikke fikk med oss svaret hans: "De som skal opp til eksamen, får jammen lese selv! Kom dere ut i skolegården, dere også! Det er fint vær ute!"

Jeg har begynt å lytte mer til mine egne bønner. For det er fortsatt mye tåkeprat der. Noen ganger begynner jeg mine bønner for andre mennesker på denne måten: 

"Kjære Gud, du ser Gøran..."

Og hva annet kan Gud svare, enn: "Ja, jeg ser Gøran. Jeg ser alle mennesker på hele jorden, det er helt korrekt. Jeg følger med på planetenes baner og hvert atom i hvert gresstrå, og vet hvor mange hår alle mennesker på jorden har på hodet sitt. Helt korrekt, David, går du videre?"  

"Jeg bare løfter Gøran opp til deg..."

"Ja vel? Nå har det seg slik at jeg i øyeblikket er nede hos Gøran, så jeg er ikke helt sikker på om jeg veit hva du mener, David..."  

"Vær hos Gøran nå..."

"Ja, det er jeg. Alltid. Men akkurat nå trenger han en kameratslig klem, og siden du er en del av min fysiske kropp på jorden idag, vil jeg gjerne at du gir ham den klemmen på vegne av meg. Kan du komme bortom en tur, tror du?"  

Så mange ganger slike bønner bare blir tåkeprat og floskler og kristenklisjeer – som i praksis verken betyr eller utretter noe som helst. Javisst finnes det åndelige ting som bare kan formidles på åndelig vis, men på den annen side er det jammen også mye tåkeprat som i stedet bør omsettes i praktisk handling.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Barnet med badevannet

Publisert nesten 9 år siden

Slik jeg ser det er du i ferd med å kaste ut barnet med badevannet.

Jeg kjenner igjen disse bønnen fra min egen erfaring, men jeg opplever de på en helt annen måte. Når man ber for eksempel "Vi ber for alle elevene ute i skolegården", så kan det primært være fordi man kommer på at de elevene jo også er vårt ansvar, og det første vi da skal gjøre er å be for dem. Når man så ber, visualiserer man skolebarna og at Gud er oppmerksom på dem. Veldig ofte fører det til at man også selv blir mer bevisst på at disse barna er elsket av Gud, også når man senere har med dem å gjøre.

Jeg tror det er så enkelt at vi skal legge alt fram for Gud. Han kan svare direkte selv, men veldig ofte kommer bønnen tilbake til oss, det gjør noe med oss å be for noen. Det er kanskje ikke veldig mirakuløst, men hvem har sagt at det bare er for miraklers skyld at vi skal be.

Jeg er redd for at din tankegang kan føre til at man lar være å be for et gitt tema fordi det var noe jeg selv skulle gjort. Da mener jeg det er bedre at man ber for alt og så heller blir inspirert av den til selv å oppfylle bønnen. Bønn er også en måte å bearbeide seg selv på. Med Guds hjelp.

Kommentar #2

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Godt poeng

Publisert nesten 9 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

men hvem har sagt at det bare er for miraklers skyld at vi skal be.

Det der var et veldig godt poeng Jan. Jeg håper at David tar tak i det.

Kommentar #3

Elisabeth Christine Finne

0 innlegg  54 kommentarer

Mye forvirring om bønn.

Publisert nesten 9 år siden

Jeg er forundret over hvordan folk er som små barn og ikke kan studere bibelen på egenhånd,og bare leve på predikantentenes forkynnelse uten å undersøke om det stemmer med sannheten eller ikke.Dette lærte jeg på slutten av -70-tallet,at man ikke kan bygge på forskjellige tolkninger av bibelen.For bibelen er den man skal stole mere på enn hva menneskene sier. Det står jo klart i bibelen om bønn.Hvorfor skal man la seg forvirre?

Kommentar #4

David Åleskjær

23 innlegg  28 kommentarer

Forskjellige typer bønn

Publisert nesten 9 år siden

Mitt hovedpoeng er bare at det er bedre å lytte til Guds stemme, i stedet for alltid å drive enveiskommunikasjon og la Far være en slags julenisse som hele tiden får servert våre ønskelister (og til tider svært diffuse ønskelister). Det kan virke som om noen har et bønneliv som BARE handler om å servere Far ulike ønskelister, og da tror jeg man går glipp av veldig mye i den dimensjonen som kalles "bønn".

Det jeg ofte tror skjer, er at Ånden minner oss om gjøre noe for noen, mens vi da er skrudd sammen slik at vi bare ber for dem og "legger dem i Herrens hender" (hvor de sannsynligvis var fra før av). På den måten har vi lettet vår samvittighet og fjernet den "byrden" Ånden la på oss. Vi sender rett og slett Guds bønn til oss rett i retur til Ham.

Jeg tror selvsagt på å be for folk. Men jeg har som nevnt begynt å lytte til mine bønner for å unngå tåkeprat. For om jeg ber for noen, er det jo ikke slik at Gud behøver å minne meg på dem. Grunnen til at jeg ber for dem, er jo at Han i utgangspunktet allerede HAR minnet meg om dem.

Noen ganger kan man kanskje lure på hva man skal be om for et konkret menneske, mens man samtidig føler en trang til å gjøre det. Da kan man be i Ånden eller forsøke å finne fram til hva som er behovet ved hjelp av Guds stille stemme.

Men i de tilfellene hvor det dreier om praktiske bønneemner, som egentlig ikke trenger noen overnaturlig inngripen fra Gud for å bli besvart, tror jeg Gud vil sende de fleste av bønnene i retur. Hvorfor be Gud om å gjøre de tingene Han har gitt oss evner til å gjøre, og til og med befalt OSS å gjøre?

 

Jeg er enig i at ikke alle konkrete bønner nødvendigvis må være om mirakler. Men jeg mener samtidig at det er meningsløst å be konkrete bønner man ikke forventer seg svar på. Om grunnen til at man folder hendene og ber for "alle de ensomme i verden" egentlig bare er å bevisstgjøre seg selv, tror jeg det er bedre å formulere det slik: "Kjære Gud, vis meg hvem jeg bør invitere på min neste hjemmefest". Det er i mine øyne meningsløst å be: "Kjære Gud, pass på alle ensomme i verden idag."

 

 

 

Kommentar #5

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden
David Åleskjær. Gå til den siterte teksten.

Jeg er enig i at ikke alle konkrete bønner nødvendigvis må være om mirakler. Men jeg mener samtidig at det er meningsløst å be konkrete bønner man ikke forventer seg svar på. Om grunnen til at man folder hendene og ber for "alle de ensomme i verden" egentlig bare er å bevisstgjøre seg selv, tror jeg det er bedre å formulere det slik: "Kjære Gud, vis meg hvem jeg bør invitere på min neste hjemmefest". Det er i mine øyne meningsløst å be: "Kjære Gud, pass på alle ensomme i verden idag."

Det er jeg stort sett  enig i, egentlig er vi vel ikke så uenige når det kommer til stykke. Jeg synes at det er veldig fint at du tar opp en tråd om bønn. Det er sikkert mye vi kan lære av hverandre her. Jeg tror nå jeg vil fortsette å be om umulige ting i ren barnlig tillit, men jeg er helt enig i at en "vis meg"-bønn er en bønn etter Guds vilje.

Kommentar #6

Mari Klingen

7 innlegg  39 kommentarer

Bønn for verden

Publisert nesten 9 år siden
David Åleskjær. Gå til den siterte teksten.

Om grunnen til at man folder hendene og ber for "alle de ensomme i verden" egentlig bare er å bevisstgjøre seg selv, tror jeg det er bedre å formulere det slik: "Kjære Gud, vis meg hvem jeg bør invitere på min neste hjemmefest". Det er i mine øyne meningsløst å be: "Kjære Gud, pass på alle ensomme i verden idag."

 

Jeg har også skrevet et innlegg om bønn tidligere i uka, så dette fenget meg selvsagt.


Jeg er av dem som av og til ber for de ensomme (og de sultne, og de syke osv), altså ikke spesifikt de ensomme i min umiddelbare nærhet, men for alle. Ikke av typen "Kjære Gud, gi alle de ensomme en venn, snakkes", ikke i dårlig skjult triumf over at jeg selv ikke er ensom eller for å føle at jeg er snill/godhjertet, men fordi jeg vil. Kall meg gjerne naiv, men jeg liker tanken på at alle blir bedt for. At alle blir huska. Jeg vet at Gud kjenner alle og ser alle, og jeg kan ikke forklare nøyaktig HVORFOR jeg tror så inderlig på å be for ensomme mennesker i et land langt unna, men jeg gjør det allikevel. Du kan kalle det meningsløst og bortkastet, du kan kalle det en slags omsorg. Begge deler er vel riktig.

 

Jeg skjønner selvfølgelig hva du mener, og jeg er enig i at "oppramsings-bønn" er meningsløst. Dog, en bønn for verden i ny og ne kan da umulig skade.

Kommentar #7

Levi Fragell

100 innlegg  1166 kommentarer

Interessant

Publisert nesten 9 år siden

David Åleskjær er en interesant skikkelse. Det er noe ved hans vilje til ny-orientering i forhold til gjengs kirke- og kristentro som minner meg om min egen prosess i fjerne dager. Man ønsker så inderlig å videreføre de viktige - ja grunnleggenede - verdiene i det beste i den teologisk og evangeliske dybdedimensjon. Klarer du å videreføre denne reisen, David, og komme til det mål du har satt deg,  ønsker jeg deg lykke til, selv om du gjør det i Jesu navn.

Kommentar #8

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Kanskje

Publisert nesten 9 år siden
David Åleskjær. Gå til den siterte teksten.

Så mange ganger slike bønner bare blir tåkeprat og floskler og kristenklisjeer – som i praksis verken betyr eller utretter noe som helst. Javisst finnes det åndelige ting som bare kan formidles på åndelig vis, men på den annen side er det jammen også mye tåkeprat som i stedet bør omsettes i praktisk handling.

holder du på å våkne likevel? -litt om senn vil den slumrende kjempen på innsiden din våkne, da vil du nyte å ha avslørt tåkeprat og sauesanking i Jesu navn, du vil kommunisere med oss alle der ingen behøver den tro som troende sier vi må ha. Ser ut for at du bygger deg en ark slik som Noa, en bevissthet om hvem du Er, en bevissthet klinkende klar, stor, romslig med plass til alle skapte skapninger, opplyst og solid som kan føre deg ut av den mørke religiøse middelalder.

Du er i ferd med å "gå bort" slik som kvinnen i Joh 8, gratulerer.

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5630 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3747 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
23 dager siden / 1353 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1251 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1223 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
8 dager siden / 1157 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
7 dager siden / 1147 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
18 dager siden / 1131 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere