Hijab som politisk uniformering er forbudt

Hijab som politisk uniform er forbudt

I debatten om et eventuelt forbud av hijab, har klesplaggets  politiske budskap  stort sett blitt oversett, men spørsmålet er om ikke det er det burde vært det mest sentrale punktet i debatten. For når det kommer til islam syn på kvinners posisjon som seksuelle objekter, fullstendig underlagt mannens dominans, synes samfunnet vårt å ha forkastet den kampen våre kvinner har ført i flere hundre år. De religiøse kravene er kommet i forgrunnen, og kravet om religionsfrihet har det vært vanskelig å argumentere mot.

Da er det annerledes med hijabens politiske budskap. For i det øyeblikk vi kan påpeke en sammenheng mellom plagg og politikk, dvs at hijab er å anse som en uniformsartikkel, ja da det allerede hjemlet i lov at det ikke er tillatt å bære det.

Det er oppsiktsvekkende å registrere hvor mange som oppfatter Frps ønske om hijabforbud i barneskolen som totalitært og som et forsøk på å innføre et klespoliti. For vi trenger ikke å innføre et klespoliti, vi har det allerede i form av en lov mot politisk uniformering fra 1937.

Norge var for øvrig ikke det eneste landet som innførte et slikt forbud. Også Danmark fikk en lignende lov i 1937.

Men hvorfor innførte man et slikt forbud i 1937? Hvordan våget man den gang å opptre på en måte som i våre dager oppfattes så politisk ukorrekt? Svaret ligger i at på 30-tallet ble det en stadig tøffere tone mellom venstre- og høyresiden, der AUF og Nasjonalsosialister brukte uniform for å skape samhold og avstand til samfunnet. I en slik situasjon innførte derfor en Arbeiderpartiregjering et forbud som også rammet deres egen ungdomsorganisasjon. Dette var politikere som hadde en moralsk ryggrad og som forstod hva som var positivt for samfunnet.

I vår tid er evnen til å forstå hva som skjer fullstendig fraværende, og troen på at det totalitære kan komme tilbake er ikke en del av vår virkelighet. Man nekter å forholde seg til islams politiske innhold. Men da bør vi spørre hvorfor Tyrkia forbød hijab og andre muslimske klesplagg da landet på 1920-tallet innførte sekulære samfunnsordninger?  Jo, ganske enkelt fordi Mustafa Kemal, det moderne Tyrkias grunnlegger, visste at plaggene var en del av en politisk uniformering, de sier noe om hva bæreren mener samfunnet skal bygges på, nemlig Koranen og muslimsk rett.

Under kan dere selv lese en av de korteste og mest presise lovene i vår lovsamling. Den bør ikke være til å misforstå, og det er jo interessant at en lov som ble til for å beskytte oss mot totalitære bevegelser, blir beskyldt for å være totalitær av en ny totalitær bevegelse; islam.

Loven er et godt eksempel på virkemidler den liberale rettsstaten har rett til å ta i bruk for å beskytte seg mot krefter som er i strid med de verdier staten er bygget på.

Lov om forbud mot å bære uniform m.v. [uniformsforbudloven].

§ 1. Det er forbudt å bære uniform, uniformsdeler, armbind eller annet dermed likestillet, iøinefallende tegn som utpeker bæreren som tilhenger av en politisk organisasjon eller meningsretning.

Forbudet gjelder dog ikke barn under 15 år, som er medlemmer av speiderorganisasjoner eller lignende sammenslutninger.

Også lederen av en sådan organisasjon eller sammenslutning er undtatt fra forbudet.

§ 2. Kongen eller den han bemyndiger kan utstede forbud mot bruk av uniform, uniformsdeler, armbind eller annet dermed likestillet, iøinefallende tegn som utpeker bæreren som medlem eller tilhenger av privat organisasjon, vern, forening eller sammenslutning.

§ 3. Vedkommende departement avgjør i tvilstilfelle hvad der skal regnes til uniform, uniformsdeler og tegn m.v. som omhandlet i §§ 1 og 2.

§ 4. Den som overtreder denne lov eller forbud nedlagt med hjemmel av den, eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

Endret ved lover 26 jan 1973 nr. 2, 22 mai 1981 nr. 26 (ikke ikr.).

§ 5. Denne lov trer i kraft 1 juli 1937.