Verdidebatt

Noen ting er evige - andre ikke

Noen ting er evige. Det er viktig med noen røtter. Uten noen form for absolutter i livet, vil man være en kasteball for andres innfall. Men har man identifisert det som er unikt og viktig for en, er det også lettere å foreta forandringer.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Når det gjelder menighetene, så bør evangeliet og samfunnet med Ånden utgjøre selve kjernen. De tingene risikerer man ikke å rokke ved, selv om man skulle finne litt nye måter å gjøre ting på. Alt man risikerer ved forandringer er å utfordre og styrke troen på en god måte, fordi man blir mer bevisst på selve kjernen av den. 
Men det kan virke som om enkelte norske menigheter er livredde for forandring, fordi de har sin trygghet i ritualene, metodene – i alt det ytre. Hadde de hatt sin trygghet i selveste Skaperen – og i det indre – hadde de vært istand til å tilpasse sine ytre virkemåter etterhvert som tiden går. Da hadde det ikke vært noen trussel. Jeg synes det er trist at noen gjør sine ytre ritualer til kjernesaker. 

Vi behøver aldri å miste vår personlighet i et forsøk på å tilpasse oss forandringer. Det er stor forskjell på å være et tre uten røtter, og å være et tre som klarer å svinge seg i vindkastene nettopp fordi det har røtter. 
Det er ikke sånn at det som funker for oss nå, alltid vil funke på den måten. Men de samme tankene og grunnprinsippene som ligger bak det hele, de kan bevares gjennom framtidige forandringer. 
Vi bør lande hva som er viktige og evige sannheter, og hva som er mindre viktige ting hvor vi kan tåle forandringer. Jeg tror problemet til mange er at vi lett blander de små med de store, og tror vi vil miste hele vår personlighet (eller religion) om vi forandrer noe som helst. Men det ikke sant, og det kan man avgjøre helt enkelt ved å finne ut hva som er absolutte og evige verdier – og måle enhver forandring ut i fra dem. 

Se for deg en stor elv. Den har en klar retning, den skal til havet. Og nåde deg om du kommer i veien for den planen, da kan du drukne! Likevel: En elv er fleksibel. Den går ikke i rett linje, men tilpasser seg enkelt landskapet uten å miste retningen.

Vi har vel alle opplevd å sette oss noen mål som vi ikke klarte å oppnå. Men det er ikke nødvendigvis sikkert at målet dermed er håpløst, det er kanskje bare å ta en annen rute.

Hentet fra "Regnet som aldri kommer" - http://davidsliv.blogspot.com

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt