David Åleskjær

23

Noen ting er evige - andre ikke

Noen ting er evige. Det er viktig med noen røtter. Uten noen form for absolutter i livet, vil man være en kasteball for andres innfall. Men har man identifisert det som er unikt og viktig for en, er det også lettere å foreta forandringer.

Publisert: 16. des 2010

Når det gjelder menighetene, så bør evangeliet og samfunnet med Ånden utgjøre selve kjernen. De tingene risikerer man ikke å rokke ved, selv om man skulle finne litt nye måter å gjøre ting på. Alt man risikerer ved forandringer er å utfordre og styrke troen på en god måte, fordi man blir mer bevisst på selve kjernen av den. 
Men det kan virke som om enkelte norske menigheter er livredde for forandring, fordi de har sin trygghet i ritualene, metodene – i alt det ytre. Hadde de hatt sin trygghet i selveste Skaperen – og i det indre – hadde de vært istand til å tilpasse sine ytre virkemåter etterhvert som tiden går. Da hadde det ikke vært noen trussel. Jeg synes det er trist at noen gjør sine ytre ritualer til kjernesaker. 

Vi behøver aldri å miste vår personlighet i et forsøk på å tilpasse oss forandringer. Det er stor forskjell på å være et tre uten røtter, og å være et tre som klarer å svinge seg i vindkastene nettopp fordi det har røtter. 
Det er ikke sånn at det som funker for oss nå, alltid vil funke på den måten. Men de samme tankene og grunnprinsippene som ligger bak det hele, de kan bevares gjennom framtidige forandringer. 
Vi bør lande hva som er viktige og evige sannheter, og hva som er mindre viktige ting hvor vi kan tåle forandringer. Jeg tror problemet til mange er at vi lett blander de små med de store, og tror vi vil miste hele vår personlighet (eller religion) om vi forandrer noe som helst. Men det ikke sant, og det kan man avgjøre helt enkelt ved å finne ut hva som er absolutte og evige verdier – og måle enhver forandring ut i fra dem. 

Se for deg en stor elv. Den har en klar retning, den skal til havet. Og nåde deg om du kommer i veien for den planen, da kan du drukne! Likevel: En elv er fleksibel. Den går ikke i rett linje, men tilpasser seg enkelt landskapet uten å miste retningen.


Vi har vel alle opplevd å sette oss noen mål som vi ikke klarte å oppnå. Men det er ikke nødvendigvis sikkert at målet dermed er håpløst, det er kanskje bare å ta en annen rute.

 

Hentet fra "Regnet som aldri kommer" - http://davidsliv.blogspot.com

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Jon Petter Etnestad

0 innlegg  22 kommentarer

Publisert nesten 9 år siden

Jeg begynner med den første setningen.

"Noen ting er evige".

Hvilke ting er evig, og hvordan vet vi det?

Kommentar #2

Kjell G. Kristensen

78 innlegg  13843 kommentarer

Røtter

Publisert nesten 9 år siden
Jon Petter Etnestad. Gå til den siterte teksten.

Jeg begynner med den første setningen.

Greit spørsmål. Da fortsetter jeg med den andre setningen.

"Det er viktig med noen røtter."

Det syntes vinreet også.

Esek.17.7:  Men det var også en annen ørn
                   med store vinger og fyldig fjærham.
                   Nå strakte vintreet sine røtter
                   bort imot denne ørnen
                   og bøyde grenene til den,
                   for at den skulle gi det mer vann
                   enn jordstykket som det var plantet i.

Kommentar #3

Kjell G. Kristensen

78 innlegg  13843 kommentarer

Elver og hav

Publisert nesten 9 år siden
David Åleskjær. Gå til den siterte teksten.

Se for deg en stor elv. Den har en klar retning, den skal til havet. Og nåde deg om du kommer i veien for den planen, da kan du drukne! Likevel: En elv er fleksibel. Den går ikke i rett linje, men tilpasser seg enkelt landskapet uten å miste retningen.

Ja, elvene renner som oftest der det er lettest og ta seg frem, i nedoverbakke, og ganske riktig ned mot havet, og enda blir ikke havet fullt. (Pred.1.7) Men å samle alt vannet på et sted å kalle det for hav, det er det bare Gud som får til. (1.M.1.9-10)

Esek.47.6:

Han sa til meg: «Menneske, har du sett det?» Så førte han meg til elvebredden og lot meg sitte der.  7 Da jeg snudde meg, så jeg en mengde trær på begge sider av elven.  8 Han sa til meg: «Dette vannet renner til bygdene i øst og ned i Jordan-dalen. Når det renner ut i sjøen, blir det salte vannet friskt.  9 Alle levende skapninger som det kryr av, skal få leve overalt hvor denne elven renner. Det skal bli en mengde fisk. For når dette vannet kommer dit, blir vannet i sjøen friskt, så alt kan leve der elven renner ut. 10 Fiskere skal stå langs sjøen fra En-Gedi til En-Eglajim, og der skal de tørke sine garn. Fisk av ulike slag skal finnes der og i slike mengder som i Storhavet. 11 Men myrene og sumpene skal ikke bli friske; av dem skal det utvinnes salt.
12 På begge elvebreddene skal det vokse alle slags frukttrær. Løvet på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt; for vannet de får, strømmer ut fra helligdommen. Trærnes frukt skal tjene til føde og bladene til legedom.

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5325 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3723 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
17 dager siden / 1290 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1169 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 985 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 926 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
22 dager siden / 903 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere