Mari Klingen

7

Hvorfor gidder du å be?

"Hvorfor gidder du å be til Gud om alt?". "Det er ikke noe vits i å be, det skjer jo aldri noe". "Jeg ba til Gud om å bli frisk, men det virket ikke".

Publisert: 14. des 2010

Lyder kjent?

Mange av mine ikke-kristne venner/bekjente skjønner ikke helt greia med bønn. De sier at de av og til ber selv, men at de aldri blir bønnhørt. Noe som igjen fører dem til konklusjonen at Gud ikke finnes. Gud hører ikke etter når de roper, Gud bryr seg ikke, Gud finnes ikke. Det er lett å ty til denne konklusjonen, for sånn kan det jo føles. Mennesker vandrer rundt på jorda, roper på en Gud som ikke hører, og mister etterhvert troa.

Men hva hvis det er vi som ikke hører? Hva om Gud roper på oss hver dag, hver time, hvert minutt, og vi ikke hører? Bryr vi oss ikke? Finnes vi ikke? Tenker alle over den muligheten? Nei, for vi VET jo at vi selv finnes. Eller?

Er det noe jeg er overbevist om, så er det at ondskapen finnes. Ondskapen finnes, den sprer seg stadig og den finner stadig nye måter å oppføre seg på. Ondskapen får mennesket til å drepe, misbruke, voldta, stjele, lyve og bryte ned. Ondskapen vil tvinge oss i kne, den vil gripe oss innenfra og gjennomsyre oss med sin onde vilje. Den forpester våre sinn, og vil gjøre våre tanker mørke. Det er den eneste forklaringen jeg har på alt det vonde som skjer i verden. Og jeg er dessuten overbevist om at den eneste grunnen til at ondskapen ikke har tatt overhånd, er BØNNENS makt. Det at mennesket  henvender seg til Gud, åpner en flik av himmelen og gjenskaper ro i kaoset. Jeg tenker meg en vegg av bønn som motarbeider ondskapen. For det er ALLTID noen som ber for noen. Det er alltid noen som ber for verden, for landet de bor i, for alle som sulter, for alle som er redde, for familien sin, for katten sin, for de som har gjort noe galt....det er ALLTID noen som ber for noen.

Gud er ingen "ånd i lampen" som spretter frem og gir deg tre ønsker. Jeg kan ikke bare folde hender hver gang jeg vil ha ny garderobe, en tur til New York eller ny bil, også skjer det. Men jeg kan legge alt jeg tenker på frem for Ham i bønn. Dét får jeg lov til, og det gjør jeg. Og jeg ber for verden, jeg ber for familie og venner, jeg ber for de som sulter, jeg ber for de som dreper og misbruker. Jeg ber om at alle skal få et glimt av himmel. Og jeg tror at alle disse små bønnene vi sender opp er like verdifulle.

Derfor ber jeg.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden

Kommer vel an på øyet som ser...

Det jeg ikke helt forstår er når en kristen sier at gud har en gedigen plan med oss der han har jobbet ut hver en detalj til siste sandkorn og vedkommende fremdeles tror at bønn vil gjøre noe fra eller til...

Hva er da vitsen med bønn? Du hadde jo fått det uansett...

En annen ting som jeg la merke til da jeg mistet troen var at jeg fikk ønskene mine oppfylt i akkurat samme hyppighet uten å be... Noe som fikk meg på tanken at det kanskje bare er tilfeldigheter som styrer "bønnesvar"..

Flere forsøk har blitt gjort der bønn har blitt testet og den eneste forskjellen forskerne fant var at de som trodde på gud og visste de ble bedt for brukte lenger tid for å bli friske enn de som ikke trodde på gud og visste at de ble bedt for... Alle andre "virket" bønn helt virkårlig på, altså ingen effekt annet enn tilfeldigheter...

Men at bønn kan ha en placebo effekt kan jeg være med på, for tror den som ber at bønn vil hjelpe  i en sykdoms situasjon så vil jo troen på det gi en placebo effekt som de selvfølgelig tilskrives bønnen uten at det har noe med bønden å gjøre.... Utover det ser det faktisk ikke ut til at bønn hjelper i det hele tatt... Det har samme hyppighet som tilfeldigheter faktisk, men siden vi mennesker har evolvert til en art som husker positive ting lettere enn negative så husker de som ber best de gangene de tror bønnesvarene ble besvart og ikke de gangene bønnesvarene ikke ble besvart...

De som faktisk oppdager at bønn ikke hjelper blir mer oppmerksom på det faktumet og finner derfor ut at bønnesvar ikke kommer hyppigere enn tilfeldigheter OG de tillegger ikke automatisk alt det positive som skjer over på gud.

Litt funfacts om bønn slik jeg oppfatter bønn. Som min mormor sa, "Det er mer makt i et par arbeidende hender enn i tusen foldede hender..". Jeg var for liten til å forstå hva hun mente den gangen hun sa dette, men jeg skjønner det nå, for i dag ser jeg på bønn som en fin måte for de som tror på bønn til å lure seg selv til å tro at de gjør masse for mange uten å gjøre noenting... Dette er MITT syn på saken, så er det sagt!

Så jeg skjønner ikke hvorfor du gidder å be...

Kommentar #2

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Bønnens makt

Publisert nesten 10 år siden
Mari Klingen. Gå til den siterte teksten.

Ondskapen vil tvinge oss i kne, den vil gripe oss innenfra og gjennomsyre oss med sin onde vilje. Den forpester våre sinn, og vil gjøre våre tanker mørke. Det er den eneste forklaringen jeg har på alt det vonde som skjer i verden. Og jeg er dessuten overbevist om at den eneste grunnen til at ondskapen ikke har tatt overhånd, er BØNNENS makt.

Takk for en fin tråd Mari ;-)

Jeg leser det du skriver og kjenner Sannheten som ligger i disse ordene dine.

For det er ved at vi søker stillhet og ro i ettertanke og bønn, at det indre lyset blir slått på med større og mindre styrke! Dette lyset som lyser opp i mørke kroker både i våre egne sinn, og som kan forklare oss nettopp hva det er vi er vitne til i våre liv og i denne verden? En kan få mang en aha- opplevelse av sammenhenger i disse stille stundene ;)

Uten denne stillhet og bønn, vil maktmennesker og andre med urene hensikter, med letthet spre sitt falske budskap og narre oss. Slik vi vet reklamefolk bruker all sin list for å få oss til å kjøpe nettopp deres produkt. Og det blir alltids mange nok medløpere som mer eller mindre bevisstløst følger de falske budskap.

Så veien ut av uføret er nettopp stillhet, bønn og ettertanke. Derfor ønsker jeg å reise meg med all min kraft, for nettopp å nevne Guds navn i denne tid.  Han alene kjenner sannheten, om vi evner å lytte. Dette er våre individuelle veier, og sammen blir vi da celler i "Jesu legeme", tenker jeg om dette.

vennlig hilsenmette

Kommentar #3

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Gidder det heller ikke.

Publisert nesten 10 år siden

Siden all informajon er plantet inn i oss og evolusjonen -i pakt med infoen- går sin gang, er største utfordringen å nyte alt som skjer, enten mennesker definerer det som positivt el negativt. Da blir bønn kun en festbrems :-))

Kommentar #4

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Hmmm

Publisert nesten 10 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Siden all informajon er plantet inn i oss og evolusjonen -i pakt med infoe- går sin gang er største utfordringen min å nyte alt som skjer, enten mennesker definerer det som positivt el negativt. Da blir bønn kun en festbrems :-))

Hva er det du ikke gidder, Svein?

Mener ikke du at vi har et både indre og ytre menneske? - Skulle vi ikke gjøre oss bestrebelser for å lytte til "vårt indre menneske"? - Når det nok er der denne infoen befinner seg, som du beskriver som "plantet inn i oss og evolusjonen"? Er ikke dette nettopp bønn?

mvh   mette

 

Kommentar #5

|Hans Petter Skoug

15 innlegg  4781 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Mener ikke du at vi har et både indre og ytre menneske? - Skulle vi ikke gjøre oss bestrebelser for å lytte til

Er det å lytte til det indre mennesket å be en gud som ingen vet eksisterer?

Og hva definerer du det indre mennesket til? Personlig har jeg ikke noe ytre eller indre menneske, jeg er meg og meg, eller jeg'et mitt, er min bevisthet, laget i hjernen min ved hjelp av elektriske og kjemiste impulser... Det er det hele.

Trenger ikke å be om noen ting for å oppnå harmoni med meg selv om mine omgivelser.

Men virker det for deg så er det fint det, men dette er jo ikke noe for alle, slik du ser ut til å tro. Bønn er en oppfinnesle skapt av religion der de som tror på dette tror de kommuniserer med gud ved hjelp av en egen innebygget radio. Det påståes at gud ser alt, hører alt og får med seg alt, så hva er da vitsen med å mumle med foldede hender?

Bønn er ingen livsnødvendighet skjønner du, tvert i mot har jeg klart meg i tredve år uten å ha bedt en eneste bønn... Så hvordan du kan dra evolusjon og vår naturlige utvikling inn i bønn er forbi meg, men du kan kanskje forklare hvorfor vi har evolvert til å be siden du sier det?

Kommentar #6

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Å be

Publisert nesten 10 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Hva er det du ikke gidder, Svein?

om å slippe ondskapen er å stemple giveren som ond. Når så en giver kun er i stand til å gi så sier det seg selv at resultatet ikke er ondskap, bare godhet og miskunnhet kommer ned til oss mennesker, men mangel på kunnskap (miskunnhet = miskunnskap) resulterer i at vi definerer noe som godt og annet som ondt, derfor mottar vi på bekostning av andre og så ber vi om å få mer. Da er det raskere å endre sin egoisme til altruisme enn å be giveren gi mer av det Alt som han allerede har gitt, det er et bortskjemt barns oppførsel. Mye vil ha mer og verden sulter og dør foran øynene på oss mens vi ber om ... -særbehandling? Nei takke meg til -å Takke.

Kommentar #7

Selma Pålsdotter

0 innlegg  87 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Mye vil ha mer og verden sulter og dør foran øynene på oss mens vi ber om ... -særbehandling?

Jeg tenker at om en ikke forventer noe bønnesvar så blir vel bønn en slags meditasjon, eller en måte å ordne opp i egne tanker på. Og om en forventer svar, så blir det som Svein Nyborg skriver en bønn om særbehandling.  Men jeg håper du også engasjerer deg på annet vis for å demme opp for ondskapen i samfunnet vårt, Mari. 

Kommentar #8

Mari Klingen

7 innlegg  39 kommentarer

Rett eller galt.

Publisert nesten 10 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.

Bønn er ingen livsnødvendighet skjønner du, tvert i mot har jeg klart meg i tredve år uten å ha bedt en eneste bønn...

Men hvordan kan du være sikker på at noen ikke har bedt for deg? ;-)

 

Jeg vet ikke hva som er rett eller galt, like lite som dere. Det eneste jeg vet er min egen oppfatning, og den er det ingen som kan ta fra meg. Jeg er overbevist om at man kan ha et rikt og herlig liv uten å ofre Gud så mye som en tanke, langt mindre be til Ham. Men jeg velger altså å be, fordi det gir meg sjelefred.

Kommentar #9

Mari Klingen

7 innlegg  39 kommentarer

Enig, Mette!

Publisert nesten 10 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

For det er ved at vi søker stillhet og ro i ettertanke og bønn, at det indre lyset blir slått på med større og mindre styrke! Dette lyset som lyser opp i mørke kroker både i våre egne sinn, og som kan forklare oss nettopp hva det er vi er vitne til i våre liv og i denne verden? En kan få mang en aha- opplevelse av sammenhenger i disse stille stundene ;)

Amen og halleluja,-jeg er veldig enig. Nettopp det med å ta seg tid til stillhet er noe mennesker i vår tid sliter med. Jeg sliter med det selv, jeg er rastløs av natur og liker at det skjer noe. Men jeg har også lært meg at når jeg tar meg tid til stillhet, føler jeg meg mer tilstede i mitt eget liv. Og det vil jeg jo så absolutt!

Kommentar #10

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Mye vil ha mer og verden sulter og dør foran øynene på oss mens vi ber om ... -særbehandling? Nei takke meg til -å

Ja, når du skriver det slik, så ser jeg at vi har forskjellige tanker om dette med bønn ;)

Bønn handler om å la seg bli forenet med sin skaper i en samtale,  som lar den troende bli sittende igjen med en følelse av ro, nærhet og indre fred. Det er den første "kjærlighetshandling" i Gudsforholdet, som alt annet utgår fra, tenker jeg.

Muhammed  har visstnok sagt,  at bønn er som en stige mellom himmel og jord der vi kan stige opp til paradis. - Ja, slik kan vel også denne indre harmonien beskrives?

Bahá’u’lláh, bahá’í-troens grunnlegger, sier i en bønn:

“Jeg bønnfaller deg… om å gjøre min bønn til en ild som skal fortære de slør som har lukket meg ute fra din skjønnhet, og til et lys som skal lede meg til ditt nærværs osean.”


Dette opplever jeg som en vakker beskrivelse av nettopp dette å få innsyn bak slørene av overtro og falske læresetninger. Til dette å lære å se med egne øyne og ikke gjennom andres øyne. - For det er vel nettopp dette vi trenger for å utvikle større bevissthet?

mvh  mette

Kommentar #11

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Indre og ytre

Publisert nesten 10 år siden
|Hans Petter Skoug. Gå til den siterte teksten.

Er det å lytte til det indre mennesket å be en gud som ingen vet eksisterer?

Og hva definerer du det indre mennesket til? Personlig har jeg ikke noe ytre eller indre menneske, jeg er meg og meg, eller jeg'et mitt, er min bevisthet, laget i hjernen min ved hjelp av elektriske og kjemiste impulser... Det er det hele.

Trenger ikke å be om noen ting for å oppnå harmoni med meg selv om mine omgivelser

Vel. Jeg har mine indre bilder på dette, at denne Gud er Alles skaper.

I stillhet og bønn, i kontakt med dette "indre mennesket" nedlagt i oss fra skaperens hånd, vil vi mennesker kunne komme hverandre nærmere i forståelse og enhet. Der, innenfor våre ego og opptatthet av denne ytre verden, er våre sjeler forenet. Dette ser jeg også på som denne verdens frelse.

I denne vår verden prøver vi å gjøre oss selv så ulike andre som vi bare klarer, i håp om å utvikle vår orginalitet og egenart. Dette er ganske så halsbrekkende øvelser i blant, og lar mange av oss føle oss som ganske så mislykkede individ. -

Da er det en trygghet og vite, at alt jeg trenger har "min skaper" nedlagt i meg. Jeg vil finne det der om jeg bare våger å møte min egen svakhet og fattigdom. For meg er dette også en vei mot større bevissthet og forståelse. - Jeg mener det er dette vi trenger.

Men jeg vil glede meg med deg over at du opplever harmoni uten denne troen ;-) Likevel tenker jeg at det er mange som trenger den i dag, da angst og ukjent frykt lett tar tak i oss med de forandringer vi opplever.

med vennlig hilsen mette

Kommentar #12

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Naturen

Publisert nesten 10 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Bønn handler om å la seg bli forenet med sin skaper i en samtale, 

og skaperen endrer seg ikke, de er identisk og programmert til å gi, de gir og vi misbruker og voldtar. Vi er i dag ytterst ute på stupet når det kommer til tålmodighet fra naturens side, fortsetter vi å be om mer så åpner gapet seg og menneskeheten forsvinner (Slutt å be!!!). Tar vi hintet og gir tilbake vil hele skaperverket nyte ørlite oppmerksomhet fra vår side og vi finner veien ut av uføret.

Kommentar #13

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden

Blant disse ganske varierte kommentarene deler jeg i stor grad Mettes perspektiv. Man kan be om forskjellige hendelser, utfall og løsninger, men det viktigste ved bønnen er selve bønnen - den tiden man setter av for ro samt dialog mellom Gud og en selv. Jeg tror at det samværet alene gjør oss til bedre mennesker enn om vi hadde latt det være.

Kommentar #14

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.


Dette opplever jeg som en vakker beskrivelse av nettopp dette å få innsyn bak slørene av overtro og falske læresetninger. Til dette å lære å se med egne øyne og ikke gjennom andres øyne. - For det er vel nettopp dette vi trenger for å utvikle større bevissthet?

Større bevissthet tror ihvertfall jeg man får av å snakke med mennesker om det de faktisk tror på og hva de bygger det på - og så undersøke det selv i lys av egen forståelse og Guds ord (hvis det da er Guds ord man bruker som mal).  Jesus var blant mennesker - han trakk seg bare som unntak tilbake for seg selv. Jeg synes det å fokusere på seg selv og egne tanker som det mest verdifulle i sannhetssøken, er en heller egosentrisk form for tenkning.

Kommentar #15

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Større bevissthet tror ihvertfall jeg man får av å snakke med mennesker om det de faktisk tror på og hva de bygger det på - og så undersøke det selv i lys av egen forståelse og Guds ord (hvis det da er Guds ord man bruker som mal).

Hei Sissel

Nå var temaet "bønnen", derfor fokuserte jeg på den, men du har helt rett.

For meg er ikke bønn et fokus på egne tanker. Jeg er så inderlig glad for at jeg har en "bønnebok" jeg kan finne bønnetekster for oppbyggelse under ulike forhold. Slik jeg anser "Fader Vår" som den bønnen Jesus virkelig ba oss om å lese. Den inneholder jo det meste?

Du har rett i, at bønnen må holdes sammen med de hellige tekster,  "Guds ord" :-) Da blir det lettere også å sortere annen kunnskap som flyter rundt om.

Dette med å se sine medmennesker i Guds kjærlighets lys, er en veldig viktig faktor for større  bevissthet, som du sier.  For også de tilhører det samme skaperverket og har kunnskap og informasjon med til oss.

Men vi snakker vel om svar vi får i stillhet?

med hilsen mette

Kommentar #16

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Men vi snakker vel om svar vi får i stillhet?

Jeg tror jeg forstår hva du mener, eller jeg prøver ihvertfall :) Jeg er nok selv en som tenker at mange svar kommer best til rette i møte med medmennesker, men selvsagt opplever man nok dette også i enerom. Det har sikkert en del å gjøre med hva slags personlighet man har også. Noen opplever best å kommunisere med Gud når de aktivt gjør noe for mennesker - kanskje i møte med et menneske som f.eks. sier: hvordan visste du at jeg trengte akkurat denne hjelpen nå? Da får man kanskje en bekreftelse på at; jo, det var derfor jeg fikk en sånn trang til å gjøre dette akkurat nå. For ellers synes jeg det kan være vanskelig mange ganger å tolke hva som er Guds stemme og hva som er min egen - der i stillheten. Og jeg kan også se poenget i det Svein N skriver; om at det lett kan få et preg av ønske om særbehandling. Hvorfor svarer han ikke meg og nettopp mine ønsker og behov? Så blir man i noen tilfeller bitter på Gud og mener han ikke hører. Hvorfor skal Gud besvare mitt bønnebegjær om å finne meg en jobb, når andre ber for at barnet deres skal overleve - og det likevel dør? Kanskje er det riktig at vi ikke kan forstå meningen bak, men likevel. Jeg har ikke så stor sans for at vi skal dra Gud så ned på vårt nivå og gi ham ordrer, slik det ofte gjøres i enkelte kristne kretser nåtildags. Gud er på ingen måte avhengig av oss - det er tvert imot, men mange mennesker ser ut til å ha glemt akkurat det.

Men jeg har også stor tro på det å takke, som Svein også nevner. Det tror jeg er til stor hjelp for oss i våre liv, for å kunne innta en mer ydmyk holdning overfor både skaper og skaperverk. Jeg tror vi er kommer mye bort fra akkurat det å takke, for vi har så rik tilgang til alle slags goder i dagens samfunn. Vi er ikke så prisgitt vær og vind, avlinger osv. Da blir vi lett kravstore og det blir slik Svein skriver: mye vil ha mer.

Kommentar #17

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Skje din vilje

Publisert nesten 10 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Vi er i dag ytterst ute på stupet når det kommer til tålmodighet fra naturens side, fortsetter vi å be om mer så åpner gapet seg og menneskeheten forsvinner (Slutt å be!!!). Tar vi hintet og gir tilbake vil hele skaperverket nyte ørlite oppmerksomhet fra vår side og vi finner veien ut av uføret.

Først nå forstår jeg (tror jeg) hva du mener her. - Du etterlyser handlingen, i henhold til forståelsen av den globale/ universelle enheten/ helheten vi mennesker lever i, gjør du ikke? Du tenker på  bønn mer som en egotrip i forhold til egne ønsker?

Men hvordan kan jeg utføre de rette handlingene om jeg ikke finner fred og ro i meg selv (i bønn)?

Mennesket kan selvfølgelig tilbe og prise Gud gjennom sitt arbeid. - Men dette er ikke tilstrekkelig. Det bør også bevisst kommunisere med sin Skaper, da bønn er en viktig bestanddel i "sjelens føde". Følgende forklaring fant jeg nettopp:

"Når et menneske har sultet en tid, kjenner det ikke lenger sultsmerter, skjønt kroppen ikke kan holde seg i live uten mat. Det samme er tilfelle med menneskets sjel. Hvis det ikke kommuniserer med Gud gjennom bønn, kan det hende at det ikke føler nødvendigheten av å gjøre det; men dets sjel vil trenge denne næringen for å forbli sterk og sunn."

Sånn sett blir det når vi slutter å be den sanne bønnen "Skje din vilje", at vi fører denne kloden utfor stupet, slik jeg forstår det? For i bønnen prøver vi nettopp å gjøre oss kjent med vår skapers vilje.

Så "bønn" og "Bønn" er antagelig to forskjellige ting? (undrende)

mvh  mette

Kommentar #18

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Dér ja

Publisert nesten 10 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Så "bønn" og "Bønn" er antagelig to forskjellige ting? (undrende)

nå nærmer vi oss noe. Vi kan rope til vi mister stemmen på vei over kanten, men Skaperen forandrer ikke sin plan, vi kan endre oss og skape alt nytt ut en pip bare vi lytter til vårt indre.

"Som i virkeligheten så og på jorden"

Kommentar #19

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

De rette gjøremål

Publisert nesten 10 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Men hvordan kan jeg utføre de rette handlingene om jeg ikke finner fred og ro i meg selv (i bønn)?

Folket stønnet og sukket under byrden som Egoet (Farao) påla de for å tilfredstille alle ønsker og begjær, dess mer de klagde og gråt dess mer arbeid ble det, de arbeidet natt og dag med å tilfredstille sine egoistiske ønsker samtidig reiste det seg et ønske om å komme seg ut av materialismen. Arbeidet gav ingen varig glede, bønnene ble besvart med mere strev, de lengtet etter et annet liv (husk på at de levde i den beste delen av landet, lettdrevet, produktivt med velstand som resultat), all velstand og fysiske goder etterlot en tomhet og lengsel etter frihet og glede. Egoet krevde mer, men fikk ved Moses (han som steg opp av vannet med messiasbevisthet) en verdig motstander, plage etter plage, sorg og død ble egoets kvardag, det levende friske vann ble til blod og til slutt bøyde egoet kne og slapp menneskene fri. Etter at Egoet med hele sin religiøse og fornuftige hær var druknet brøt jubelen løs, mennesker var fri til å leve.

Å be er å pistre å sutre etter mer av alle de goder vi kan suge ut av naturen og hverandre, -utakknemlige egoister.

Å BE er å rope fra sitt indre i fortvilelse over at vår egoisme misbruker og dreper all enhet og sprudlende evigvarende liv vi har potensiale til å gi hverandre, - takknemlige altruister. 

Kommentar #20

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Poirot ;-)

Publisert nesten 10 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Å be er å pistre å sutre etter mer av alle de goder vi kan suge ut av naturen og hverandre, -utakknemlige egoister.

Å BE er å rope fra sitt indre i fortvilelse over at vår egoisme misbruker og dreper all enhet og sprudlende evigvarende liv vi har potensiale til å gi hverandre, - takknemlige altruister. 

Dette er et svært viktig tema, jeg ikke helt klarer å forlate. Du Svein har satt opp de to ovenstående bønnesituasjonene, der jeg virkelig håper at bønn ikke forbindes med ditt punkt 1 her.

Selv har jeg et bilde jeg liker å humre litt over, fra krimserien om Poirot, som jeg opplever at nærmer seg de to ulike aspektene ved bønn.

Først komme Hastings (hans medhjelper) ivrig mot Poirot, og sier: "Nå har jeg tenkt"...  Hvorpå Poirot svarer: "Men Hastings, har jeg ikke advart deg mot det"...

I neste sekvens ser vi Poirot stirre tomt ut i luften, før han plutselig spretter opp. De" små grå" har gjort jobben sin, og løsningen er kommet snublende nær.

Hastings har bare tilgang til det som var i hans øverste bevissthet. Slik vi kan tenke oss en overfladisk bønn, slik du skisserer over her. Tenkningen  vil alltid være meget begrenset. - Men gjør ikke Poirot det samme?

Nei, - Poirot velger metoden å tømme sitt hode for sine egne tanker og alt han har kunnskap om der og da.  - I det han er  fullstendig tom for egne tanker om problemet, "popper" den eneste tenkelige løsningen opp i hans bevissthet.

Allerede som ung, merket jeg meg denne utrolige evnen vi mennesker har. Jeg kunne sitte en hel kveld å slite med en matteoppgave, - men neste morgen våknet jeg med løsningen helt klar. Dette gir meg en forståelse av at vi har mer i oss enn vi våger å tro på. Men vi må lære oss metoder for å slippe det fram.

Poirot evner dette. Kanskje derfor vi elsker historiene om han? Jeg tenker om våre religioner, at det er mye om dette de har forsøkt å lære oss. men vi har valgt å gjøre religionene til meninger og læresetninger som "opphøyer oss" overfor vår neste. - Men bønnetilstanden er også en beskrivelse av "død og oppstandelse"? - Og det underlige er at hele universet ofte ser ut til å hjelpe en?

med vennlig hilsen mette

Kommentar #21

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Hjelp utenifra

Publisert nesten 10 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Poirot evner dette. Kanskje derfor vi elsker historiene om han? Jeg tenker om våre religioner, at det er mye om dette de har forsøkt å lære oss. men vi har valgt å gjøre religionene til meninger og læresetninger som "opphøyer oss" overfor vår neste. - Men dette er også en beskrivelse av "død og oppstandelse"? - Og det underlige er at hele universet ofte ser ut til å hjelpe en?

Vi mennesker er det eneste vesen som er utstyrt med en egoisme som evner å spise såkorn for å overleve og naturen/ universet/ skaperen tllater det, de er jo der kun for at vi skal nyte. Den som har mot til å legge ned sitt liv vil oppleve at livet står opp igjen i det uendelige. Den som ber om å få mer liv vil oppleve at når det er tomt så er det tomt, er såkornet spist så blir det ingen ny avling.

Poirot forstår å tømme ut sine egoistiske ønsker om en løsning, da belyser hans indre lys hele saken, Hasting som så inderlig gjerne vil hjelpe bruker sin begrensede, formørkede og intelligente fornuft men ser bare en ørliten bit av bildet.

Den eneste måten vi kan "be" for å komme ut av vårt kaos er å elske det vi har så høyt at vi gir det livet.

Kommentar #22

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Indre lys

Publisert nesten 10 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Poirot forstår å tømme ut sine egoistiske ønsker om en løsning, da belyser hans indre lys hele saken, Hasting som så inderlig gjerne vil hjelpe bruker sin begrensede, formørkede og intelligente fornuft men ser bare en ørliten bit av bildet.

Den eneste måten vi kan "be" for å komme ut av vårt kaos er å elske det vi har så høyt at vi gir det livet.

Det er morro med deg Svein, for du har spist av helt andre kilder enn meg. Likevel, møtes vi ofte i en felles forståelse, som her om Poirot  ;-)  Dette "indre lyset" vi har, er vel kanskje nettopp "Guds lyset"?

"Å ha tiltro til det iboende av Gud i meg" - blir da antagelig den "kjærlighetsveien" du beskriver for å "komme ut av vårt kaos"?   -  I henhold til min forståelse, så er det nettopp dette som ligger i uttrykket:   "Å elske sin neste som seg selv"

Er det noe rart at jeg ønsker meg sann vekkelse for alle religioner?

For meg selv var det utrolig viktig å kunne lese skriftelig lagde bønner, slik som fra bahai bønnebok. For stadig åpner disse tekstene seg for meg på en ny måte når jeg mediterer litt på dem. Akkurat som "Fader Vår".

"Virkelig kjærlighet er umulig med mindre man vender sitt ansikt mot Gud og blir tiltrukket av hans skjønnhet, sa Abdul'baha."

mvh  mette

Kommentar #23

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Abrahams utsikt

Publisert nesten 10 år siden

Mette sa: "Dette "indre lyset" vi har, er vel kanskje nettopp "Guds lyset"?

"Å ha tiltro til det iboende av Gud i meg" - blir da antagelig den "kjærlighetsveien" du beskriver for å "komme ut av vårt kaos"?   -  I henhold til min forståelse, så er det nettopp dette som ligger i uttrykket:   "Å elske sin neste som seg selv"

Er det noe rart at jeg ønsker meg sann vekkelse for alle religioner?

For meg selv var det utrolig viktig å kunne lese skriftelig lagde bønner, slik som fra bahai bønnebok. For stadig åpner disse tekstene seg for meg på en ny måte når jeg mediterer litt på dem. Akkurat som "Fader Vår".

"Virkelig kjærlighet er umulig med mindre man vender sitt ansikt mot Gud og blir tiltrukket av hans skjønnhet, sa Abdul'baha."

Det gnomer som Abdul´baha og Moses skrev ned bygger en indre bevissthet hos leseren, som en bildeskjerm der vi kan se og bli bevisst virkeligheten legges det pixsel etter pixsel til skjermen i vårt indre. Det Enok, Abraham, Moses, Budda og tusenvis av andre har gjort er å følge sitt ønske om å bli lik Gud, de fulgte sitt indre lys -også kalt Gnisten, Punktet, Y-shua, Ashera, Morgenstjerna osv- og oppnådde en opplyst tilstand. Derfra skrev de ned det de så, umulig å uttale med jordiske ord, men innebygd i tegnene, ordene, historiene og bildene er informasjon som løfter leseren opp på samme nivå. Den som les hellige skrifter for å bevise et el annet vil ikke få noe ut av det, men bygge avgudsaltere med gigantiske ergigerte spir og etterligninger som liksom skal "opplyse" oss, mens den som har et ønske om å bli identisk med Gud (Naturen/ Skaperen) vil bli det av å suge til seg næringen i skriftene. (Det eneste Jesus skrev ned ser du i profilbildet mitt, han hadde kanskje dyxilexty siden det ble med en signatur).

 

Da først, som Skaper, kan vi skape en ny himmel og jord. Venter vi i bønn og faste på en gud som skal rydde opp i kaoset vårt går vi i grava uten svar, tar vi ansvar og lytter til Visdommen har vi svaret i dag. Skaperen har rullet seg sammen inni oss og venter på at to el tre skal bli enige om å avsløre den slumrende kjempen.

 

Snakkes på neste utkikspunkt Mette.

 

Kommentar #24

Mari Klingen

7 innlegg  39 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Å be er å pistre å sutre etter mer av alle de goder vi kan suge ut av naturen og hverandre, -utakknemlige egoister.

Jeg er 100% uenig.

Jeg syns ikke at jeg selv er egoistisk når jeg takker Vårherre for livet, for dagen og for verden. Jeg syns ikke at jeg sutrer når jeg ydmykt spør om Han kan gi sjelefred til en venn som sliter psykisk, eller når jeg priser Hans navn. Men om du syns jeg er det, så er det din sak. Jeg kan umulig sette meg inn i din situasjon. Men jeg skulle kanskje ønske meg litt mindre generalisering.

Det er nemlig ikke alle som er utakknemlige egoister:-)

Kommentar #25

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Uenig?

Publisert nesten 10 år siden

Uenighet hjelper så lite, sola går ned om du har mer å gjøre og sola står opp om du ikke er uthvilt, den kjører sitt løp uavhengig av våre synspunkt, det gjør alt annet å, spørsmålet er om vi evner å forstå det.

"Å BE er å rope fra sitt indre i fortvilelse over at vår egoisme misbruker og dreper all enhet og sprudlende evigvarende liv vi har potensiale til å gi hverandre, - takknemlige altruister. "

Kommentar #26

Vegar Monsen

30 innlegg  641 kommentarer

Be-tale.

Publisert nesten 10 år siden

Å be er litt som å sende et brev merket Julenissen, i posten. Kanskje noen leser det, kanskje ikke. Men selve kraften er det vel mennesket som skaper i vår autonomi. Det er litt som dette med objektiv mening som kristne er glade i, og den tilsynelatende negative konsekvensen hvis det ikke finnes en objektiv moral eller mening fordi du da ikke har noen egentlig mening eller moral. Men det er oss selv som skaper moralen og meningen i vår tro (og autonomi) at den eksisterer, og den vil ikke forandre seg med mindre vi fikk det bekreftet at vi ikke har mening. Men da er det ikke egentlig meningen som forandrer seg, for den har jo aldri fantes, men vår oppfattelse av meningen. Og det er vel den som teller, det du ikke vet har du heller ikke vondt av. I The Matrix blir man presentert med en blå pille og en rød pille, men det som egentlig forandrer seg avhengig av valget er hva man opplever av "sannhet". Av en så glemmer man alt og går tilbake og får aldri vite noe mer, den andre "åpner" øynene. De er uansett likestilte i mening da ingen er "feil" valg.

På samme måte blir bønnen, eller "kraften" av bønnen ekte i den forstand at opplevelsen ikke ville forandre seg om bønnen endte opp i en haug i skogen; slik som postsystemet i LOST-tvserien. Bønnen får en tiltenkt verdi, omtrent som nettbanken. Om man heter Dan Brown vil man og påstå at bønnen egentlig er elektroner i hjernen og at slike elektroner har en masse, og da blir bønnen en fysisk og ekte ting. Og at mange bønner om det samme emnet tilsammen som sandkorn på en strand utgjør en stor og påvirkelig masse. Men det blir litt vel "open-minded" for min sarte ateistiske bevissthet, selv om det ikke er totalt umulig i kvanteverdenen.

 

Kommentar #27

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Snakk for deg selv

Publisert nesten 10 år siden
Vegar Monsen. Gå til den siterte teksten.

Å be er litt som å sende et brev merket Julenissen, i posten. Kanskje noen leser det, kanskje ikke.

Hei Vegard

Her generaliserer du nok din egen, svært så snevre oppfatning av å be:  Noe som bare slenges på lykke og fromme ut i kosmos i håp om å treffe noe eller noen der ute..  Slik er selvsagt langt fra en kristens opplevelse av bønn.

Som kristen er mine bønner spesifikt rettet til en høyst personlig adressat.  Jeg VET at mine bønner ikke bare blir hørt, men også besvart.  Det har jeg erfart så mange ganger at det er helt udiskutabelt. Det tror jeg bestemt også er trådstarters personlige erfaring, og er selvsagt åpent tilgjengelig for alle som måtte ønske det.

Forøvrig  opplever jeg og millioner med meg, et høyst personlig felleskap og intim dialog med Ham jeg ber til. Å trekke inn Julenissen som sammenligning her grenser til latterliggjørende forakt, noe jeg synes du som debattant bør holde deg for god for dersom du vil bli oppfattet seriøst.

 

Kommentar #28

Vegar Monsen

30 innlegg  641 kommentarer

Mitt ståsted

Publisert nesten 10 år siden

Det var selvfølgelig fra mitt ståsted.

Kommentar #29

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Julenisse Jesus

Publisert nesten 10 år siden
Per Søetorp. Gå til den siterte teksten.

Å trekke inn Julenissen som sammenligning her grenser til latterliggjørende forakt, noe jeg synes du som debattant bør holde deg for god for dersom du vil bli oppfattet seriøst.

Jesus påsto han og Faderen var ett og det samme, han hoppet bukk over bønn til andre, en skal ikke tilbe andre guder el bilder av idoler var anbefalingen. Nei; "guds rike er inni dere, der ligger alle svar", men dét slår jo selvsagt beina under de kristnes tradisjon om å be til Julenissen Jesus. Unødvendig omvei.

En annen ting Jesus også foreslo var å jage prestene ut av gudshuset og så følge Hans eksempel, snu ryggen til materialistisk oppfatning, rive ned "helligdommer" og bygge opp en forståelse av hvordan den usynlige verden fungerer, -ser ut for at vi mennesker bruker lengre tid på å rive ned enn han estimerer det vil ta å bygge opp. En tredje ting Jesus også irriterte samtidens hellige menn med var å bryte tradisjoner, snu "sannheter" på hodet og holde gudstjeneste hjemme hos folk som klatret i trær og tillate ildsjeler å rive hull i egenrettferdige tak. 

Vi har nok et stykke å gå før vi forstår denne: "På samme måte blir bønnen, eller "kraften" av bønnen ekte i den forstand at opplevelsen ikke ville forandre seg om bønnen endte opp i en haug i skogen; slik som postsystemet i LOST-tvserien. Bønnen får en tiltenkt verdi, omtrent som nettbanken. Om man heter Dan Brown vil man og påstå at bønnen egentlig er elektroner i hjernen og at slike elektroner har en masse, og da blir bønnen en fysisk og ekte ting. Og at mange bønner om det samme emnet tilsammen som sandkorn på en strand utgjør en stor og påvirkelig masse. Men det blir litt vel "open-minded" for min sarte ateistiske bevissthet, selv om det ikke er totalt umulig i kvanteverdenen." (Kommentar #27)

Kanskje filmen "The Living Matrix" vil hjelpe?

Kommentar #30

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

Der man står

Publisert nesten 10 år siden
Vegar Monsen. Gå til den siterte teksten.

Det var selvfølgelig fra mitt ståsted.

Det er sånn at dersom man kun skuer verden fra sitt eget ståsted, får man ikke skue inn i de hemmeligheter andre ser.

Sånn er det bare.

Kommentar #31

Vegar Monsen

30 innlegg  641 kommentarer

Skue

Publisert nesten 10 år siden

Hehe :) Vel, det er vel ganske åpenbart at jeg ikke kan sette meg inn i hva dere har for en personlig kontakt. Men det med Julenissen var bare et eksempel på hvordan det blir for meg (som hverken tror på gud eller julenissen) og det er bare for meg jeg kan svare for. Videre, de hemmlighetene andre ser er sikkert fantastiske, men man kan ikke bare sluke alt rått heller (for min egen del igjen). Dere (nevner ingen spesielle) er sikkert tilsvarende kritiske til andre sine hemmligheter, men denne kritikken bør møtes med forståelse.

Kommentar #32

Rune Tveit

40 innlegg  4109 kommentarer

sluke rått

Publisert nesten 10 år siden

Det er forskjell på å bli med den Andre på en reise inn i en verden man selv ikke har opplevd, og det å sluke hva den Andre forteller.

Det kan kalles "nyfikenhet", eller evnen til å ta inn over seg at Andre opplever noe jeg selv ikke forstår-

Dermed ikke sagt at man trenger å gjøre seg til ett med den Andre, men man trenger i sannhet heller ikke gjøre seg til Dommer.

Forøvrig minner jeg om "huleboerliknelsen" av Platon

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere