David Åleskjær

23

Prosesser

I kristne miljøer, hvor det ofte er sterk vektleggelse av "før" og "etter", og hvor de radikale og umiddelbare miraklene og frelsesopplevelsene ofte blir gitt størst oppmerksomhet, tror jeg det er uhyre viktig at man ikke undervurderer verdien av prosesser.

Publisert: 14. des 2010

Det gjelder på flere områder. For eksempel vil enkelte pastorer gjerne ha folk til å "ta imot Jesus" den første kvelden de er innom et religiøst møte, og manipulerer dem i enkelte tilfeller til å komme fram til forbønn. I stedet tror jeg det ville vært bedre om et menneske kunne fått frihet til å lukte nærmere både på budskapet og miljøet uten å føle presset hele veien. 

Også når det gjelder ulike former for helbredelse, tror jeg det skjer flere mirakler gjennom prosesser enn gjennom umiddelbare hendelser. Det ene er ikke mindre verdt enn det andre. "Mange går glipp av det overnaturlige fordi de hele tiden søker det spektakulære," hørte jeg noen si. Det er utrolig godt sagt. Når man setter stekeovnen på 250 grader, blir den ikke så varm i samme sekund. Men det betyr ikke at den ikke funker.   
Ikke minst er det viktig å innse at psykisk helbredelse alltid er en prosess. Gud helbreder, men Han driver ikke lobotomi. Et tre som nettopp har falt, vil fortsatt ha grønne blader noen dager, selv om det i praksis er dødsdømt.  

Jeg tror det var min lillebror (og pastor) Thomas som sa at man ofte har et overdrevent bilde av hva Gud kan utrette i et enkeltmenneskes liv på en dag, mens man samtidig sterkt undervurderer hva Han kan gjøre i løpet av et år. 
  
Det er farlig om vi skaper overflatiske mennesker i menighetene. Jeg tror det blant annet er flere tidligere brukere av narkotika som sliter voldsomt med diverse ettervirkninger rundt i ulike menigheter. Men de holder det skjult. For alle andre har jo hørt at de har tatt imot Jesus og blitt fri, og å da røpe at de likevel sliter vil jo "skade vitnesbyrdet". Men de sliter, og en uærlig form for kristendom gjør at helbredelsesprosessen tar mye lenger tid enn nødvendig.   
Ofte jobber menigheter veldig med å få mennesker med alvorlige problemer til Jesus. Helt til de blir troende. Da blir de krysset av på lista, og man går videre til nestemann.

Men det er løgn at alt blir greit i samme sekund som man begynner å tro på Jesus, og mange sitter skuffet og frustrerte tilbake fordi kristne bygde opp under en forventning om at det var så enkelt.   
La oss heller få menigheter hvor vi tør å være bånn ærlige med hverandre, og ikke må ivareta en slags "gladkristendom" som gjør oss irrelevante for alle mennesker utenfor våre lykkelige klikker. Vi trenger ikke mere plastikk i verden i dag. Det vi trenger er liv. Og gjerne levd liv.   

Gud kan uansett bare ta oss videre fra det stedet vi faktisk er, og ikke fra det stedet vi kanskje innbiller oss at vi er. Derfor er det å stikke fingeren i jorda alt annet enn å være vantro.   

Når man i større grad omfavner prosesser, kan man samtidig i større grad omfavne NÅET. Det er en enorm kraft i ordet NÅ. Vi slipper å vente med å kjenne Gud til vi har blitt gode nok. Vi slipper å vente med å få ut fingeren til Herren sender en engel som maler store bokstaver på veggen vår.

Vi kan begynne NÅ. Der vi er. Akkurat nå. Vi kommer aldri til å være høyere elsket av Gud enn det vi er akkurat NÅ. Ånden kommer aldri til å  være på jorden i større grad enn Han er akkurat NÅ.  

Dette var et lite utdrag fra "Regnet som aldri kommer". For mer info, se http://davidsliv.blogspot.com

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Asbjørn Bergs1g

61 innlegg  1513 kommentarer

er noe i det

Publisert rundt 9 år siden

Det er noe i det...har møtt de folkene som sliter etter en sterk omvendelse fra f.eks alhohol eller andre rusmiddler. Begynnelsen er meget sterk, så har jeg møtt dem igjen noen år etter når de har møtt seg selv i døra så og si. Vi er mennesker og bærer med oss et liv der barndom, oppvekst m.m. ofte forårsaket at man havnet i rus. En omvendelse betyr jo å snu seg, stake ut kursen på nytt. Den fortapte sønn kom til seg selv står det, eller han ble realitetsorientert som jeg liker og si det. Men veien til indre helbredelse kan like vel ta tid og vi må også ha øynene oppe for at noen vil slite...(liker ikke å si det) men kanskje resten av livet. Vikitg er det at den enkelte kommer i best mulig funksjon og mestrer livet bedre....

Kommentar #2

Kjell G. Kristensen

79 innlegg  13843 kommentarer

Menneskenes behov

Publisert rundt 9 år siden

I bunn og grunn har menneskene nedlagt i seg et behov eller trang for å tro på noe, om ikke i det minste, så tro på ordet om Gud eller Kristus, selv om ingen verken har sett Gud eller Kristus, så er det mange som tror på dem. Noen hevder sågar at de kjenner Jesus og at han levde nede i Israels land for om lag 2000 år siden. Men fortellingene om de som en gang så Gud og Kristus er jo sanne, men noen tidsangivelse er ikke satt. Jesus prøver gjennom ordet å fortelle sannheten, men sier at han ble ikke trodd nettopp fordi han fortalte sannheten. (Joh.8.45)

Ja, tro er underlige greier, noen tror de er syke, veldig syke, enda de ikke er det, men til slutt blir de syke av å tro på at de er syke. Det samme skjer den motsatte veien, noe som viser til at ens tro har et potensiale til noe. Ja, skriften hevder sågar at tro kan flytte fjell, men det er som sagt i en lignelse. Men jeg tror at hovedmeningen med dette skal være at ved å ha en sterk tro, kan man få til det utroligste, det handler selvfølgelig om ikke å gi opp da det er som svartest, det er det korsfestelsen skal prøve å vise menneskeheten, men som de ennå ikke har forstått noen ting av enda, men bare vent! Den som venter, venter ikke forgjeves på noe.

Selvfølgelig er det viktig å ha troen på noe, for vi vet vel at Gud har reddet verden før i tiden også, og styrer hver og en av oss, og har gitt den og den hver sine oppgaver i denne verden. Om noen kommer ut på skråplanet som Bergseng nevner, så står Gud klar til å hjelpe stakkaren om han selv ønsker. Dette betyr ikke at vedkommende har fått DHÅ som mange påstår, en har bare blitt assistert av den, fordi forklaringer gitt om DHÅ viser til at en ånd er en ånd, og et kjød (legeme) er et kjød. En kan altså ikke motta DHÅ i kjød, men etter en oppstandelse fra de døde og en forvandling som skjer ved DHÅ’s utgytelse da ved den siste basun. Men har Gud rørt ved et menneske så det kjenner kraften fra ham, har han blitt gitt en ny mulighet i livet, men altså ikke et nytt liv, men i det livet og kroppen en fortsatt befinner seg i.

Jeg tror også at Gud noen ganger kan gi styrke og kraft til enkelte, som igjen kan bruke denne kraften til å helbrede andre igjen, bare for å vise oss at han fortsatt er til stede og er med oss hver dag frem mot et fastsatt tidsmål som kalles ”den fastsatte tid.”

Kommentar #3

Per Søetorp

101 innlegg  2029 kommentarer

Viktig budskap!

Publisert rundt 9 år siden
David Åleskjær. Gå til den siterte teksten.

Men det er løgn at alt blir greit i samme sekund som man begynner å tro på Jesus, og mange sitter skuffet og frustrerte tilbake fordi kristne bygde opp under en forventning om at det var så enkelt.   
La oss heller få menigheter hvor vi tør å være bånn ærlige med hverandre, og ikke må ivareta en slags "gladkristendom" som gjør oss irrelevante for alle mennesker utenfor våre lykkelige klikker. Vi trenger ikke mere plastikk i verden i dag. Det vi trenger er liv. Og gjerne levd liv. 

Mye bra her David, og bra-knappen er aktivert.  Det prosessuelle elementet i kristenlivet er utrolig viktig å få fram, noe jeg synes du gjør her på en glimrende måte.  Best av deg til nå fra boka di!

Jeg var selv inne på mye av det samme for en tid tilbake i mitt innlegg "Innenfor men utafor", og jeg etterlyser fortsatt et forum innen norske pinsekarismatiske forsamlinger der det er lov å snakke sant om eget liv, uten frykt for å torpedere kraften i evangeliet. Det er f.eks. flere klagesalmer enn halleluja-salmer i Bibelen.  Slikt gir et prosessuellt perspektiv på kristenlivet, dersom man skal tro at "den hele skrift er innblåst av Gud.."

Selv har jeg nylig opplevd tildels grelle eksempler på det motsatte:  Jeg reiste 70 mil en vei for å delta i et kristent TV-program i Sverige, der jeg var invitert til å spille og dele mitt vitnesbyrd. Vel framme i sofakroken forsøker jeg å sette ord på kriser og prøvelser jeg har vært igjennom, samt ting jeg fremdeles opplever som vanskelig og utfordrende i mitt liv.  Så opplever jeg at programlederen skrur på møtekontrollen og bestiller en "glad-sång", samtidig som han nærmest panisk forteller om hvordan han selv ble mirakuløst utfridd fra alle problemer og utbrenthet! Instant-Victory-faktoren skulle for enhver pris opprettholdes og glad-stemningen måtte reddes.

Etter programmet ble jeg heldigvis kontaktet av flere som tross alt opplevde trøst og hjelp gjennom det jeg fikk delt.  Men slikt frister ikke akkurat til gjentakelse...

Dessverre tror jeg det er mye frykt som utspiller seg blant kristne ledere på dette området. Om det skyldes uvitenhet eller regelrett uærlighet, vites ikke.  Men jeg føler meg uansett ganske trygg på at dette er et tema som i økende grad vil tvinge seg opp til overflaten i tiden som kommer!

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 5676 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
23 dager siden / 3751 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
24 dager siden / 1366 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1264 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
10 dager siden / 1235 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
9 dager siden / 1196 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
8 dager siden / 1163 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
19 dager siden / 1150 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere