Svenskesviket

For snart fem år siden skrev jeg et innlegg i Klassekampen som det kan være vel verdt å hente frem igjen etter at det multikulturelle eksperimentet nå har resultert i at Sverige er blitt et arnested for jihad mot Vesten. Her er et utdrag fra innlegget Svenskesviket (med noen nye lenker tilføyd):

Sitat:

Konsekvensen av det [Barbro Svensson skrev i et tidligere innlegg], er jo ganske enkelt at Sverige er på vei mot kaos og krise. Jeg mener, er det virkelig noen som tror at den svenske velferdsmodellen kan opprettholdes i det lange løp dersom innvandringspolitikken skal fortsette som nå? Før eller senere kommer dette systemet til å bryte sammen, noe som nok vil få de siste års erfaringer til å blekne.

Og det hele blir altså enda verre når man tar med i betraktning at kritiske røster undertrykkes som i knapt noe annet vestlig land. La meg gi et par eksempler i stikkords form. Sosialantropolog og professor Jonathan Friedman har i mange år skrevet fortvilte artikler, bøker og innlegg om den politisk korrekthet som dreper all debatt i Sverige. Han blir, så langt jeg kan bedømme, forsøkt oversett av mange.

Her i landet ser en rekke politikere fortsatt ut til å tro at et fremtidig muslimsk flertall i Norge er mer eller mindre utenkelig. I Sverige har man statsråd Jens Orback som sier: "Vi ska vara öppna och generösa mot islam och muslimerna för när vi blir i minoritet kommer de att göra likadant mot oss.”

Det er i og for seg prisverdig at en toppolitiker åpent og ærlig innrømmer at det er den veien det går. Det betenkelige ligger i at den svenske, politiske eliten ser ut til å være fast bestemt på å gjennomføre sitt innvandringspolitiske program uten plagsom innblanding fra folket. Denne eliten mangler både demokratisk, intellektuell og moralsk legitimitet, og er en skam for den vestlige verden!

Jeg gjentar derfor at Sverige er i ferd med å bli et av Europas mest ynkelige og patetiske samfunn; et skrekkeksempel på hva politisk korrekthet kombinert med maktarroganse og manglende ytringsfrihet kan føre til. Og jeg skal gjerne legge frem ytterligere dokumentasjon som underbygger min påstand om at Sverige ikke bare er inne i en destruktiv utvikling, men at dette også er knyttet til et politisk hykleri av sjeldent format.

Svensker flest er ålreite folk. Men i dette landet, som så å si alle nordmenn er glad i, finnes det en elite som ser ut til fullstendig å ha mistet gangsynet. Deres antivestlige prosjekt vil sannsynligvis lykkes i enda større grad enn de selv har regnet med, og konsekvensene kan komme til å bli enorme, ikke bare for Sverige, men også for nabolandene. Hvilket svik mot det svenske folket, og hvilket svik mot Norden forøvrig!

Sitat slutt.

Ovenstående er utdrag fra et innlegg skrevet i mars 2006; det er i tilgjengelig i sin helhet på HonestThinking.

Svenske eliter har tilsynelatende lært lite eller ingen ting siden den gang. Her er noen betraktninger fra Hans Rustad i Document:

Ønsket om å bortforklare og diagnostisere utsetter sannhetens øyeblikk. Det er det man har så vanskelig for: å innse sannheten.

Sverige har tatt inn 117.000 irakere. De kommer fra et land som eksploderte i vold etter at Saddam ble styrtet. De led under et forferdelig styre. Motsetningene, kollektive og individuelle, bare eksploderte.

I den politisk korrekte bevissthet som eliten er utstyrt med, er volden i Irak en reaksjon på amerikanernes invasjon. Man må gjerne tro det, så lenge det går ut over amerikanere eller andre utlendinger – i Irak. Problemet er bare at irakerne nå er i Sverige, og da går denne misforståelsen og virkelighetsforskyvningen ut over svensker og alle andre som måtte befinne seg i nærheten. Illusjonene har en høy pris. Lørdag kunne de ha kostet mange titalls eller hundretalls mennesker liv og lemmer.

Men likevel fortsetter formaningene: Bevar roen. Nei, man skal ikke bevare roen. Man skal tvert om bli desperat og si: Dette må vi forstå, vi må ha reelle svar, ikke fraser.

Svarene har ligget rett for øynene på den svenske og den norske eliten i mange år. Det har vært gjort uttallige forsøk på å forklare hva som skjer, hvordan dynamikken i det flerkulturelle samfunn virker når man erklærer den tradisjonelle kulturen og verdiene for avskaffet og oppløst og knesetter noen fellesverdier ovenfra. Til tross for at stadig større grupper sier at de ikke bryr seg om disse verdiene.

Diskusjonen om hvor mange ekstremister som finnes i Norge og Sverige, er helt uinteressant. Det interessante er hvor mange det er som lever på siden av samfunnet, som forkaster hele eller deler av verdiene i dette samfunnet. Det tallet kan si noe om hva vi har i vente. I Sverige er det mange, og det er langt flere i Norge enn forskere gir inntrykk av. De tenker mest på hva som forventes av dem.

Gjennombrudd

Vi står i en unik historisk situasjon. Eliten har manøvrert samfunnene, historiens mest vellykkede velferdssamfunn, inn i en posisjon der de vil bli undergravd og ødelagt innenfra: Både velferden og tryggheten ryker. Det er en utrolig utvikling. En som roper på en stor dikter eller historiker. Det er shakespearsk eller bibelsk format over sosialdemokratenes fall og undergang. Men det er det som utspiller seg. Prosessen er satt i gang, og den samme eliten som har orkestrert stykket, sørger for å slå seg selv med blindhet slik at den nedadgående skruen bare fortsetter.

Forklaringene som serveres er forklaringer som trøster eliten. De trenger suttekluter, for de tåler ikke møtet med virkeligheten. Derfor snakkes det nå om enkeltpersoner når alle med et minimum av kunnskap vet at vi snakker om et kollektivt fenomen.

Hendelsen på Drottninggatan lørdag 12. desember kl. 1700 var derfor et gjennombrudd på to plan. En selvmordsjihadist debuterte på svensk jord, tok krigen hjem. Men av enda større betydning var responsen: fortsatt bortforklaringer, fortrengninger og projiseringer. Hvilket sender et tydelig budskap til hele verden: “Vi forstår ingenting, vi er forsvarsløse”. Man må ikke tro at islamistene ikke forstår svenskene, selv om svenskene ikke forstår seg selv.

Det er det første og avgjørende steget mot seier: at man forstår motstanderen bedre enn han forstår seg selv.

Les denne artikkelen i sin helhet hos Document.

Arnfinn Pettersen har noen interessante betraktninger på sin blogg Tvilsbekjennelser (via Document):

Dette er, for å bruke ordet Sveriges statsminister ikke vil ta i sin munn, terror. Målet er å skremme oss fra å være oss, til å bli noen andre enn vi er. Mer som dem.

Og det skremmende er at det virker. Bare tanken på det har virket lenge. Folk som har tegnet noen fjollete tegninger fordømmes av skremmende mange. De fordømmes for å ha fristet ondskapen. For å ha gitt terroristene, de som vil drepe oss, en unnskyldning for å gjøre det. Eller verre: De sies rett ut å være grunnen til at de vil drepe oss. Det er deres, tegnernes, skyld.

Slik oppfører bare redde mennesker seg. Mennesker som inderlig håper at ved å fornekte det egentlige problemet, vil det bli borte av seg selv.

Men det blir ikke det. For det er ikke på grunn av tegnerne de vil drepe oss. Det er ikke en gang på grunn av den beskjedne innsatsen våre styrker gjør i fjerne land terroristene antagelig aldri har besøkt. Det er fordi vi er oss.

Det er fordi vi er vestlige. Fordi vi representerer en kultur der individets frihet er satt over religionens krav. Fordi kvinner er frie til å være dem de ønsker å være. Fordi homofile er frie til å leve ut sin legning. Fordi vi har et politisk system som, selv om det ikke er perfekt, gir hver enkelt rett til medbestemmelse. Fordi vi er frie til å tro hva vi vil. Og til å slutte med det. Fordi vi er oss – på godt og ondt.

Derfor vil de drepe oss. Ikke oss alle, men mange nok av oss til at vi slutter å være oss. Til at vi blir noe annet, litt mer som dem .

Les Pettersens artikkel i sin helhet på Tvilsbekjennelser.

Om det ikke hadde vært for Olof Palme og hans ideologiske forbundsfeller over hele det politiske spekteret i Sverige (og tilsvarende med Kjell Magne Bondevik, Tony Blair og andre innvandringstilhengere som lyktes i å trumfe igjennom sin politikk i Norge, UK og andre europeiske land) hadde dagens krise vært mindre; dersom man hadde holdt seg til prinsippet om at innvandring aldri må få anledning til å gå så raskt at integreringen ikke kan holde tritt, da hadde vi knapt hatt innvandringsrelaterte problemer i det hele tatt.

Dessverre har ekstremt høy innvandring vært et mål i seg selv for den svenske eliten. Deres inderlige ønske om å rive ned alt det bestående, det tradisjonelle, alt som smaker av vestlig verdier, alt som springer ut av hvite menneskers kultur, ser nå ut til å lykkes over all forventning. Hvilket svik mot demokratiet, mot våre frihetsidealer, mot Sverige, mot Norden, mot Europa og mot hele den vestlige verden!