Kommentar

Bedre lykke annen gang?

Både Høyre og Kristelig Folkeparti gikk på valgkatastrofer etter Bondevik II-regjeringen. Nå vil de prøve en gang til.

Kristelig Folkeparti vil i regjering med Høyre og Venstre. Høyre vil også gjenta samarbeidet med Venstre og KrF, men vil helst også ha med Frp på laget.

Etter fire års regjeringssamarbeid fra 2001 til 2005 gikk det virkelig skeis for både Høyre og KrF. Høyre gikk tilbake fra 21,2 til 14,1 prosent oppslutning, mens KrF gikk tilbake fra 12,4 til 6,8 prosent. Og tilbakeslaget ble varig. Både Høyre og KrF ligger fortsatt under resultatet fra 2005 på meningsmålingene.

Thorbjørn Røe Isaksen, sentralstyremedlem i Høyre og stortingskandidat i Telemark, mener partiet fortsatt er skadeskutt etter deltakelsen i Bondevikregjeringen.

Både Høyre og Kristelig Folkeparti gikk på valgkatastrofer etter Bondevik II-regjeringen. Nå vil de prøve en gang til.

Politisk var det en god regjering, men den ble skadelig for Høyre, og skaden henger fortsatt ved, sier han til Dagens Næringsliv. Han mener det ble altfor mange kompromisser som visket ut Høyres profil. Høyre burde ikke minst satt foten ned og presset KrF til å godta mer skattelettelser, mener han.

Mistet troverdighet. Men nettopp kompromissene med Høyre og skattelettelsene var en av forklaringene Kristelig Folkeparti hadde da de oppsummerte valgnederlaget i 2005. KrF tapte kampen om velferdsdebatten, skattelette fikk dominere, sa Dagfinn Høybråten den gang, og varslet at KrF ikke ville gi støtte til videre skattelettepolitikk sammen med høyrepartiene.

KrFs havarikommisjon etter 2003-valget ga også regjeringssamarbeidet med Høyre mye av skylda. Samarbeidet med Høyre førte til at KrF mistet troverdighet i miljøpolitikken og distriktspolitikken, og skatteletten var en belastning, sa kommisjonen.

Inngang. Når KrF nå likevel satser på fornyet regjeringssamarbeid med Høyre, skyldes det nok at det tross alt er det mest samlende alternativet internt. De rødgrønne har fått mange KrF-velgere til å se rødt, og kravet om at Stoltenberg-regjeringen skal kastes, er sterkt. Men samtidig ville samarbeid med Fremskrittspartiet resultere i opprør i deler av tillitsmannskorpset. Da er fornyet samarbeid med Høyre og Venstre den muligheten som gjenstår dersom man skal få regjeringsskifte.

Men vil ikke deltakelse i en regjering med Høyre ende opp med de samme problemene som sist? Med et Høyre som vil blankpusse sin profil og et i beste fall uavklart forhold til et mye større Frp er det all grunn til å tro at KrF får større vanskeligheter med sin politiske profil i et nytt samarbeid med Høyre. Men dette spørsmålet er det ingen i KrF som snakker om nå.

Mens gjentakelse av Bondevik II er kompromisset alle kan leve med i KrF, er Høyre i ferd med å bli delt i to på regjeringsspørsmålet. Kritikk av Bondeviksamarbeidet kan brukes av dem som heller vil ha et samarbeid med Frp.

Vi som tilhører det blå Høyre, vet at de meste sentrale delene av Høyres program bare kan gjennomføres sammen med Fremskrittspartiet: Store skattelettelser, mer konkurranse i offentlig sektor, reduksjoner i overføringene til distrikter og landbruket, grunnleggende reform av U-hjelpen, en strengere kriminalpolitikk. Hva er det egentlig Høyre kan få til på disse områdene sammen med Kristelig Folkeparti? skriver Jan Arild Snoen, en tidligere rådgiver for Carl I. Hagen som nå er medlem av Høyre.

Snoen skriver i Dagens Næringsliv, som har laget en sommerføljetong av folk som gir råd til Høyre. Kjell-Martin Georgsen, tidligere rådgiver i Bondevik- regjeringen, bekjenner seg på sin side til det lyseblå Høyre, selv om noen kan mene det er et grått og kjedelig Høyre. Han mener at et konservativt parti ikke skal gå for radikale endringer, og at Høyre må gjøre front mot populismen. Det er store politiske forskjeller mellom å samarbeide med sentrum og å orientere seg mot Frp, og Høyre kan ikke i lengden ri begge hestene, sier han.

Det er vanskelig for KrF å få troverdighet for et nytt Bondeviksamarbeid, og det blir ikke lettere av at Høyre ikke får bestemt seg for hva de vil.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar