Kjetil Kringlebotten

17

Kan ein vere prest i Dnk og i frikyrkja samstundes?

Publisert: 16. apr 2009

I gårsdagens utgåve av DagenMagazinet (her er ei lenke til nettutgåva) står det at Ola Ohm "skriver kirkehistorie når han snart ordineres til prest i Den norske kirke og i Frikirken samtidig." Han seier at han med dette håpar å kunne bidra til meir einskap blant kristne. "Jeg har tenkt at det er på tide at noen beveger seg over de kirkelige skillelinjene og bygger dem ned" seier han. "Derfor er det naturlig for meg å ha prestejobb både i statskirken og i Frikirken."

 

Dei fleste kristne er vel, som Ohm, leie for dei splittane som fint i kyrkja. Kristus har jo kalla oss til å vera eitt. "Eg er ikkje lenger i verda, men dei er i verda, og eg går til deg. Heilage Far, hald dei fast i ditt namn, det namnet du har gjeve meg, så dei kan vera eitt slik som vi er eitt." (Joh 17:11) "Eg bed at dei alle må vera eitt, slik du, Far, er i meg og eg i deg. Slik skal dei òg vera i oss, så verda skal tru at du har sendt meg. Den herlegdomen som du har gjeve meg, har eg gjeve dei, så dei skal vera eitt slik som vi er eitt: eg i dei og du i meg, så dei heilt og fullt kan vera eitt. Då skal verda skjøna at du har sendt meg, og at du har elska dei slik du har elska meg." (Joh 17:21-23)

 

Men kva skal denne einskapen stå i? I Bibelen vert det lagt eit stort trykk på einskap. Den mest kjende er kanskje Paulus si lange formaning i Ef 4:3-6:

Gjer alt de kan for å ta vare på einskapen i Anden, i den fred som bind saman: éin kropp og éin Ande, liksom de fekk éi von då de vart kalla, éin Herre, éi tru, éin dåp, éin Gud og Far for alle, han som er over alle og gjennom alle og i alle.

Og så har vi også ein annan tekst, 2Kor 13:11: "Til slutt, sysken, gled dykk! Ta imot både rettleiing og oppmuntring! Ha eitt og same sinnelag, hald fred med kvarandre, så skal kjærleikens og fredens Gud vera med dykk." Omgrepet "Ha eitt og same sinnelag" heiter, "Vis enighet" på bokmål.

 

Men kan vi seie at Dnk og frikyrkja har "eitt og same sinnelag"? Viss ikkje, så er det absurd å skulla tene som prest i begge to. Prestetenesta er ikkje ein kulturell greie, det er ei hyrdeteneste. Og korleis kan ein ha tillit til ein hyrde som tener to kyrkjesamfunn som står i motsetnad til kvarandre i forskjellige spørsmål? Kva ekklesiologi, kyrkjelære, er det som ligg bak dette?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Ola Ohm

7 innlegg  10 kommentarer

Eitt og same sinnelag

Publisert over 10 år siden

Kan ein vere prest i to kyrkjesamfunn samstundes? Innlegget ditt stiller spørsmål som er viktige.  Eg trur dette er fullt mogleg, og ser mange gode sider ved dette.  Ordinasjonen sist søndag, der Frikyrkja var fullstendig inkludert i ei DNK-gudsteneste, markerte noko av dette. Ein har dei same vedkjenningsskriftene i dei to kyrkjesamfunna, men ulik kyrkjeordning.

Eg vonar ikkje at det er kyrkjesamfunnet eg tilhøyrer som plasserer meg i dei ulike spørsmåla, men det eg faktisk lærer.  Hyrdetenesta mi utfører eg på basis av mine eigne teologiske vurderingar, og desse er knytt til ei klassisk forståing av vår kristne lære.  Om ein er usamd i etiske spørsmål, har dette lite med min kvardag å gjere så lenge eg er klar over kva eg lærer. Difor handlar ikkje tillit om kyrkjesamfunn, men om læra mi kan prøvast på Guds Ord.

Eg lengtar etter å sjå den einskapen Paulus så sterkt held fram, og vonar at vi i større grad kan fokusere på kvar einskild sitt disippelskap.  Går vi saman med Jesus, og lar Han få leie oss framover på den vegen Han har for oss, trur eg det kan skje mykje - både med oss som einskildpersonar og med verda vi lever i.  Då vil vi sjå at vi har eitt og same sinnelag - uansett kva kyrkjesamfunn vi tilhøyrer.

Kommentar #2

Alexander Hansen

0 innlegg  207 kommentarer

Ja og nei

Publisert over 10 år siden

Jeg vil si meg uenig i at man kan utføre hyrdetjenesten i to forskjellige kirkesamfunn samtidig. Allikevel så er Dnk og Den evangelisk-lutherske frikirkens forhold noe annerledes enn f.eks. DKK og Dnk.

Siden Frikirken og Dnk møtes på samme lutherske grunn, og Frikirken nærmest av"samvittighets grunner" har godtatt de samme teologiske spørsmål som f.eks. kvinnelige prester, så kan jeg egentlig ikke se problemet.

Ut i fra Skriften og kirkehistorien kan en slik praksis dog ikke forsvares.

Kommentar #3

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

alle en i Kristus

Publisert over 10 år siden

"Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne, dere er alle en, i Kristus Jesus" Galaterne 3,28.

I Kristus er alle ulikheter vedrørende sted, ære og tjeneste innen menigheten helt bort.

 

Kommentar #4

Alexander Hansen

0 innlegg  207 kommentarer

RE: alle en i Kristus

Publisert over 10 år siden

 

05.05.09 kl. 22:10 skrev Gunnar Lund:

"Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne, dere er alle en, i Kristus Jesus" Galaterne 3,28.

I Kristus er alle ulikheter vedrørende sted, ære og tjeneste innen menigheten helt bort.

 

Når man leser Bibelen, tror jeg det lønner seg å la versene utfylle hverandre, fremfor å sette de opp imot hverandre. Gal. 3,28 sier ingenting om f.eks. de kirkelige embetene, ei heller noe om evangeliets forkynnelse og sakramentenes forvaltning, som det heter seg i Confesso Augustana.

Galaterbrevet 3,28 handler vel fremfor alt om den `kristne frihet`, enn hva det gjør om økumenikk.

"23 Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24 Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli erklært rettferdige ved tro. 25 Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26 For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus. 27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. 28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. 29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet." Gal. 3,23-29.

Dette forteller at vi er løst fra loven og synden, ved troen på Kristus. Her står alle de troende på samme grunn og det finnes ingen forskjell: jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne - alle er ved troen på Kristus Jesus kjøpt fri fra lovens forbannelse (Gal. 3,13).

Økumeniske møter og arbeid er av det gode, allikevel finner jeg ingenting i Bibelen eller i kirkehistorien/tradisjonen, som tilsier at en person som innehar hyrdetjenesten kan tjene to menigheter der både teologi og praksis er vidt forskjellig.

At en katolsk prest skal forrette hos en pinsemenighet er utenkelig. Likeså at en forstander fra pinsemenigheten skal forrette i Dnk's høymesse. Det er vel også visse faktorer ved ordinasjonen av prester vi skal tenke på: hos Dnk lover personen å være tro mot Bibelen og bekjennelsesskriftene (som ikke er annet enn et uttrykk for hva kirken mener og tror at Bibelen lærer). Dette finner vi også igjen i andre kirkesamfunn, som f.eks. Den katolske Kirke (men selvfølgelig med annen bekjennelse).

Jeg blir nødt til å spørre samme spørsmål som K. Kringlebotten er innom: hvordan kan man ha tillit til en hyrde som tjener forskjellige kirkesamfunn, der både teologi og praksis er av forskjellig art? Jeg finner det ganske så utenkelig.

Når det derimot gjelder Den norske kirke og Den evangelisk-lutherske frikirke, så kan jeg egentlig ikke se problemet ut i fra ordinasjonsløftet og generelt teologisk. Frikirken nærmer seg med stormskritt Dnk, og det er vel egentlig bare liturgien som røper at man befinner seg i en annen menighet enn den man hadde tenkt.

Men her er læregrunnlaget så tilnærmet likt, spesielt med tanke på Bibelen og bekjennelsene, at de få "teologiske" forskjellene som eksisterer (hvis man i det hele tatt kan kalle dem for teologiske!) så små, at jeg selv ikke har store problemer med akseptere Dnk's og Frikirkens avgjørelse.

"7 For en tilsynsmann er Guds forvalter, og det må ikke være noe å utsette på ham. Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldelig eller ute etter skammelig vinning. 8 Han skal være gjestfri, godhjertet, forstandig, rettskaffen, gudfryktig og herre over seg selv. 9 Han må holde seg til det troverdige ord som samsvarer med læren, slik at han både duger til å veilede i den sunne lære og til å vise til rette dem som sier imot." Tit. 1,7-9.


Kommentar #5

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

RE: Eitt og same sinnelag

Publisert over 10 år siden

 

05.05.09 kl. 21:29 skrev Ola Ohm:

Kan ein vere prest i to kyrkjesamfunn samstundes? Innlegget ditt stiller spørsmål som er viktige.  Eg trur dette er fullt mogleg, og ser mange gode sider ved dette.  Ordinasjonen sist søndag, der Frikyrkja var fullstendig inkludert i ei DNK-gudsteneste, markerte noko av dette. Ein har dei same vedkjenningsskriftene i dei to kyrkjesamfunna, men ulik kyrkjeordning.

Ja, ein har same vedkjenningsskrifter, men problemet ligg jo nettopp i kyrkjeordninga. Dette problemet går heilt tilbake til reformasjonen, då ein forkasta dei kanoniske lovene. Når biskopar i Dnk byrja å ordinere kvinner på 1960-talet, og då ein seinare byrja å ordinere samboarar og samlevande homofile, så hadde ein altså ikkje noko kyrkjerettsleg høve til å hindra dette - fordi ein forkasta dette i reformasjonen.

 

05.05.09 kl. 21:29 skrev Ola Ohm:

Eg vonar ikkje at det er kyrkjesamfunnet eg tilhøyrer som plasserer meg i dei ulike spørsmåla, men det eg faktisk lærer.  Hyrdetenesta mi utfører eg på basis av mine eigne teologiske vurderingar, og desse er knytt til ei klassisk forståing av vår kristne lære.  Om ein er usamd i etiske spørsmål, har dette lite med min kvardag å gjere så lenge eg er klar over kva eg lærer. Difor handlar ikkje tillit om kyrkjesamfunn, men om læra mi kan prøvast på Guds Ord.

Din ekkelesiologiske modell er altså av typen "vi treng gode prestar." Her trur eg Dag-Øivind Østereng har nokre gode ord:

"Kirkens fellesskap er ikke grunnlagt på gode prester. Når gode prester blir brukt som begrunnelse for å holde fast på et menighetsliv og på et kirkelig fellesskap lokalt, da blir de gode prestene misbrukt. For Kirkens Herre har ikke grunnlagt kirken på kvaliteten av presteskapet, men på det store depositum han har betrodd kirken, og dermed også presteskapet.[jfr. 2Tim.1,13-14; 1Tim.6,20-21] Det er nok pastoralteolog i meg til å vite om de apostoliske formaningene til menighetens presbytere, men disse formaningene handler nettopp om troskap mot dette depositum, denne overleveringen, denne fagre skatten.

Jeg vil heller være med på å si at fellesskapet er grunnlagt på gode biskoper. For biskopens oppgave er å sørge for kirkens enhet og at alle prestene, enten de er gode eller mindre gode, forvalter Guds ord og sakramentene i samsvar med Kirkens tro, bekjennelse, overlevering og orden. I samsvar med det som Kirkens Herre har betrodd Kirken.

Av og til får jeg høre det; du trenger vel ikke bry deg om hva biskopen står for. Du er jo en god prest som kan ha frimodighet på bibelens grunn! Men da er mitt svar tilbake. Ja, det kan du kanskje ha rett i når det gjelder frimodighet, men vi bygger ikke kirke på min frimodighet på bibelens grunn. Hva betyr det om jeg er en god prest på bibelens grunn, hvis ikke det jeg forkynner og lærer og praktiserer som prest har støtte av kirken, men blir mitt private vitnesbyrd? Hva når kirken selv, med biskopen i spissen vender oss ryggen?

Hva når konfirmantene mine spør om hva som er rett og sant i spørsmålet om kvinnelige prester, sex før ekteskapet, homofilt samliv, fortapelsen etc.? Hva når jeg som prest i Dnk skal veilede i sjelesorg, eller rettlede menighetsrådet og stille kriterier for liv og lære blant kirkens frivillige medarbeidere som har en forkynnende oppgave i kirken etc. Da er det kirkerettslig og teologisk nødvendig for meg som prest å hente støtte for mitt syn, ikke bare i Skriften, men i det kirkelige fellesskapet og i en kirkelig orden. Jeg ha en biskop som gir det jeg forkynner i Kristi sted legitimitet, oppmuntring og ros. Og om jeg skulle si noe som var vrangt, ville jeg satt pris på den biskop sin omsorg, og menighetene skulle forvente denne omsorg fra Kirken at jeg ble irettesatt som prest. Nå kan jeg etter hvert bli grundig irettesatt fordi jeg sier noe som står i Skriften. Jeg må holde det for meg selv fordi det mangler kirkelig legitimitet og skaper bare dårlig image for kirken.

Så for å konkludere dette punktet; Kirkens fellesskap er ikke grunnlagt på gode prester, men på et fungerende apostolisk tilsyn."

Ein treng altså meir enn berre "gode prestar." For kyrkja er ikkje ein samling einskildsindivid, men ein lekam --- Kristi lekam. Og ein lekam er vel synleg, er den ikkje? Vil du seie at det er synleg einskap mellom Dnk og frikyrkja? Viss ikkje, vil det vere galt å vere hyrde begge stader. Det ville vere som at ein tala med to tunger.

 

05.05.09 kl. 21:29 skrev Ola Ohm:

Eg lengtar etter å sjå den einskapen Paulus så sterkt held fram, og vonar at vi i større grad kan fokusere på kvar einskild sitt disippelskap.

Og denne einskapen skal tvingast fram? I Apostelgjerningane ser vi fire punkt som alle kristne må vera samde om: "Dei [kristne]heldt seg trufast til læra frå apostlane, til fellesskapet, brødsbrytinga og bønene." Har Dnk og frikyrkja samfunn i lære og i fellesskap? Hugs at du er i kommunion med dei du deler kyrkjesamfunn med, med mindre du kan opna for ein kanonisk måte å omgå dette - som er målet til t.d. Carissimi. Dei skjønar at det ikkje er nok å seie "men eg lærer jo rett." For einskapen handlar ikkje om kva du lærer, men om den synlege einskapen ut mot verda: "Eg bed at dei alle må vera eitt, slik du, Far, er i meg og eg i deg. Slik skal dei òg vera i oss, så verda skal tru at du har sendt meg." (Joh 17,21)

 

05.05.09 kl. 21:29 skrev Ola Ohm:

 Går vi saman med Jesus, og lar Han få leie oss framover på den vegen Han har for oss, trur eg det kan skje mykje - både med oss som einskildpersonar og med verda vi lever i.  Då vil vi sjå at vi har eitt og same sinnelag - uansett kva kyrkjesamfunn vi tilhøyrer.

Men det er jo nettopp det som ikkje vil skje. Dei vil sjå ein skare med einskildspersonar, og vil anta at dei ikkje er eitt.

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
29 dager siden / 1940 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
28 dager siden / 1667 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
21 dager siden / 1645 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
29 dager siden / 1603 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
20 dager siden / 1481 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
18 dager siden / 1418 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
22 dager siden / 1376 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
8 dager siden / 963 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere