Storebror og Storberget smiler i dag

Arbeiderpartiet har ikke funnet det. Justisdepartementet legger i dag frem et forslag om å implementere datalagringsdirektivet i norsk lov. Sp og SV anmelder dissens.  Men Ap har nok funnet en glinsende svart ridder i Høyre-rustning. Noen har snakket sammen, eller skjønt signalene. Ingen løfter, naturligvis. Men underhåndsforståelse. Høyre kommer til å stille med det antall stemmer som trengs for å gå seirende ut av dette angrepet på enkeltindividenes integritet.

Naturligvis har Ap-forslaget lagt inn elementer som Høyre kan skjerpe og dermed prøve å fremstå som om man har vunnet en seier. 12 måneders lagring kan bli 6 måneders osv. Men strenge regler for bruken av dataene i etterkant hjelper lite. Krenkelsen av personvernet inntrer i det man begynner lagringen.

Hvis Ap og Høyre vinner frem, er det tatt et nytt og alvorlig skritt mot samfunnet der Storebror stadig ser oss mer i kortene. NAV hevdet rett til å få ut mer sensitive opplysninger enn politiet har fullmakt til. Vi ser stadig ønsker om samkjøring av ulike registre, i effektivitetens og kontrollens navn. Skatteetaten, NAV, forsikringsselskaper, rettighetshavere innen film og musikk vil ha stor interesse av den foreslåtte datalagring. Hva gjør en stadig økende mistro mot og kontroll av enkeltindividet med samfunnet?

Vil vi at Storebror skal lagre hvem den enkelte av oss snakker med i telefonen eller sender sms til? Vil vi at innholdet i våre e-poster kan bli kjent? Vil vi at Storebror skal kunne lagre hvor vi til enhver tid har befunnet oss?

Mitt utgangspunkt i debatten om Datalagringsdirektivet (DLD) er dette:
• Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati.
• Kriminalitetsbekjempelse og personvern er ikke motsetninger.
• Langt friere flyt av personopplysninger er en "frihet" som gjennom mange små og kanskje i hverdagen umerkelige skritt leder oss inn i en falsk trygghetssfære, men der privatlivet etter hvert kan forvitre.
• Krigen mot terror har bare skapt mer krig og mer terror
• Vi løper en risiko for å havne i en samfunnsform mange ikke ønsker dersom vi er altfor villige til å senke garantier som personvern
• Strenge regler for bruken av dataene i etterkant hjelper lite. Krenkelsen av personvernet inntrer i det man begynner lagringen

Hvor og når du ringer, sender e-post eller kobler deg på internett – dette vil lagres bli lagret. I tillegg vil det også bli lagret hvem du tar kontakt med, og hvem som tar kontakt med deg på telefon og epost.

DDLs ja til innsamling og oppbevaring av trafikkdata, også fra e-poster og annen kommunikasjon som i dag ikke registreres, vil ytterligere true kildevernet og påvirke pressens mulighet til å drive kritisk og undersøkende journalistikk.

Kildevernet er ikke "pressens kildevern", det er publikums. Pressens organisasjoner er alle opptatt av at kildevernet skal sikre den enkeltes anonymitetsrett, og bidra til at kritikkverdige forhold kommer for dagen uten at kilden skal risikere forfølgelse og straff. Uten et effektivt kildevern vil kilder tørke ut.

Med DLD kan viktig samfunnsinformasjon aldri se dagens lys, men forbli skjult for offentligheten. Derfor beskytter pressefolk sine kilder. Derfor må kildevernet være absolutt. Høyesterett sier at "et omfattende kildevern medfører at flere kritikkverdige forhold blir avdekket enn om kildevernet hadde hatt et mer begrenset omfang"

Begrensning av kriminalitet. Kamp mot terrorisme. Forskningsdata. Begrunnelsene for DLD er der. Men belegget for at det vil kunne begrense slike forhold i noen særlig grad, er dårlig. Terrorister ønsker å spre frykt og å undergrave vårt åpne og liberale samfunn. Hvis vi stadig innskrenker personvernet i terrorbekjempelsens navn lar vi dessverre terroristene vinne kampen. Den som er villig til å bytte noe av sin frihet mot økt sikkerhet fortjener ingen av delene!

Veien lenger inn i overvåkingssamfunnet er brolagt med gode forsetter. Arbeiderpartiet er en ivrig veiviser – dette gir nye stjerner i EUs direktivoppfølgingskort.

Og i kulissene venter Høyre.
Storebror og Storberget smiler i dag.