Kreativt rundkast i KrF

Strategene i KrF har sikkert hatt sine 'work shops' og prosesser. Flere kloke hoder har samlet seg - på f.eks. Voksenåsen, Sem Hovedgård eller alternativt på Soria Moria(?), for å lage en god strategi foran årets valgkamp.

Friske, og med klar hoder samler de seg i et møterom. Notatpapir, flipover, tusjer, prosjektor, wienerbrød, kaffe og mineralvann står klart.

Gruppens leder ønsker velkommen og presenterer oppgaven som er å lage en god plan og strategi for årets valgkamp. Gruppen enes raskt om følgende arbeidsmal:

1) Målsetting 2) Allianser 3) Viktigste politiske saker 4) Profilering 5) Mediestrategi osv. (i denne eller i en annen rekkefølge) - og så til slutt: Selve vinnersaken, desserten i prosessen - det som skal få folk til å hoppe ut av sofaen og løpe hodestups til valglokalene og rope og skrike til valgfunskjonærene: "Hent flere KrF-sedler! Det er tomt i alle avlukkende!". Det blir rene kaoset.

Det er en motivert forsamling og gode forutsetninger for kreativ tenkning. De fire, fem første postene på programmet går greit unna:

1) Målsetting:  Regjeringsmakt - i hvilken som helst konstellasjon - unntatt med Frp

2) Allianser:  Enhver er allianse er ok - unntatt med Frp.

3) Politiske saker: Bistand, fattigdomsbekjempelse, kirkepolitikk, familiepolitikk og skole. Det blir et betydelig engasjement. Tusjene brukes flitting, folk spretter opp fra stolene og tegner og forklarer og det henges opp tettskrevne flipoverark på alle veggene. - Og så må det skrives litt om de andre sakene også (om forskning, industripolitikk, samferdsel, forsvar, utenriks, finanspolitkk, justsi og sånn), men der går det jo an å hente mye fra det forrige partiprogrammet. Dette går kjapt unna.

4) Profilering: Et lyst hode foreslår at toppledelsen i partiet bruker gule sykler. Hurra! Det er kjempetøft. Det går vi for! Alle jubler og applauderer.

5) Mediestrategi: Carpe Diem. Grip dagen - og enhver mulighet. Ett års gratis medlemsskap til den i ledelsen som får flest minutter på TV.

Osv, osv.

Så begynner selve moroa. Nå skal vinnersaken kreeres. Rydd bordet og fjern alle gamle tanker fra veggene. I søppelbøtta med dem. Her skal det tenkes nytt og stort! Nå skal folk virklig få noe å tenke på. Avisenes forsider vil knapt ha plass til en énspalter om Pia Haraldsen under hele valgkampen annet KrF sin vinnersak, den alle snakker om.

Gruppa begynner friskt og holder det gående lenge. Det blir flere dobesøk og kaffepauser. Veggene blir på nytt fylt opp av hvite ark i størrelse 50x70 og til slutt er det så vidt liv i én av tusjene. Mange begynner å sige ned i stolsetene, det blir sagt lite og én dupper litt av ute ved bordeneden.

kontantstøtte mumler en.

- Hva sa du? spør møteleder. - Jeg? Nei, jo, jeg sa bare

kontantstøtte. sa han forsiktig

- Snakk høyere, sier møteleder. - Nei, det var ikke noe spesielt. Jeg nevnte bare kontantstøtte. Det var som om himmelen åpnet seg. Det ble et gledesbrøl som kunne høres helt bort til Lysebu. Én ropte "Eureka", andre tillot seg et "Haleluja". That's it! Det må være en vinnersak. Skikkelig nytenkende. Nå setter vi virkelig agenda, og ikke minst vil vi få vi alle overskriftene i lang tid framover.

Bordet ble på nytt ryddet. Medieplanen ble revider og tilpasset den nye tid (mens noen alle rede snakket ivrig om kommende statsrådsposter). Helge Simonnes fra Vårt Land, som hadde sittet på gangen det meste av tiden og ventet på lekkajser, fikk scoopet rett i fanget. Han kastet seg over PC'n og skrev det forløsende innlegget på verdidebatt.no: "Kontantstøttevalg"

--------

Kjære KrF - og Hlge Simonnes,

Dette satisirke innlegget er ikke vondt ment. Håper dere tror meg på det. Det er skrevet i kjærlighet til det partiet jeg for det meste har semt på ved stortingsvalg. Jeg håper og ønsker at KrF gjørt et så godt valg som mulig, men for egen del har mistet gløden - for å si det slik. Denne gangen blir det desverre uten min stemme.

Mvh Arne D.