Solveig Johanne Grønstøl

75    349

Perfect home

Velkommen til mitt “Perfekte hjem AS”. Her er alt på stell, Chabby Chick, landstil, kvit stil, eller var det forresten ut igjen? Vi likar å framstå som perfekte. Vi likar å ha alt på stell. Alt skal stå i stil,og tekoppande skal stå i stil med sofaen

Publisert: 6. des 2010 / 17 visninger.

Interiør er i høgsetet som aldri før. Vi blogger om det,les om det, steber etter det. Og vi er verdsmesterar i oppussing. Vi vil ha fine hus og flotte stover. Og her kastar eg stein i glashus, for eg likar sjølv å ha det fint rundt meg, og er kanskje meir enn middels oppteken av estetikk.

Men må verkeleg stovene våre sjå ut som glansbileter frå interiørmagasin? Gløymer vi det som verkeleg skaper ein god heim, som kjærleik, varme, raushet, gjestfrihet og trygghet? Når unge kvinner blir slitne av å holde tritt alle trendane, og holde huset perfekt (ifølge eit Puls på NRK for ei tid tilbake), har det tatt ein tanke av.

“Our family is raised on love”, stod det på eit skilt eg har tenkt å kjøpe meg. Det er ikkje interiøret som gjev karakter til heimane våre, men kjærleiken som er der. Eg trur vi går oss vill i interiørhysteriet til tider. Kva med å slappe av? Den gamle furubokhylla funker fortsatt! Verda står litt lenger enn til påske!

Kva vil du folk skal sitte att med etter ein kveld i din heim? At du hadde det så fint, og dei nye lysestakane dine som så utrulig flott stod til kaffiserviset? Eller var det at dei kunne slappe av og kjenne at her var det godt å vere? Det perfekte slår sprekker ein dag, om vi ikkje bygger det vesentlige, kjærligheten. Ein familie basert på kjærlighet slår sjeldan djupe sprekkar. Det vil eg heller ha enn ein perfekt heim AS.

 

Og publisert på www.solveiggronstol.no

 

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Det er mitt hjem

Publisert over 6 år siden

Mitt hjem er mitt slott er det noe som heter. Det viktigste med dette utsagnet er "mitt hjem" for hvordan vi ser for oss slott er jo så ulikt.

Jeg tror den mest utbredte kommentaren vi får når folk slipper inn til oss er "slik kunne jeg aldri ha hatt det hjemme hos meg". Det er et kompliment mener nå jeg, for det er jo jeg som skal bo der og ikke de som kommer på besøk. Etter fem besøk fortalte min svirgerinne meg at nå hadde hun endelig sluttet å bli svimmel når hun kom på besøk. Til og med min kjære har vendt seg til at gulvplass er transportområder i vårt hjem og de trenger jo ikke være åpne plasser men gjør seg fint som praktiske stier til og fra dit man skal.

Et hjem er jo det man fyller det med. Det er ikke ulikt våre hoder som heller ikke er like praktiske om de ikke er fyllt med tanker og kunnskap. Personlig mener jeg at det som er preget av liv er mer spennende enn det som enda ikke har fått patina av tidens tann. Selv den stygge andunge hadde vel en mor som elsket den.

Spørsmålet er da, bygger du ditt hjem for å imponere og få ros fra andre, eller bygger du det for at det skal bli ditt slott der du regjerer, lever og trives.

Svar
Kommentar #2

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Sliten av "kaotisk" interiør

Publisert over 6 år siden

Jeg er ikke opptatt av materielle goder i den forstand at jeg "må ha" det nyeste, det dyreste, det mest moderne, osv.

Men jeg merker at hvordan jeg innreder hjemme, og hvordan jeg har det mht hvor "kaotisk" det er, påvirker meg veldig rent psykisk (og dermed også fysisk).

Derfor liker jeg rene farger, "dill dall" som går i ett med fargen på veggen, og minst mulig rot. Men jeg er ikke fanatisk. Rot er helt greit så lenge det er midlertidig. Altså at rotet kommer fra et sted hvor det hører hjemme, og skal dit etter sitt bruk igjen. Ikke nødvendigvis samme dag, men når man anser seg som ferdig med det.

Dessverre har jeg litt plassmangel med tre unger. Og økonomien er heller ikke på stell. Derfor er det en del ting jeg gjerne skulle hatt annerledes, men som jeg ikke kan få gjort noe med sånn over natta. Men fordi jeg vet at jeg har en slags ca "plan" oppi hodet mitt for hvordan jeg kan løse en del av det på sikt, så går det greit. Disse planene innebærer nemlig også at det skal koste minst mulig, og derfor må det aller meste skaffes brukt. Og å feks begynne å bytte ut de gamle slitte tallerkenene mine er uaktuelt. Å ha et ekstra sett med tallerker for gjester og fine anledninger er også uaktuelt. Har jeg tallerker til 12, så kan de brukes både til hverdags og fest. Både plassmangel og økonomi tilsier at jeg ikke kan ha et sett med glasser, tallerkener, kniver, gafler, osv, osv liggende et sted på vent til å bli brukt 10 ganger i året.

Mamma er helt omvendt av meg. Hun har så mye dill og dall, og veggene er gnudd med ting og bilder i alle mulige farger. En interiør-arkitekt ville nok nesten blitt dårlig av å komme inn til henne. Eller kanskje det ville klødd ekstremt i fingrene hvertfall. Men jeg har ikke noe problem med å besøke mamma. Å komme til andre som har det helt annerledes enn meg selv, går veldig fint. For det er ikke der jeg skal bo.

Og jeg vet at mamma aldri ville klart å bo i mitt hus. Da hadde hun gått på veggen.

Men før jeg surrer meg inn på alt for mange sidespor nå, så er det jeg ønsker å si, at for meg så er interiør faktisk viktig for min helse generelt. Jeg blir rett og slett tappet for energi dersom jeg må bo i det som for meg blir "kaotisk".

Ens eget hjem skal være trivsel for en selv (og resten av familien under samme tak). Og da har faktisk interiør mye å si. Enten man liker å ha det stilmessig "stivt og kaldt", eller man liker å ha et hjem hvor alt "seiler". Det handler om hva den enkelte trives i. Nå ligger jo de fleste hjem mellom denne skalaen et sted, for det er ikke så mange som har det helt striglet eller helt kaotisk.

Men uansett, så mener jeg at det fint går an å være "opttatt" av hvordan man har det rundt seg, uten å skulle ha et perfekt hjem på en slik måte at man glemmer det som er mer viktig her i livet. Man har lov til å kle seg presentativt på jobb hver dag uten å glemme at jobben man gjør er langt mer viktig.

Og så er det jo det med at "perfekt" for meg er noe helt annet enn "perfekt" for en annen :) Og takk og pris for det :)

 

Svar
Kommentar #3

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

Publisert over 6 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Spørsmålet er da, bygger du ditt hjem for å imponere og få ros fra andre, eller bygger du det for at det skal bli ditt slott der du regjerer, lever og trives.

Min trivsel er først og siste bud, enkelt og greit :)

Ungene bryr seg ikke om slikt, så for dem spiller det ingen rolle.

Og gjester kommer jo for at de ønsker å besøke meg :)

 

Men når det er sagt, så finnes det nok hjem hvor folk syter med å gå på besøk til, pga interiøret. Men da er det gjerne slik at det er så striglet at de nesten ikke vet hvor de skal tørre å sette seg ned.

Eller at det er så "grisete" at man må skifte sokker før man går inn til seg selv igjen. Jeg husker et sted jeg var med mamma da jeg var liten. Og selv jeg som var en unge reagerte. Det lå skitne bleier på kjøkkengulvet, og gamle brødskiver med pålegg flere steder på stuegulvet.

Men for all del. Jeg går heller til noen med brødskiver på gulvet, enn til noen jeg omtrent ikke tør å puste hos :P

Svar
Kommentar #4

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

der det er hjerterom...

Publisert over 6 år siden
Solveig Johanne Grønstøl. Gå til den siterte teksten.

Når unge kvinner blir slitne av å holde tritt alle trendane, og holde huset perfekt (ifølge eit Puls på NRK for ei tid tilbake), har det tatt ein tanke av.

Det er et litt interessant fenomen dette, har jeg forstått. De yngste husmødrene tar etter sine bestemødre, faktisk, og har alt veldig på stell og baker og lager mat fra bunnen av. Iallefall en stor del av dem, har jeg latt meg fortelle. Jeg ser det jo også de gangene jeg kommer over disse flotte og imponerende interiørbloggene deres  - du verden, ikke rart hvis de er slitne!  Hva er grunnen til dette, tro? Er det en motesak, er det en protest mot det som har vært en mer "lettvint "husmorrolle i endel år? Ikke godt å si, men snodig er det.

Jeg vokste selv opp i et støvfritt og rotfritt hjem. Det setter sitt preg på en og en får endel å leve opp til. I begynnelsen forsøkte jeg jammen også. Han som dengang var nygift uttalte visstnok imponert (eller kanskje oppgitt?) til min mor: å, hun er sååå flink til å holde det rent og ordentlig! Min mor ble selvsagt stolt. Selv ble jeg bare sliten og oppgitt over så harde krav til meg selv, for jeg var jo slett ikke hjemmeværende. Etterhvert ble det nødvendig å senke kravene. Og nå er de vel så godt som borte, holdt jeg nesten på å si. Jeg er glad når jeg greier å gjøre det aller nødvendigste og har lært meg å trives på tross av litt synlige tegn på at det bor noen i huset. Jeg er nok som trådstarter litt i overkant opptatt av det estetiske og ergrer meg iblant over dette. Men jeg prøver å la det være min greie og ikke belemre andre med det. At jeg er opptatt av at håndklærne på badet skal henge sånn og slik, behøver ingen å vite, så lenge jeg ordner med det selv og ikke går etter de andre og korrigerer (?) Tenåringsrommet er jeg blitt flinkere til å ikke gå inn på :)

Ja, vi preges unektelig av det vi vokser opp med, men noen kan jo også reagere motsatt. Det har jeg også sett eksempler på.

Det viktigste er uansett at hjemmet har en god atmosfære for alle som bor der og kommer som gjester. Det er jeg enig med dere andre i. Jeg var engang på besøk med en venninne i et prikkfritt hjem. Vi hadde med oss barn i den aktive småbarnsalder. Vertinnen gjorde ikke annet enn å følge dem med argusøyne og komme med uttalelser som: håper ikke de lager merker i gulvet osv. De satt da rolig og lekte med medbrakte leker. Huff, så nervøse vi var! Og aldri ble det noe gjentagelse av besøket i dette hjemmet.

Svar
Kommentar #5

Cathrine Pedersen

0 innlegg  36 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Heilt enig!

Er og estetikar av meg, og frydar meg over alt vakkert og fargane. Men enig i at atmosfæren av ekte varme, fred & kjærleik i ein heim er vesentlegaste "interiøret"!

 

Svar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Nå har vi det gående...
7 minutter siden / 37 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
8 minutter siden / 394 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Polariseringens pris
8 minutter siden / 394 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
13 minutter siden / 1061 visninger
Øivind Bergh kommenterte på
Å praktisere egne formaninger
14 minutter siden / 474 visninger
Johan Velten kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
36 minutter siden / 1061 visninger
Oddvar Moi kommenterte på
Hvetekornets lov
rundt 1 time siden / 477 visninger
Arne Kristiansen kommenterte på
Hvetekornets lov
rundt 1 time siden / 477 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 1 time siden / 394 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Polariseringens pris
rundt 2 timer siden / 394 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Enslige asylbarn må ikke sendes ut av Norge
rundt 3 timer siden / 670 visninger
Les flere