Verdidebatt

Kirkemøtet i utakt med sin samtid

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I  forkant  av  Kirkemøtet  publiserte  Aftenpostens  kristne  journalist,  Dag  Kullerud  (nå  også  redaktør  for  det  kristne  tidsskriftet  "Kirke  og  kultur")  en  artikkel   14/11  med  tittelen:  "Kirke  søker  sin  samtid".  

Etter  Kirkemøtets  nylige  avvikling  kan  vi  vel  med  rette  konstatere   at  Den  norske  kirke  ikke  på  noen  måte  har  søkt,  reflektert  eller  relatert  seg  til  samtidens  historisk-kritiske  religionsforskning.  Tvert  i  mot,  Den  norske  (stats)kirkes  teologi  om  Jesus  synes  like  sementert,  autoritær  og   reaksjonær  som  i  de  foregående  århundrer  (for  ikke  å  si  årtusener).

Det  såkalt  "nye"  i  kirkeordning  og  liturgirevisjon   er  ikke  annet  enn  "pudder  og  sminke".  Dette  rent  "kosmetiske"  avslører  et  sterkt  misforhold  mellom  kirkens  offisielle  lære  og  teologi  OG  de  forandringer  Kirkemøtet  foreslår  i  håp  om  å  få  flere  til  å  interessere  seg  for  kirken.  Hvis  Den  norske  kirke  mener  at  lystenning,  flere  "amen"  og  flytting  av  noen  liturgiske  ledd  skal  bringe  folk  flest  nærmere  kirken,  tror  jeg  nok  de  har  feilberegnet  sitt  publikum.

Det  er  interessant  at  de  to  rapportørene  fra  Kirkemøtet  på  dette  debattforum  (Thor  Bjarne  Bore  og  Helene  Bjerkestrand)  ikke  evnet  å  vekke  den  minste  interesse  eller  debatt  om  Kirkemøtets  saker.  Vårt  Lands  nettavis  har  på  sin  side  informert  skandaløst  dårlig  om  Kirkemøtets  konkrete  saker.  Det  lover  ikke  godt  verken  for  det  kirkelige  "demokrati",  eller  for  den  såkalte  "folkekirken".

En  av  Kirkemøtets  gjester  utenfra  var  den  katolske  biskop  Bernt  Eidsvåg.  Han  uttrykte  seg  meget  klart  og  forståelig  da  han  i  følge  Vårt  Lands  papiravis  19. nov.  uttalte  følgende:

"Demokratiets  elementer  er  vel  og  bra,  men  hvis  vi  gir  slipp  på  TEOKRATIETS  vilje  til  å  la  Gud  styre  oss,  vil  neppe  demokratiske  prinsipper  redde  oss.  Fadervår  er  ingen  demokratisk  bønn:  Vi  ber  om  at  Guds  vilje  må  skje  også  på  jorden,  også  når  den   ikke  passer  oss,  eventuelt  et  flertall  av  nordmenn".

I  Vårt  Lands  papiravis  18.  nov.  hadde  avisens  journalist,  Trygve   W.  Jordheim,  en  kommentar  til  Kirkemøtets  overordnete  tema:  "Luther  glede".  Her  fortelles  at  kirkeminister  Rigmor  Aasrud  ble  spurt  om  sitt  forhold  til  Martin  Luther.  Jeg  forstår  det  slik  at  hun  svarte  like  unnvikende  og  kunnskapsløst  som  ethvert  annet  (passivt)  kirkemedlem.  Til  dette  sier  så  nylig  avgåtte  Kirkerådsleder,  Nils  Tore  Andersen:

"Dette  er  ikke  noe  mediene  kommer  til  å  kaste  seg  over,  men  det  er  viktig  for  vår  identitet  å  vite  hva  slags  kirke  vi  er,  og  hva  det  betyr.  Så  det  er  først  og  fremst  til  INNVORTES  BRUK".

Er  det  virkelig  tilfelle  at  kirkelededelsen  ikke  anser  det  viktig  for  kirkemedlemmene  å  vite  hvilken  kirke  og  teologi  de  er  døpt  til?

2.  akt  i  Gelius-farsen  "sprakk"  midt  under  Kirkemøtet,  og  dette  forumets  deltakere  kastet  seg  "glupsk"  over  Gelius-saken.  Tilfeldig?  Var  det  kanskje  et  taktisk  trekk  for  å  avlede  offentlighetens  oppmerksomhet  fra  Kirkemøtets  mange  diskusjoner  om  teologiske  meningsløsheter  -  som  bare   er  til  "innvortes  bruk"..?   Det  ble  bl.a.  diskutert  på  Kirkemøtet  om  man  skal  fortsette  å  fremsi  "Du  Guds  lam  som  BAR  verdens  synd"  (eller  BÆRER?).  To  av  biskopene  argumenterte  for  fortsatt  bruk  av  fortidsformen,  mens  flertallet  gikk  inn  for  presensformen...

(Jeg  vil  si  det  slik:  stakkars  lam,  som  på  sin  spinkle  rygg  skal  bære  en  slik  syndebyrde).

Den  kristne  hannkjønnsguden 

I  Aftenposten,  Bergens  Tidende  og  Stavanger  Aftenblad  kunne  vi  14/11  lese  en  artikkel  med  følgende  tittel:  "Gud  skal  bli  mindre  macho".  http://www.aftenbladet.no/livssyn/1289733/-_Gud_skal_bli_mindre_macho_.html  

Mer  viril  og  macho  kan  den  kristne  "Gud"  vanskelig  bli.  Han  skal  bare  bli  "mindre  macho"... (At  Gelius'  og  hans  kirkes  gud  er  maskulin  og  "seksuell"  er  derfor  ingen  overraskelse).

Nå  vet  vi  jo  at  den  kristne  gudens  KJØNN  har  vært  på  programmet  i  flere  år   (jf.  teologiprofessor  Merete  Thomassen,  som  blir  nevnt  og  sitert  i  artikkelen).  Selve  diskusjonen  avslører  hvor  bundet  kirkens  teologer  er  av  det  mytologiske  gudsbildet.  Her  er  det  liten  forskjell mellom  liberalteologer,  feminist-teologer  OG  den  ortodokse/konservative  teologi.

Gudstjenestens  liturgi  skal  angivelig  bli  mer  overlatt  den  enkelte  lokale  kirke.  Men  hvor  skal  grensene  gå  når  det  gjelder  gudsbetegnelse?  Hvor  langt  skal  "friheten"  gå?

Det  alvorlige  og  kritikkverdige  er  at  verken  mannlige  eller  kvinnelige  "liberale"  statskirke-teologer  drøfter  offentlig  hvordan  de  nye  såkalt  "kjønnsnøytrale"  bestemmelser  står  i  forhold  til  Den  norske  kirkes  grunnleggende,  autoritative  og  konstitusjonelle  dogmer  om  Jesus.  Bør  de  ikke  nå  holde  opp  med  å  "mumle"  og  antyde  OG  heller  snakke   SANT  om  hvem  den  historiske  Jesus  var?  Hvis  de  nye  gudsbetegnelser  svekker  Jesu  guddommelighet  bør  det  sies  åpent  og  ærlig.

Å  svekke  eller  oppheve  kjønnsbestemmelsen  av  den  kristne  "Gud"  er  så  radikalt  at  ingen  moderne  teologer  kan  komme  utenom  et  offentlig  oppgjør  med  kirkens  og  kristendommens  dogmer  om  Jesu  brudd  på  fundamentale  naturlover  for  menneskelivet  (jomfrufødsel,  oppstandelse,  himmelfart).  Hankjønnet  er  så  til  de  grader  dominerende  i  kristendommens  gudsbilde  at  den  guddommelige  og/eller  idealiserte  Jesus  fra  Nazareth  ikke  bare  er  en  MANN,  men  endog  "den  enbårne  Sønn"  til  en  "Gud",  som  også  betegnes  som  MANN  ("Herren",  "Far")!

I  nær  1700  år  har  Kirken  lært  og  forkynt  at  den  kristne  hankjønnsguden  besvangret  en  jordisk  kvinne:  jomfru  Maria.  Enhver  forstår  vel  at  den  som  besvangrer  en  kvinne  -  og  blir  far  til  denne  kvinnes  sønn  -  er  en  MANN?!

Dette  handler  selvsagt  ikke  om  "metaforer",  slik  noen  moderne  liberalteologer  gir  inntrykk  av.  Det  handler  tvert  i  mot  om  konkrete  gudsforestillinger,  forstått  og  formulert  i  kirkens  offisielle  bekjennelsesskrifter  som  reelle,  faktiske  forhold  og  hendelser.

Om  få  uker  innleder  Den  norske  kirke  feiringen  av  sitt  årlige  jule-evangelium:  "Guds"  og  "Faderens"  inkarnasjon  i  et  lite  guttebarn.  La  oss  håpe  at  de  mannlige  og  kvinnelige  teologer  som  ivrer  for  "kjønnsnøytrale"  gudsbetegnelser  nå  omsider  kan  uttale  seg  offentlig,  klart  og  tydelig,  om  sitt  syn  på  hvem  Jesus-barnet  i  krybben  var. 

Mvh.   G.  Ullestad

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt