Vigselsrett, en menneskerettighet

I artikkelen Kirke vil be folk bli samboere, ser vi en interessant modell for hvordan kirkesamfunn kan organisere ekteskap uten å måtte forholde seg til statens kjønnsnøytrale ekteskapsforståelse.

Prest i Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn (DELK), Jan Bygstad har ikke bare dumme tanker kommer med, men dette er noe som vil gjelde medlemmer av DELK. Situasjonen i Den norske kirke (Dnk) er imidlertid ikke så oversiktlig som i et lite kirkesamfunn som DELK. Det skal mye mer til å få med seg både bispe- og kirkemøtene i Dnk.

Som mange vil huske, var jeg engasjert i Nordisk nettverk for ekteskapet hvor jeg koordinerte innsatsen i Kirkevalget 2009. Jan Harsem har også skrevet mye bra om dette temaet, og han har lagt frem to hovedalternativer:

1. Å akseptere den nye felles ekteskapsloven direkte eller indirekte: Det å frasi seg vigselsretten og samtidig forvente at ekteskapet også er hjemlet i ekteskapsloven innebærer uansett en indirekte aksept av felles ekteskapslov.
   
   
2. Trossamfunnene avviser den norske felles ekteskapsloven og sier fra seg retten til å vigsle for staten. Retten til å inngå ekteskap er imidlertid beskyttet av menneskerettighetene. Det søkes derfor etter modeller for at ekteskapet kan inngås i trossamfunnet, uten hjemmel i norsk ekteskapslov, med krav til norske myndigheter om å akseptere ekteskapet fullt ut og tilføre det alle ekteskapets rettsvirkninger.

I dag er det ikke noe flertall i Dnk for en kjønnsnøytral ekteskapsliturgi, men det skulle bli interessant å se om Dnk tør å prøve det andre punktet rettslig. Spørsmålet om kjønnsnøytral liturgi kommer til å komme opp igjen, og da må være klar til å ta denne debatten på alvor. Ved forrige kirkevalg, ville ikke Dnk gi noen offisielle uttalelser fordi de venter på at det samlivsetiske utvalget skal gi sin uttalelse, men dette kan være en god mulighet for Dnk til å tale tydelig om samlivsetikk.

Thor Bjarne Bore svarte for eksempel følgende på våre spørsmål:

• Jeg var leder av Kirkerådet 2002-2006. Det innebærer at jeg er opptatt av at både læremessige og ordningsmessige spørsmål får en solid behandling i de kirkelige organer. Jeg avventer derfor rådets henstilling til Bispemøtet om å foreta en teologisk utredning av ekteskaps- og samlivsetikken, der forståelsen av likekjønnet ekteskap bør utredes som en del av en helhetlig utredning av ekteskaps- og samlivsetikk. Med utgangspunkt i skrift, bekjennelse og samtidsforståelse vil vi da få en grundig teologisk forankring av samlivsetikken i relasjon til vår samtid. Det er Bispemøtet som er Den norske kirkes øverste læreorgan.

Personlig syntes jeg Bore tok et for defensivt standpunkt, men denne debatten kommer snart. Organisasjoner som Åpen Kirkegruppe kommer ikke til å la denne saken hvile, og det er viktig at ansatte og tillitsvalgte i Dnk er bevisste på disse spørsmålene.

Samboerkontrakt kan være et alternativ hvis ikke det andre punktet til Jan Harsem får gjennomslag. Men hvis Dnk åpner for kjønnsnøytrale ekteskap, vil jeg måtte vurdere mitt medlemskap i Dnk. Imidlertid har jeg liten tro på at Dnk vil godta en kjønnsnøytral liturgi for ekteskap, men hvis ikke kristne i Dnk står opp for en klar og tydelig apologetikk, kan det være en fare for at en kjønnsnøytral ekteskapsliturgi blir innført.

Jeg synes biskop emeritus Per Lønning har den beste kommentaren i artikkelen til Vårt Land. Foreløpig vil han beholde vigselsretten i Dnk, men han ser ikke bort fra at han kan endre standpunkt:

– Hvis det blir innført et nytt ritual som er tilpasset den nye ekteskapsloven, vil vi komme i en helt annen situasjon. Jeg ser at et par biskoper har uttalt seg i retning av et nytt ritual uten bibelsk fotfeste, så jeg ser ikke bort fra at vi kan bli dyttet hodekulls inn i en situasjon som vil tvinge meg til å trekke en annen konklusjon.