Pandemifrykten

«Dyresykdommer» som rammer mennesker setter i gang sterke fryktreaksjoner.

Albert Camus roman «Pesten» gir et godt innblikk i hvilke fryktreaksjoner som dannes når de dødelige epidemiene rammer. Nå er det utbruddene av svineinfluensa som skaper frykt, akkurat som fugleinfluensaen gjorde det for noen få år siden.

Det ser ut til at sykdommer som kan relateres til dyr, har en egne evne til å skape engstelse i brede lag av befolkningene. Ekspertene er uenige om det er riktige å kalle de siste dagers utbrudd for svineinfluensa. Verdensorganisasjonen for dyrehelse mener at betegnelsen er misvisende og mener det ville vært mer logisk å kalle den for nordamerikansk influensa.

Uansett hva man kaller det, er reaksjonsmønsteret hos folk godt gjenkjennelige fra tidligere epidemitrusler. Har vi beredskap nok, er det nok medisiner mot viruset og kan det utarte til pandemi? Frykten blir ekstra stor når barn rammes. Akkurat nå er det mistanke om at en to-åring i Revetal i Vestfold er smittet.

Myndighetene kan ikke ta lett på slike spørsmål. Utfordringen er likevel å gi et så mest mulig realistisk bilde av situasjonen slik at frykten ikke får overtaket. Her har spiller også mediene en viktig rolle. Formidling av frykt kan virke salgsfremmede for aviser og lokke seere til tv-apparatene. Men som pressefolk har vi også en oppgave å gi et mest mulig sannferdig bilde av at risikoen for at svineinfluensaen skal ramme Norge og verden i virkelig bred skala.