Drop out`s

Utdanning er avgjørende i vårt i samfunn for å kunne skape seg et livsgrunnlag som gir mennesket muligheter til å realisere sitt livsprosjekt. Mangel på utdannelse er gjerne årsak til forringet livskvalitet og ofte fattigdom.

I Norge er det sånn at ca 69% av elevene i  videregående opplæring (vgo) fullfører. I Israel gjennomfører 90% av elevene(vgo) og I USA 88%. Frakrike har en gjennomføringsrate på 84%

I Norge er det sånn at ca 4-5000 elever starter videregående opplæring med mindre enn 30 grunnskolepoeng. Disse elevene trenger ekstra støtte og tiltak. Mange av dem dropper ut etter få mnd, noen klarer seg lengre, noen få av dem fullfører.

Jeg møter noen av disse elevene på mitt kontor i NAV når de står i fare for å droppe ut, eller har droppet ut. Retten til videregående opplæring er en grunnleggende rett i Norge, og vi vet at det å ikke fullføre ofte fører til at eleven ikke kommer inn i arbeidslivet. Mange elever har et urealistisk bilde av hvilke muligheter de har i arbeidslivet uten fullført vgo.

Noen elever har en vanskelig bakgrunn, det kan være en barndom som er ødelagt i mangel på rettledning, rotløshet, opprivende brudd i relasjoner med voksne, traumatiske forhold i hjemmet ovs. Noen av dem har aldri opplevd å bli sett, hørt eller elsket. Jeg opplever at bare det at de kan få lov til å bli lyttet til et øyeblikk gjør noe med dem.

Jeg undret meg litt da jeg så statistikken over gjennomført vgo i OECD land. Hvorfor er det sånn at Israel, USA og Frankrike ligger langt foran  Norge på denne statistikken.

Elsker de sine barn høyere i disse landene enn vi i Norge? Er de flinkere til å lytte og se sin barn? Eller er de bare mer målfokusert og har høyere disiplin?