Rune Tveit

Sosionom
40    3994

Drop out`s

Publisert: 20. nov 2010 / 43 visninger.

Utdanning er avgjørende i vårt i samfunn for å kunne skape seg et livsgrunnlag som gir mennesket muligheter til å realisere sitt livsprosjekt. Mangel på utdannelse er gjerne årsak til forringet livskvalitet og ofte fattigdom.

I Norge er det sånn at ca 69% av elevene i  videregående opplæring (vgo) fullfører. I Israel gjennomfører 90% av elevene(vgo) og I USA 88%. Frakrike har en gjennomføringsrate på 84%

I Norge er det sånn at ca 4-5000 elever starter videregående opplæring med mindre enn 30 grunnskolepoeng. Disse elevene trenger ekstra støtte og tiltak. Mange av dem dropper ut etter få mnd, noen klarer seg lengre, noen få av dem fullfører.

Jeg møter noen av disse elevene på mitt kontor i NAV når de står i fare for å droppe ut, eller har droppet ut. Retten til videregående opplæring er en grunnleggende rett i Norge, og vi vet at det å ikke fullføre ofte fører til at eleven ikke kommer inn i arbeidslivet. Mange elever har et urealistisk bilde av hvilke muligheter de har i arbeidslivet uten fullført vgo.

Noen elever har en vanskelig bakgrunn, det kan være en barndom som er ødelagt i mangel på rettledning, rotløshet, opprivende brudd i relasjoner med voksne, traumatiske forhold i hjemmet ovs. Noen av dem har aldri opplevd å bli sett, hørt eller elsket. Jeg opplever at bare det at de kan få lov til å bli lyttet til et øyeblikk gjør noe med dem.

Jeg undret meg litt da jeg så statistikken over gjennomført vgo i OECD land. Hvorfor er det sånn at Israel, USA og Frankrike ligger langt foran  Norge på denne statistikken.

Elsker de sine barn høyere i disse landene enn vi i Norge? Er de flinkere til å lytte og se sin barn? Eller er de bare mer målfokusert og har høyere disiplin?

Svar

Bli med i debatten!

Skriv gjerne ditt synspunkt! Du må være registrert med fullt navn, og innlogget for å delta. Sett deg inn i retningslinjene. Brudd på dem kan føre til utestengning.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv kommentar
Kommentar #1

Morten Christiansen

17 innlegg  10264 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Det overrasker meg også at USA rangerer høyere enn Norge. Hva ligger i ordet drop out, blir det da påbegynt vgo og som slutter, eller antall som ikke tar vgo? Hvis det er det førstnevnte, så vil det at en har lett tilgang til vgo kunne gjøre at flere starter som egentlig ikke har motivasjonen til å gjennomføre.

Hva er % av antall av totalbefolkningen som begynner og antall % av totalbefolkningen som har vgo?

Svar
Kommentar #2

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

begrepet

Publisert over 6 år siden

Drop outs handler om den som bare slutter i vgo uten at de har fullført eller har en jobb eller annen utdanning å gå til.

Problemet er stort i Norge, og nå planlegger kunnskapdepartementet et samarbeidsprosjekt mellom fylkene ved opplæringskontorene, vgs, Oppfølgningstjenesten og NAV. Målet er gjennom gode tiltak å øke gjennomføringsprosenten.

Etter min mening bør vi ligge på nivået til Israel.

Det at USA ligger så høyt tror jeg har noe med holdninger å gjøre. Familien og relasjonen mellom barn og voksne har muligens et annet fokus. I USA er også velferdsordningene færre, noe som gjør at fokus på at du er "din egen lykkes smed" er større.

Jeg kjenner ikke tallene du etterspør, og er usikker på hvor relevante de er i denne debatten. Antar at du finner svar på det på ssb.no

Svar
Kommentar #3

Knut Nygaard

483 innlegg  6636 kommentarer

Det sliter i alle ledd..

Publisert over 6 år siden

Som "barneverner" har jeg en god del kontakt med noen av de ungdommene du og er i kontakt med, Rune. 

Når vi kommer til elever i vgs så er de på mange måter selvgående.  Det er ikke lett å få på plass noe som har gått seg til over år enten det er hjemme eller borte, men...

jeg opplever foreldre som har resignert - "jeg har og en jobb jeg må forholde meg til; jeg kan ikke sitte oppe om natta og sjekke om pc. tv og annet er slått av; jeg har ikke tilgang til "It's learning" da jeg ikke har passordet; vgs snakker ikke med meg og jeg vet ikke hva som er situasjonen - når jeg går på jobb før poden har jeg null kontroll på om det blir skolegang eller ikke; " o.s.v.

Så - det ene problemet er å få eleven på skolen.   Her kan foreldreveiledning være et bidrag.

I samarbeidsmøter med skolen om den enkelte elev, så er denne og foreldrene med noen ganger - andre ganger er det rene drøftingsmøter mellom samarbeidspartnere.  Det er i disse møtene det slår meg at det knikrer i alle ledd.

Skolen kan si at vi har ... 300 eller mer elever som trenger ekstra oppfølging.  Det blir sårbart og for mange å forholde seg til.  Politiet sier at de glapp på det fellestiltaket de i Ungdomsseksjonen som de hadde tenkt passet for denne ungdommen.  Det ble borte i travelheten.  Støttepersonen jeg skulle finne, som bl.a. skulle være treningskontakt - bidra til å bryte risikorelasjoner var ikke igangsatt enda da det aldri ble funnet en passende tid for et treffpuinkt for ungdommen, støttepersonen og meg.  Urinprøvetaking ble dog gjennomført, men med negativt resultat o.s.v.

Men- oppe i det hele så bekymrer det meg ekstra når lærer - her i byggfag sier at han aldri har opplevd så liten motiviasjon og så dårlig kunnskapsnivå som nå.  Han sier at elevene har havnet på byggfag for at det var her de kom inn, men det var få eller ingen som hadde tenkt tanken : "Jeg VIL bli snekker."

Så går skolen og ser at den ene etter den andre eleven faller av - og nå var det jo en deadline 01.11 der en del fikk beskjed om at løpet var kjørt - at det ikke gikk - og at de må avslutte før 01.11 for ikke å miste skoleretten til neste år.

Slik opplever jeg at det er mange "feil" som slår ut i videregående skole og at det alternativet NAV kan komme med er viktig for å demme opp for at denne gruppen, som etter min vurdering er faretruende stor i antall vokser seg inn i alvorlig risikolivsførsel med upoduktivitet og trydeordninger som resultat.

Og - min opplevelse er at sårbarheten og er knyttet til at det knirker så mye i alle hjelpeledd og arbeidsoppgaven for å ivareta en er stor, slik at her kan det for mange være for stor mulighet til å droppe helt ut for aldri å komme på banen igjen.

 

Svar
Kommentar #4

Magnus Husøy

19 innlegg  4126 kommentarer

Vanlig

Publisert over 6 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.

Eller er de bare mer målfokusert og har høyere disiplin?

En mer og mer vanlig forklaring på hvorfor kun to tredjedeler av norske ungdommer klarer å fullføre vgs er at de akademiske kravene er for høye for mange. Etter at Hernes kjørte i gjennom sin reform har antallet "drop-outs" gått jevnt oppover. Tidligere hadde man yrkesskole der akademisk svake elever kunne lykkes. Etter at enhetsskole-tankegangen ble innført for fullt har alle elever blitt tvunget til å ta en god slump med akademiske fag. Selv om allmenn/studiespesialiserende har mye mer akademisk fagstoff og emner så er elever på yrkesfag også sterkt tynga pga. en veldig stor andel obligatorisk akademisk stoff.

Dersom man gikk tilbake til ordninga før Hernes-reformen så ville man antakelig ha fått langt flere til å fullføre vgs. Man må vel ganske enkelt akseptere at folk er forskjellige, med forskjellige evner, forutsetninger og sosiale bakgrunner, og at ikke alle passer inn i enhetsskolens A4-ark. Men sterke ideologer i Ap (og Sv) sitter med hendene på rattet, og målet om sosial utjevning (ikke reprodusere sosiale forskjeller) er et tungt fasttømra dogme som man ikke vil gi slipp på. Inntil det skjer så vil om lag en tredjedel av norske ungdommer falle ut av vgs.

Svar
Kommentar #5

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

barnevernet

Publisert over 6 år siden

Hei Knut

Hm, jeg får kontakt med en del unge som har vokst opp i barnevernet. Det slår meg at de er ofte "systemfokusert" og avhengige av at systemet hjelper dem. De jeg får kontakt med, mangler liksom støtten i det ha en trygg relasjon med nære voksne. Noen av dem bor på institusjon, og er sterkt i tvil om de skal si ja til fortsatt oppfølging fra barnevernet til de er 23. De har en slag merkelig symboise av avhengighet av en voksne fra systemet og forakt for det samme. De er som forvokste fjortiser, og sliter med å forholde seg til mål og hvordan de skal nå dem.

Jeg tror skolen, eller rettere sagt lærerne heller satser på de ressursterke ungdommene. Det gir mer anerkjennelse og skolen høyere score enn når de må bruke mye tid på "problembarna.

Ellers opplever jeg nok at enkelte ansvargrupper ikke makter å hjelpe ungdommen, fordi de ikke faktisk lytter til dem, og dermed blir oppgavene uklare og udefinerte og ungdommen har ikke noe eierforhold til sin egen framtid.

Svar
Kommentar #6

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

Magnus

Publisert over 6 år siden

Det er nok for mye akademi ja, som jeg skrev så har ca 4-5000 unge nesten ikke fullført ungdomskolen og alt for dårlig grunnlag til å gå på vgo. Ikke rart de dropper ut.

I ungdomskolen er det mye bedre mulighet for å lage en plan for praktiske oppgaver til dem som sliter med teorien. I vgo opplever disse at det ikke er slike ordninger. De opplever også at lærerne ikke ser dem, ja noen av dem sier til meg at læreren overser dem bevisst. Jeg prøver å forklare dem at det er en del av det å bli voksen, at du må ta større ansvar for egen læring.

Men trist at det er sånn for disse elevene trenger støtte og hjelp til å utvikle det de er gode på. Ofte er flinke i yrkesfag, men som en av dem sa.

Det ble så slitsom når jeg måtte ta kokkelinja fordi det ikke var plass til meg på byggfag!

Svar
Kommentar #7

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

mangesidig

Publisert over 6 år siden

Mye av grunnlaget legges i ungdomsskoletida - særlig i dagens system. Desverre er det allerede der de fleste legger grunnlaget for sin drop-out, fordi det faglige nivået deres rett og slett er for dårlig ved oppstart videregående. Knut har et poeng i dette at foreldre ofte ikke opplever å få beskjed om hvordan det står til, kanskje før det er for sent å rette opp. Det er også begrenset hva en kan følge med når ungdommer ikke har med skriftlige arbeid hjem og sier de har gjort det de skal. Er det mange slike, får nok lærere også et problem med å følge dem opp. Klassene er ofte store på èn kontaktlærer.

Magnus har veldig rett i det han skriver, tror jeg. Det allmenfaglige er i altfor stor grad implementert også i mer yrkesfaglige retninger. Dette fører jo igjen til at disse ofte ikke kan den praktiske delen av yrket sitt ved endt skolegang. Da vegrer også fagfolk å ha dem som lærlinger.

Og jeg tror du, Rune, bommer en smule hvis du tror det handler mest om unge som ikke er blitt sett av voksne. Jeg kjenner flere velfungerende unge, med svært ressurssterke og engasjerte foresatte som har droppet ut - rett og slett fordi de ikke orket mer av dagens skolevesen, slik det legges opp med masse gruppearbeid, fremlegginger og "klar-dere-selv-prosjekter". Dette passer slett ikke for alle, selv om skolevesenet synes å tro det. Det skal stor grad av modenhet og vilje til å fungere i grupper og få saker og ting gjort på en effektiv måte. Mange blir rett og slett drittlei av å være den som skal dra lasset og holde fokus. Trivsel er viktig for å lære og jeg har snakket med mange unge som sier de overhodet ikke trives i dette systemet der veldig mye er elevstyrt - uten tilstedeværende voksne. Det blir en ofte bråkete og utrygg arbeidsplass å gå til. Og det kan man vel egentlig godt forstå, dersom man prøver å overføre det til om en selv hadde trivdes med tilsvarende.

 

Svar
Kommentar #8

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

å bli sett

Publisert over 6 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Og jeg tror du, Rune, bommer en smule hvis du tror det handler mest om unge som ikke er blitt sett av voksne. Jeg kjenner flere velfungerende unge, med svært ressurssterke og engasjerte foresatte som har droppet ut

Nå tror ikke jeg at det handler mest om dette, men jeg tror det er en av flere faktorer. Dessuten er det ikke nødvendigvis sånn at graden av svært ressursterke foreldre er proporsjonal med graden av det å bli sett.

I Frankrike er det sånn at skolen er voksenstyrt, høy disiplin og lange skoledager, også for lærerne og kjempemasse lekser.

Svar
Kommentar #9

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

åpne landskap/eget ansvar

Publisert over 6 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.

Dessuten er det ikke nødvendigvis sånn at graden av svært ressursterke foreldre er proporsjonal med graden av det å bli sett.

Nei, men i disse nevnte tilfeller er det ingen tvil om at disse unges foresatte har sett dem i veldig stor grad.  Så der vet jeg det handler om ren og skjær mistrivsel i det systemet som det er lagt opp til i dag - med åpne landskap og ansvar for egen læring. Det høres så veldig flott ut det sistnevnte, men vi vet jo godt - vi som også har gått på videreutdanninger i voksen alder, kurs o.l.  hvor avhengig man er av at alle da samarbeider om et godt læringsmiljø og resultat. Det er her mye av problemet ligger, desverre. Mange opplever ikke å få den arbeidsro og stabilitet de har behov for. Det er urokråker som virrer rundt, ofte, og forsurer hele det åpne landskapet og forsøker alt de kan å dra andre ned på sitt nivå. Det er mange såkalt velfungerende elever som ender opp med å få psykiske problemer av slikt.

Det var en som nevnte at en lærer på byggfag klaget på lavt kunnskapsnivå. Til det kan jeg jo tilføye at en ungdom som droppet ut, gjorde det fordi han på byggfag opplevde nesten daglige håndgemeng og t.o.m at folk ble alvorlig skadet. Den stakkars ansvalige voksne, hadde lite og ingenting å stille opp med. Det kom inn pøbler fra andre klasser og utenfra og bidro til bråket.

 

Svar
Kommentar #10

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

åpne landskap

Publisert over 6 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Så der vet jeg det handler om ren og skjær mistrivsel i det systemet som det er lagt opp til i dag - med åpne landskap og ansvar for egen læring

Selv jobber jeg i åpent kontotfelleskap, det er sånn de lærde har funnet ut ar det skal være i våre dager. Tror ikke at de åpne landskapene i seg selv betyr så mye, men jeg undret meg i starten over at antall drop outs er så høyt i Norge, pg spesielt over at Israel, USA og Frankrike har så høy gjennomføringsprosent.

Velferdsordningene i Norge er i alle fall ikke noe dårligere i Norge enn i disse landene, men kanskje er skolen det?

Svar
Kommentar #11

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

har betydning

Publisert over 6 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.

Tror ikke at de åpne landskapene i seg selv betyr så mye,

De betyr veldig mye, skal jeg si deg. Det er forsket på dette nylig og det kom tydelig frem at folk i åpne landskap har et mye høyere stressnivå. Skal se om jeg finner det jeg leste.

her er linken: http://www.dinside.no/800798/dette-er-veldig-sjokkerende

Og i ditt kontorlandskap er det sannsynligvis ingen som kommer og går fysisk og psykisk løs på deg stadig vekk, håper jeg ihvertfall. Dette er hverdagen for mange unge, desverre. Hvor mange år skal man forlange at de skal ha det slik av sitt unge liv.

Du må ikke gå i den fella å glemme betydningen av trivselsfaktoren for læring.

Svar
Kommentar #12

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

Sissel

Publisert over 6 år siden

Du blir noe kategorisk og  smal. Det er nok sånn at det er mange faktorer som påvirker, åpne landskap kan muligens bety noe. Men så vidt meg bekjent må alle elever jobbe i åpne landskap fra dag 1 i skolen?

Hva vil du foreslå, et kontor per elev?

Svar
Kommentar #13

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

praktiske løsninger?

Publisert over 6 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.

Hva vil du foreslå, et kontor per elev?

Nei, jeg vil foreslå mer tilstedeværelse av voksne med en viss autoritet. Dette vil automatisk virke preventivt på endel bråkmakere. Jeg vil nok også heller foreslå bruk av de mer lukkede klasserom,ja, enn de moderne åpne landskap. Jeg tror det reduserer typen drop-ins fra andre deler av skolen. Slike som ofte bruker dagen til bare å farte rundt og yppe til trøbbel - fordi de faktisk kjeder seg og hater å være på skolen. Men siden fraværsføringen er streng, kommer de og prøver å holde ut med sine påfunn.

Jeg synes det blir noe arrogant å kalle andre kategorisk og smal bare fordi man ønsker å ta det ned på et mer praktisk nivå. Men det er vel en slags hersketeknikk i debatter, det også.

Jeg kan jo stille deg samme praktiske spørsmål da: hva vil du som attpåtil jobber med disse som dropper ut, i NAV, foreslå?

Svar
Kommentar #14

Vegar Monsen

30 innlegg  641 kommentarer

Studenter

Publisert over 6 år siden

Det er veldig mange som dropper ut som studenter og. Jeg leste at blant mine medstundenter på ingeniør så fullfører rundt halvparten som starter på landsbasis. Ved UiS fullfører kun 1 av 5 ingeniørstudenter som starter. Jeg vet ikke hva andelen ligger på andre studier men iallefall ved realfagsstudier er frafallet stort.

Svar
Kommentar #15

Knut Nygaard

483 innlegg  6636 kommentarer

Lean on me

Publisert over 6 år siden

er tittelen på en film fra 1989 der Morgan Freeman spiller rektoren som snur kaoset som har inntatt East Side High School til å bli en bortimot mønsterskole.  Det er altså 21 år siden denne filmen hadde premiere, men jeg tar meg i at når jeg går bortover gangene til neste møte med eller uten elev, så blir jeg mer og mer minnet på en endring i negativ kaos retning..

I denne filmen får rektor et år på seg til å endre skolen - noe av det første han gjør er å vise ut de som bryter ned miljøet -

http://www.youtube.com/watch?v=j2vd9px7WRg&feature=related

I et møte jeg nylig hadde satt vi - samarbeidspartnere inkludert politi i uniform - da en lærer stormer inn i rommet og ber om assistanse fra politiet, da det med sikkerhet har foregått en narkohandel mellom elever eller en utenfra og eleven.  I denne filmen fjerner rektor de som er på skolen av slik grunner .....

Han innkaller til foreldremøte der det går heftig for seg... like etter uvisningen...

http://www.youtube.com/watch?v=TKR_Tli5hbU

Et dårlig eple kan ødelegge de andre, sier rektor.  Det er krig - og noen må ut - mens vi kjemper for resten.

Gradvis så skjer det endringer på alle nivå og det nærmer seg prøven som skal vise om skolen er i endring.  Her er en snutt som viser rektors inspirasjonstale før prøven..

http://www.youtube.com/watch?v=FWW4KogocfQ

Avslutter disse klippene med "Lean on me" som er kjent for de fleste..

http://www.youtube.com/watch?v=8VmRNr9QbxQ&feature=related

Har du ikke sett filmen, så vil jeg anbefale den - hele filmen ligger ute på you tube - det er sekvenser her som er aktuelle og i Norge og som gir ettertanker...

Svar
Kommentar #16

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

studenter er noe annet

Publisert over 6 år siden
Vegar Monsen. Gå til den siterte teksten.

Det er veldig mange som dropper ut som studenter og. Jeg leste at blant mine medstundenter på ingeniør så fullfører rundt halvparten som starter på landsbasis. Ved UiS fullfører kun 1 av 5 ingeniørstudenter som starter. Jeg vet ikke hva andelen ligger på andre studier men iallefall ved realfagsstudier er frafallet stort.

Det er stor forskjell på å droppe ut av et studier og det å droppe ut av vgo.

Svar
Kommentar #17

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

tror jeg har

Publisert over 6 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

Har du ikke sett filmen, så vil jeg anbefale den - hele filmen ligger ute på you tube - det er sekvenser her som er aktuelle og i Norge og som gir ettertanker...

sett den.

 

Svar
Kommentar #18

Magnus Husøy

19 innlegg  4126 kommentarer

I Norge

Publisert over 6 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.

Velferdsordningene i Norge er i alle fall ikke noe dårligere i Norge enn i disse landene, men kanskje er skolen det?

Jeg visste ikke at de norske velferdsordningene gjaldt de nevnte landene, men det er vel sannsynlig at ordningene tross alt er best i selve Norge? :)

Svar
Kommentar #19

Vegar Monsen

30 innlegg  641 kommentarer

Hvorfor?

Publisert over 6 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.

Det er stor forskjell på å droppe ut av et studier og det å droppe ut av vgo.

Er det egentlig så stor forskjell? Man kan ta opp vidergående fag senere på lik linje som man kan ta opp studier senere. En uten allmenn og en med allmenn som har droppet ut av høyere utdanning er vel omtrent like ubrukelige med tanke på hva man er kvalifisert til å gjøre? Yrkesfag er heller ikke umulig, mange bedrifter inkludert den som jeg er i tar opp lærlinger med tanke på praktisk utdanning, hvor man jobber 5 år i stedet for 2 år skole og 2,5 år læretid. Det finnes veier å gå uten å gå innom vidergående.

Svar
Kommentar #20

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

Det er det

Publisert over 6 år siden
Vegar Monsen. Gå til den siterte teksten.

Er det egentlig så stor forskjell

Det har vært en del forskning på dette som har funnet at drop outs fra vgo har større vansker med å skaffe seg varig arbeid enn de som har fullført.

Jeg er klar over at noen finner alternativer, det er jo litt av poenget med samarbeidet med NAV og skole

Svar
Kommentar #21

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

viktig

Publisert over 6 år siden
Vegar Monsen. Gå til den siterte teksten.

Er det egentlig så stor forskjell? Man kan ta opp vidergående fag senere på lik linje som man kan ta opp studier senere. En uten allmenn og en med allmenn som har droppet ut av høyere utdanning er vel omtrent like ubrukelige med tanke på hva man er kvalifisert til å gjøre?

Et veldig godt poeng, Vegard!

 

Og det er viktig å gjøre ulike muligheter helt soleklare, så folk vet hva de har å forholde seg til til enhver tid. Jeg tror det ofte mangler på god dialog om dette.

Svar
Kommentar #22

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

Ta opp vgo senere

Publisert over 6 år siden

Ja det kan man.

Men mange av dem som dropper ut sliter i flere år og blir sosialklienter. Og så er det sånn at dersom man har gått lenge uten noe å gjøre er det enda vanskeligere å komme inn i arbeidslivet. Det er ikke så enkelt som Sissel og Vegard vil ha det til. Noen tar opp vgo senere, men det tar dyrebar tid og ressurser i en periode i livet der man skulle hatt inntekt, istedet må man leve på lån. Anslagsvis koster et tapt år denne ungdommen 150-160 000 kr. Det er mye penger for dem som allerede er har lite.

Ofte har det ringvirkninger som er enda mer negative, og som gir store utgifter til samfunnet.

Svar
Kommentar #23

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

Litt fakta fra SSB

Publisert over 6 år siden
Direkte overgang til videregående gir lavest frafall

Blant elever som startet på grunnkurs det året de fylte 16 år, hadde 84 prosent studie- eller yrkeskompetanse etter fem år ved de allmennfaglige studieretningene. Blant elever som startet det året de fylte 17, hadde imidlertid bare 48 prosent oppnådd sluttkompetansen innenfor samme periode.

Det er markant forskjell i gjennomføringsgraden i videregående opplæring mellom de som starter grunnkurs det året de fyller 16 år, og elever som starter når de er 17 år eller eldre. Blant elevene som startet i videregående på allmennfaglige studieretninger som 16-åringer i 2004, var det kun 6 prosent som sluttet i løpet av fem år, mens hele 37 prosent av de som startet som 17-åringer, sluttet underveis. For begge aldersgruppene gjelder at noen elever fremdeles er i videregående etter fem år, mens noen har fullført løpet uten å oppnå studie- eller yrkeskompetanse i løpet av den femårsperioden statistikken speiler. Det samme bildet avtegner seg når det gjelder yrkesfaglige studieretninger. Det er relativt flere som starter på yrkesfaglige studieretninger som 17-åringer enn på allmennfaglige, men i begge tilfelle er det langt færre 17-åringer enn 16-åringer som fullfører.

Stabil gjennomstrømning i videregående

Gjennomstrømningen i videregående opplæring har holdt seg stabil gjennom de årene denne statistikken omfatter, fra kullet som startet grunnkurs i 1994 og fram til kullet som startet grunnkurs for første gang i 2004. For 1994-kullet var gjennomstrømningen på 68 prosent, for 1998-kullet 72 prosent, og for de to kullene i 2002 og 2004 var gjennomstrømningen på 69 prosent.

Frafallet – uttrykt ved de elevene som har sluttet på et eller annet tidspunkt i løpet av den femårsperioden vi måler – er på 18 prosent for sist målte kull. Disse elevene oppnådde verken studie- eller yrkeskompetanse i løpet av måleperioden og sluttet underveis uten å fullføre hele løpet.

Foreldrenes utdanningsbakgrunn gir utslag

Ellers ser vi at sosial bakgrunn og kjønn gjør store utslag i gjennomføringsgraden, slik vi også har sett i tidligere kull. Jenter fullfører i større grad enn gutter uansett hvilken utdanningsbakgrunn foreldrene deres har. Størst utslag på sammenheng mellom foreldrebakgrunn og kjønn finner vi i gruppen hvor foreldrenes høyeste utdanningsnivå er grunnskole. Her er fullføring med studie- eller yrkeskompetanse i femårsperioden 52 prosent for jenter og 40 prosent for gutter.

Fylkesvise forskjeller

Sogn og Fjordane var det fylket som hadde høyest gjennomstrømningsandel for elevene som startet på grunnkurs i 2004. 74 prosent av elevene oppnådde studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Oslo, Akershus, Rogaland og Sør-Trøndelag ligger like etter med 73 prosent. Dårligst ut kommer de tre nordligste fylkene samt Østfold og Aust-Agder, hvor gjennomstrømningsprosenten varierer fra 52 til 64 prosent.

Gjennomstrømningen defineres her ved de som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter påbegynt videregående opplæring. I tillegg kommer de elevene som fremdeles var i videregående opplæring etter fem år. Disse elevene har enten hatt et opphold og har kommet tilbake, eller de tar opplæringen over lengre tid. En annen gruppe er de elevene som har fullført hele løpet, men som ikke har bestått i alle fag. Elever som har individuelle opplæringsplaner som ikke fører fram til yrkes- og studiekompetanse etter ordinære læreplaner, men som oppnår den kompetansen de har planlagt etter egne planer, vil også gjenfinnes i de to sistnevnte kategoriene hvis de ikke har sluttet underveis i løpet av femårsperioden.

Svar
Kommentar #24

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

Publisert over 6 år siden

Ønskelig med mindre fokus på deltagelse i timene?

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3914274.ece

 

Hvilken effekt vil det få på arbeidsro og evt. "vandring"?

Svar
Kommentar #25

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

En annen diskusjon

Publisert over 6 år siden

Det du drøfter Sissel, er en helt annen diskusjon

Egentlig!

Svar
Kommentar #26

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

samme resultat

Publisert over 6 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.

Det du drøfter Sissel, er en helt annen diskusjon

Men jeg vet dog med sikkerhet om flere som har endt opp som drop-outs nettopp av slike årsaker. Men da vil du ikke diskutere årsak og virkning utover det du selv er istand til å anerkjenne?

Svar
Kommentar #27

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

tiltak for drops outs

Publisert over 6 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Men jeg vet dog med sikkerhet om flere som har endt opp som drop-outs nettopp av slike årsaker. Men da vil du ikke diskutere årsak og virkning utover det du selv er istand til å anerkjenne?

Det som var mitt poeng var tiltak for dem som allerede er drop outs, jeg jobber ikke i skolen, og har sånn sett ikke så mye jeg kan gjøre med årsakene.

Men jeg har prøvd å peke på noen årsaker, og ikke minst at de er flere enn den ene du er så opptatt av.

Svar
Kommentar #28

Sissel Johansen

58 innlegg  6437 kommentarer

se flere løsninger

Publisert over 6 år siden
Rune Tveit. Gå til den siterte teksten.

Men jeg har prøvd å peke på noen årsaker, og ikke minst at de er flere enn den ene du er så opptatt av.

Det går an å ha flere tanker i hodet på samme tid. Og kanskje er det særdeles viktig dersom man jobber med dette i en gigant som NAV - som ikke direkte er kjent for å være løsningsorientert. Ditt svar er ganske typisk for det mange møter innen NAV: det er ikke akkurat dette jeg jobber med. Kortsiktig og sneversynt, synes jeg.

Tilrettelegging i skolen, vil hindre at det blir så mange som dropper ut! Jeg opplever at det er dette han fra barnevernet også forsøker å formidle.

Svar
Kommentar #29

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

Flere tanker?++

Publisert over 6 år siden

Men selv om jeg jobber i NAV, så kan jeg umulig gjøre noe med klassesituasjonen. Hvordan skulle jeg gjøre det. Løpe ut av mitt kontor og inn i klasserommene og sjekke lærerne- Hvordan tror du jeg ville bli mottatt.

Jeg takker for tilliten, men jeg tror du overvurderer min makt.

For all del, jeg jobber gjerne mot marked og tiltak for disse ungdommene, og det tror jeg faktisk at jeg gjør bra i forhold til mine fullmakter og NAV`s visjon.

 

Svar
Kommentar #30

Ågot Cecilie Heiberg-Jacobsen

36 innlegg  70 kommentarer

Ungdom som blir satt utenfor, dropper ofte ut!

Publisert nesten 6 år siden

I dag var et av hovedoppslagene i nyhetene at ca 30% droppet ut av skolen og i dag går på Trygd. Ungdom slutter på skolen, mange har store psykiske problemer og veldig mange oppnår rusrelaterte problemer. Vi har  et skolesystem som i alt for stor grad handler om teori, mennesker er forskjellige. Når man har konsentrasjonsproblemer eller rett og slett ikke er skoleflink, trenger man å få føle at man lykkes. Når penger styrer skolepolitikken blir ofte praktisk, humanistiske fag prioritert vekk. Stadig påkjenninger i form av mobbing, problemer med fagene og på andre måter ikke føle at man lykkes i skolen, da blir skolen en vond plass å være. Det er interessant med blant annet syn, vist man har problemer med syn og hørsel, gjør det vanskelig å lære. Blir dette tatt tak i tidlig elimineres mange andre problemer. 

Jeg har selv slitt med mine problemer, blant annet fordi jeg ble mobbet på skolen. Jeg har med stor glede fulgt programserien på TV3, "Det blir bedre", for vi er mange som har blitt og fremdeles blir mobbet, uten at voksne blander seg inn. Jeg leste for ikke mange dager siden om "Pøbel prosjektet", det å falle utenfor på skolen har mange komplekse årsaker. 

Jeg mistet min far da jeg var åtte, på den tiden var ikke sorg en problemstilling. Fremdeles førtito år etterpå kan jeg kjenne klompen i halsen fordi jeg ikke hadde en pappa og fordi vi måtte flytte. Barn opplever også sorg, men mange voksne blir hjelpeløse eller glemmer dette. 

Vi er flink med krisepsykologi. Når store hendelser skjer står helsevesenet klar til å stille opp. For små barn oppstår krisen som følge av at deres nære kanskje selv "dropper ut" i form av ekteskapsproblemer, rusrelaterte problemer eller sykdom, plutselig død. Det er fryktelig lett å glemme barna og tro de overlever alt.

I dag opplever barn relasjoner som oppstår og blir borte, plutselige forandringer som gjerne ikke de andre voksenrelasjonene i deres liv er informert om. Da mener jeg at det som skjer i hjemmet deres ikke er kjent på skolen og omvendt. Mennesker takler kriser forskjellig, noen barn reiser seg opp og går videre vist de slår seg. Andre barn griner når de får et bitte lite støt. Derfor skjer det ting i barns liv som aldri når skolen, ikke alle lærer viser vilje til da å ta tak i dette. Ikke for å kritisere lærerne fordi de har det tøft nok. 

Jeg tenker at voksenproblemene skaper barn som risikerer å bli støtt ut av fellesskapet. Det har vist seg at "Løvetannbarn" har en ting felles de har en voksen som har sett dem og brydd seg. I vår tid er det kanskje for mange profesjonelle som forholder seg til barn i krise, men de som bryr seg uten å være profesjonell kan være mangelvare.

Så jeg tror at vi snart må styre debatten over på samfunnet, jaget etter penger, makt og prestisje. Hvordan kan vi hjelpe barn og unge som blir satt utenfor samfunnet, fordi de mangler voksne som bryr seg. Kanskje vi må bli flinkere til å bruke hjertet,  stedet for at alt skal handle om utdannelse og jobb. 

Når skoletilværelsen tar fra oss selvtilliten, så er det lett å falle utenfor. Det er egentlig fantastisk at så mange klarer seg. Jeg kjenner mange godt utdannede mennesker med gode stillinger, men forståelse for andre, empati og medfølelse er gjerne totalt fraværende. Man trenger utdannelse til å klare noen jobber, men man kan ikke utdanne seg til å takle livet når livet går i knas. 

Svar
Kommentar #31

Rune Tveit

40 innlegg  3994 kommentarer

Godt poeng

Publisert nesten 6 år siden
Ågot Cecilie Heiberg-Jacobsen. Gå til den siterte teksten.

Hvordan kan vi hjelpe barn og unge som blir satt utenfor samfunnet, fordi de mangler voksne som bryr seg. Kanskje vi må bli flinkere til å bruke hjertet,

Ja det må være lov å bruke hjertet. Mange ungdommer sliter med skole og arbeid. I Norge er ca 10% av  ungdommer mellom 15-25 uten jobb eller skole. Det er veldig høye tall, selv om de er lave i globalt perspektiv. Vi er heldige sånn her i landet.

Jeg opplever av og tll at det lykkes å skaffe unge jobb gjennom tiltak. Det finnes mange slike historier i NAV. Muligens burde disse historiene bli en del av medias virkelighet. Til nå har media fokusert på det NAV ikke har fått til, for min del gleder jeg meg over de gode historiene, selv om de ikke er allment kjent.

Vi er avhengig av et næringsliv som kan og vil. Mange bedrifter vil nok, men mangler kanskje ansatte som kan. Med "kan" mener jeg hjertet som som du peker på. Ungdom som ikke har opplevd mestring, trenger noen som ser dem og som kan oppmuntre dem på det de er gode på. Til det trengs det innsikt og god vilje, mange bedrifter har målsettinger om å ta inn mennesker med problembakgrunn i arbeisstokken, det er flott men vi trenger fler.

Svar

Siste innlegg

Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 7 timer siden / 57 visninger
0 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 11 timer siden / 367 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 11 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 14 timer siden / 185 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 15 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 16 timer siden / 119 visninger
0 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 18 timer siden / 459 visninger
4 kommentarer
Les flere

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Boken er alltid bedre
av
Joanna Bjerga
rundt 7 timer siden / 57 visninger
0 kommentarer
Vondt fordi det virker
av
Håvard Nyhus
rundt 11 timer siden / 367 visninger
1 kommentarer
Vekk med promillekjøringen
av
Odvar Omland
rundt 11 timer siden / 53 visninger
0 kommentarer
Sverdet
av
Fredrik Evjen
rundt 14 timer siden / 185 visninger
4 kommentarer
Vad är, "den andra döden"?
av
Anders Ekström
rundt 15 timer siden / 130 visninger
1 kommentarer
Politikk og verdier
av
Knut Arild Hareide
rundt 16 timer siden / 119 visninger
0 kommentarer
Farvel, kontantstøtte
av
Sondre Hansmark Persen
rundt 18 timer siden / 459 visninger
4 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 5 timer siden / 802 visninger
Sigmund Voll Ådnøy kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 7 timer siden / 802 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Er Gud urettferdig - tier Gud i dag - skjuler Gud seg?
rundt 7 timer siden / 78 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Eit svarestrev i Larsens lesarbrev
rundt 7 timer siden / 802 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 8 timer siden / 4222 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 8 timer siden / 459 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 8 timer siden / 459 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor kirken må forkynne hele Guds Ord
rundt 8 timer siden / 4222 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Farvel, kontantstøtte
rundt 9 timer siden / 459 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Forsone seg med 22. juli
rundt 9 timer siden / 834 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Vondt fordi det virker
rundt 10 timer siden / 367 visninger
Randi TunIi kommenterte på
Vad är, "den andra döden"?
rundt 13 timer siden / 130 visninger
Les flere