Om Kvarmes utydelighet og Gelius' tjenesteforsømmelse

La meg begynne med å sitere brevet datert 16. November:

"Biskopen har konkludert med at han vil fremme sak for bispedømmerådet med innstilling om at rådet treffer vedtak om å avskjedige deg fra stillingen som sokneprest i Vålerengen sokn i Domprostiet og at du suspenderes fra stillingen frem til avskjedssaken er endelig avgjort"

Videre siterer jeg fra VG nett:

"Det eneste jeg kan si er at det det er en dialog mellom biskopen i Oslo og Einar Gelius. Konsekvensen av det er at endelig konklusjon i saken ikke er trukket. Utover det får du ingen kommentar, sier Sandnes til VG Nett."

Hva skal vi tro? Er det slik at biskopen har trukket sin konklusjon? Eller er det kanskje slik at man peker på at besluttningsmyndigheten ligger hos bispedømmerådet og at ingen konklusjon rundt Gelius sitt ansettelsesforhold kan trekkes før saken er reist hos rådet og de har kommet til en konklusjon?

Med Tanke på at Sandnes er en av dem som har undertegnet brevene som er lekket til media så mener jeg denne utydeligheten er skadelig for hele saken.

Det kan tolkes som at Kvarme har kvaler med sin egen besluttning og revurderer sitt ståsted. Dette er således med å skape enda mer folkelig støtte rundt Gelius og vil bare gjøre en avskjedssak mot ham vanskeligere for kirkens, og ikke minst Kvarmes, omdømme.

I en mediatidsalder hvor mennesker nøyer seg med overskrifter og grunnt innhold så er det ikke rart at 57% av befolkningen ønsker at Gelius skal få beholde sin stilling som sokneprest. Det er jo ingen som forklarer dem det faktisk alvoret i hans tjenestemessige overtramp. Ingen som viser dem alvoret i Gelius' tjenesteforsømmelse. Her trenger vi en kirke som er tydelig.

Som prestestudent ute i jobb som vikarprest, ble jeg både sint og opprørte når jeg leste at Gelius hadde avfeid en utrykkning da han hadde beredskapsvakt på grunn av en fotballkamp. Når man faktisk har møtt familier i sorg, når man vet hvilken viktig rolle en prest kan, og hvilken viktig støtte en kan være ovenfor en familie ved "normale" dødsfall, så er det helt avskylig at Gelius kan avfeie en familie i sorg og krise på den måten. Her sitter det en familie som har mistet noen på en ekstra vond og vanskelig måte, og så prioriterer Gelius fotballkamp fremfor dem.. Jeg må ærlig innrømme at mine tanker ad Gelius ikke var fredlige og kristlige da jeg leste dette.. Dette er et overtramp mot prestetjenesten, mot kirkens omdømme og først og fremt mot de pårørende, som ikke kan oversees.

Hvordan kan det at Gelius er en "fargeklatt" rettferdiggjøre slik adferd ovenfor den generelle befolkning? Hvordan kan Oslo bispedømme ungså å se viktigheten av tydelighet i en slik sak? Skaden av Kvarmes utydelighet er allerede skjedd, nå må bispedømme ut og drive skademinimering, i stedet for skademaksimerings som de faktisk har bedrevet hittil i saken..

Jeg har stort sett et positivt inntrykk av biskop Kvarme og er takknemelig for den jobb han har gjort og gjør i Oslo bispedømme, men etter denne saken burde han muligens følge det påbud han gav Gelius på et tidligere tidspunkt og delta på et obligatorisk kurs om "Prester i media".

Mvh Kaare M. Christoffersen. Stud. Teol