(4. del)  HVORFOR  ER  FORUMETS  BISKOPER  TAUSE

                OM  JESUS OG  NATURLOVENE?

Etter at Den norske kirke (DNK) på Kristi himmelfartsdag (i år 21.mai) avsluttet sin årvisse serie med bibelske dokumentasjoner for at Jesus fra Nasareth er Guds genetisk-fysiske sønn, har vi på dette forum i korte trekk foretatt en kritisk gjennomgang av denne dokumentasjonen.

Vi som er sterkt kritiske til det som for kirken fortsatt er dens aktuelle, men nå ca. sytten hundre år gamle bekjennelse, har i 47 år – regnet fra undertegnede kirkemedlem A. Edwiens  "Memorandum til de teologiske fakulteter" – forsøkt å få avklart hva det egentlig er for slags historisk grunnlag DNK påberoper seg for sine postulater om sin hovedpersons overmenneskelige guddommelighet. Fakultetenes daværende dekaner (teologiprofessorene Reidar Hauge ved TF og Leiv Aalen ved MF) innrømmet den gang i presseuttalelser sine lærestolers forpliktelse til å svare. Men disse løfter er ennå ikke blitt innfridd (jf. Edwiens nettsider, memorandum).

SANNHET  ELLER  USANNHET?

Vi gjengir her et utdragfra dette skriftet, som har tittelen:

KIRKENS DOGMER OM JESU NATURLOVSTRIDIGE FØDSEL OG OPPSTANDELSE:  SANNHET  ELLER  USANNHET? (1962):

"Om de begivenheter som disse dogmer om Jesus postulerer historisk har funnet sted, er selvsagt av fundamental betydning for hvordan Jesu personlighet må oppfattes, hva som var forutsetningene for hans opptreden og forkynnelse. Og om disse påstander gir et sant bilde av historiske fakta, er samtidig helt avgjørende for hvordan det gudsbegrep kirken opererer med skal vurderes. Postulatene gir både Jesus og hans guds personlighet et så eksklusivt biologisk grunnlag at hans opptreden og lære i stor grad må bli fremmed for den menneskehet som ser seg underlagt livets og historiens naturlovmessige sammenheng".

Vi har på dette debattforum fulgt opp etterlysningen fra 1962 om  postulatenes grunnlag først og fremst fordi her er påmeldt to biskoper i DNK.

Som tidligere påpekt, gjør vi dette som kirkemedlemmer. Det er vi blitt  på grunnlag av lovbefalt spedbarnsdåp og påfølgende indoktrinering, som innebærer at vi er blitt pålagt – av den norske stat – å erklære kirkens bekjennelse og tro som vår egen. Kirken har dermed  forpliktet oss til å vurdere dens lære og teologi med dypt saklig og personlig alvor og engasjement. Det har ført til at vi i en lang årrekke har beskjeftiget oss med de enorme historiske og etiske problemer denne teologi reiser.

Vi har måttet fokusere på det som var og er kirkens stadig sentrale og velkjente (med et misvisende navn) "apostoliske bekjennelse", fordi den i klart språk erklærer som historiske fakta at denne doms- og endetidsprofeten fra oldtidens Palestina har brutt tre grunnleggende, vitenskapelig fastslåtte naturlover for menneskets liv på jorden. Det gjelder som kjent Jesu naturlovstridigefødsel, oppstandelse og himmelfart. Vi viser til våre tre innlegg på forumet her om dette tema 21/5-09 (1. del), 10/6-09 (2. del) og 26/6-09 (3. del).

I det første innlegget henvendte vi oss generelt til de teologer i Den norske kirke som har ansvaret for at den fortsetter å hevde disse postulater som faktiske historiske hendelser. Vi legger stor vekt på at DNK trekker uhyre vidtrekkende konsekvenser av påstandene ved å fremstille det som om de har sin hjemmel og sitt opphav hos den over alt og alle opphøyde, absolutte autoritet: "Gud Far den allmektige himmelens og jordens skaper". Og derfor med skjebnesvangre følger for hele menneskeheten.

Vi understreket derfor det store ansvar angående den bevisbyrde kirkens teologer påtar seg når de erklærer sine troskapsløfter til de bekjennelsesskrifter som i klart og tydelig språk fastslår disse påståtte brudd av Jesus på naturens lover for menneskelivet.

Da 3 uker var gått fra vårt første innlegg (1. del, 21. mai) uten noen slags kommentar fra ansvarlig teologisk hold, til tross for at to biskoper har registrert seg som deltakere på dette debattforum, fant vi grunn til å gjenta etterlysingen av autoritative kommentarer. Samtidig presiserte vi det aktuelle tema i form av 10 konkrete spørsmål, som vi mener det vil være enkelt for våre kirkelige adressater å svare på.

SPØRSMÅLENE TIL FORUMETS BISKOPER

--------------------------------------------------------------------------------

Mangelen på respons fra forumets to biskoper – vi har ventet på å bli orientert om de overhodet er innstilt på å svare – gjør at vi i dette fjerde innlegget om kirkelærens sentrale problemer vil innskrenke oss til tre spørsmål blant de ti vi stilte i innlegget 10. juni. Og vi retter dem altså helt konkret til biskopen i Tromsø, Tor Berger Jørgensen og pensjonert biskop Per Lønning:

SPØRSMÅL 1: Er biskopen enig i at vi (i innlegget 10.6)  har gitt en korrekt fremstilling av det som DNK i sin sentrale bekjennelse (den såkalt ”apostoliske”) ved ukentlige gudstjenester i klart språk uttaler om Jesus fra Nasarets unnfangelse og fødsel, oppstandelse etter død og begravelse og oppstigning til himmelen? Er det noe av dette vi ikke har referert riktig?

SPØRSMÅL 4: Er biskopen enig i at Den norske kirke trekker enorme og for menneskeheten skjebnessvangre konsekvenser av sine påstander om sin hovedperson, Jesus fra Nasarets brudd på de tre fundamentale naturlover for menneskets liv, og at dette ut fra kravet om historisk sannferdighet og respekt for etiske grunnormer forutsetter at det må stilles eksepsjonelt strenge krav om bevis for påstandenes faktisitet og sannhet?

SPØRSMÅL 5: Hvis biskopen er enig i at slike strenge beviskrav er nødvendige, mener han da at DNK, inkludert seg selv som en av dens tilsynsmenn, har oppfylt og fortsatt oppfyller sin bevisbyrde og den nødvendige dokumentasjonsplikt angående de postulater den fremsetter om Jesus fra Nasarets brudd på naturens lover?

HVA  ER  KIRKEDEMOKRATI?

Kirkens teologer kaller stadig DNK  en "folkekirke". Debattleder Espen Utaker spør i sitt innlegg 19. juni "Hva med kirkedemokratiet?". Foranledningen er striden om bispeutnevnelsen i Stavanger nylig. Vi mener de gjentatte konflikter ved slike anledninger røper at det er umulig å praktisere demokrati i en kirke som styres på grunnlag av det man må kalle et ettpartisystem forankret i en autoritær ideologi. Demokrati betyr folkestyre og kirken kalles en "folkekirke" fordi dens styringsgrunnlag er fastslått av formelt folkevalgte organer i landets grunnlov.

Men "kirkedemokrati" må bety at alle vi som er medlemmer av DNK har både ytringsrett, stemmerett og styringsrett i denne kirke ut fra demokratiske prinsipper. Og det må bety at vi da også skal delta ibestemmelsen av hva som skal være dens åndelige og etiske grunnlag, med andre ord om hva som skal være kirkens konfesjonelle konstitusjon.

SPERRER   BISKOP-INSTITUSJONEN   FOR  YTRINGSFRIHET  OG ÅPEN  DEBATT?

Vi ser det som viktigst av alt at kirken skal være sannferdig i sitt  konfesjonelle grunnlag i alle spørsmål av historisk-faktisk art som kan kontrolleres og verifiseres på grunnlag av nøktern historisk og naturvitenskapelig forskning og forsvares ut fra allment anerkjente etiske prinsipper.

Det er på dette grunnlag vi som kirkens medlemmer finner å måtte stille krav om full avklaring av spørsmålet om det er etisk og religiøst holdbart  fortsatt å gjøre et historisk menneske til et overhistorisk guddommelig, teologisk og moralsk feilfritt overmenneske.

I denne forbindelse er vi kommet i tanker om at lærerne ved våre presteskoler, etter nærmere (her 47 års?) overveielse kanskje ikke ser seg i stand til å opptre som part i en debatt som angår holdbarheten av de postulater som offisielt bærer kirkens lære og bekjennelse. Etter her å ha presentert problemet i tre innlegg for å få avklart dette, må vi nå stille følgende spørsmål:

Hva skyldes biskopenes taushet? Skyldes den at de som statskirkelig instans skal overvåke at bekjennelsesplikten respekteres? Fører den tros- og meningssensur de åpenlyst praktiserer i en stats- og "folke"-kirke til at den simpelthen setter konkrete sperringer for en åpen og fri debatt mellom kirken og dens medlemmer – om sannheten og holdbarheten av dens teologi om Jesus? Meget tyder på det. I så fall betyr det at denne sensur fører til at selve livsbetingelsen for et demokrati ikke kan fungere.

Vi ser det slik at også landets ”religionsvesen” skal og må praktisere demokrati – folkestyre. Det må fullt ut styres  av ”partier” som på sitt saksområde tilsvarer de ordningene vi har i vårt politiske demokrati.

Som forhåpentlig de fleste vil forstå er det da et alvorlig problem og et hovedpoeng her at den norske stats kirke har anskaffet nesten hele sin medlemsmasse gjennom påtvunget spedbarnsdåp og påfølgende indoktrinering av mindreårige i sin lære og teologi, noe som står i klar strid med Den universelle erklæring om menneskerettighetene (artiklene 18 og 20).

I en lengre overgangsperiode bør kirken gi alle medlemmer anledning til full demokratisk innflytelse på sitt læregrunnlag. Og det må skje på basis av en helt åpen debatt om og kritikk av det foreliggende grunnlag, hvor det må være en plikt for de som i dag er ansvarlige for den teologi kirken har arvet fra oldtiden, å svare på medlemmenes utfordringer.

Det følger av dette at årets planlagte kirkevalg bør utsettes til det kan finne sted på et demokratisk grunnlag.

***

HVIS  BISKOPENE Jørgensen og Lønning ikke ser seg i stand til å svare på (noen av) de spørsmål vi har stillet dem (2.del, 10.6.09), anmoder vi  om at de i alle fall vennligst gir oss beskjed om dette snarest, med opplysning om årsaken.

Hva kan eventuelt debattlederen bidra med til løsning av et fundamentalt kommunikasjonsproblem som viser seg å foreligge mellom kirkens teologiske ansvarshavende og dens medlemmer?

                               ----------------------------------

Ansvarlige for dette innlegg er Andreas Edwien og Grete Ullestad.

14.juli 2009

Med vennlig hilsen

Grete Ullestad