Begrepet ”tolkning”

Debatten om Einar Gelius’ seksuelle eskapader og vranglesninger av Bibelen har igjen ført fram begrepet ”tolkning”. Begrepet synes irrelevant for konteksten. Det ble en postmoderne mote i kjølvannet av en kort filosofisk periode i Frankrike å påstå at alt er subjektiv tolkning, ingenting er objektivt. I realfagene har dette aldri vært en problemstilling. Det ville ha vært en katastrofe for oss alle. Samfunnsvitenskapene, språkvitenskapen og filosofien gjorde seg ferdig med saken, herunder språkfilosofien. I teologien og religionskritikken ser det derimot ut som om dogmet skal leve videre, uten at argumentene for dette er særlig overbevisende.

Tolkning av en tekst, en situasjon, en oppførsel eller hva det måtte være må stå i et rimelig forhold til det som skal tolkes. En tekst kan ikke plutselig vris til egentlig å si det motsatte av det den åpenbart må ha betydd for dem som først hørte den. Tolkning handler om å finne fram til tekstens mening. Det betyr at den må leses historisk i samsvar med tekstsammenhengen. Tolkerens kontekst må avdekkes i så stor grad som mulig slik at våre forutsetninger for å forstå teksten på lang historisk avstand korrigeres. Det er ingen relevant forståelse av en tekst å lese inn subjektive ønsker fra vår nye kontekst. Vi kan fra vår kontekst spørre om teksten har noe å si til oss, men dette budskapet kan ikke være diametralt motsatt tekstens mening i sin opprinnelige kontekst.

Dette bør besinne både debattanter og journalister i påstander og spørsmålsstillinger. Når bidragene fra Gelius kalles tolkninger, er det en feilaktig og tilslørende påstand. Det er redelig nok å bryte med Guds ord og kirkens bekjennelse, men det er uredelig å framføre ståsted i direkte strid med dette som én tolkning blant mange. Heldigvis har både Dagbladets kommentator ved boklanseringen i oktober og Arnfinn Pettersen i Humanist tankeklarhet til å se dette. Flere burde lytte til deres betraktninger. Politiker Stokkan Grande slåss for Gelius’ ”tolkninger” for å sikre folkets religion og etikk i kirka, og forlegger Juritsen mener religionsfriheten angripes. Men er det i samsvar med trossamfunns vesen å styres av politikere og folkemening? Og når ble det religionsfrihet innenfor trossamfunn? Kan vi be om en gjenoppdagelse av logikken som disiplin?