Thor Bjarne Bore

135

Stolthet og frimodighet over å være kristen

Vi trenger trosopplæring som lærer barn – og voksne - en stolthet over å være en kristen og en frimodighet til å fortelle at vi tror på Jesus. Vi har noe å lære av innvandrerne forøvrig er 60 pst av dem kristne

Publisert: 14. nov 2010

 Og disse våre mange kristne, nye landsmenn –må lære oss den nye frimodigheten. Våre muslimske venner står frem med den største selvfølgelighet og forteller om sin tro. Muslimske skoleelever uttrykker med stor frimodighet at de tror på Muhammed. Mens våre barn allerede har lært seg den norske blygheten. Vi trenger trosopplæring som lærer barn – og voksne - en stolthet over å være en kristen og en frimodighet til å fortelle at vi tror på Jesus”.

Det var Jens Petter Johnsen, Kirkerådets direktør, som formulerte slik slik under åpningsgudstjenesten i Kirkemøtet i Tønsberg søndag ettermiddag. Og skulle hans ønske gå i oppfyllelse, vil det vil ikke være første gang i historien at flyktninger og fordrevne har blitt de viktigste budbringerne av evangeliet.

”Kirkemøtets motto er ”Luther glede”. Og ordene om frimodighet og stolthet over å være kristen korresponderte godt med dagens tekst i Rom 1.16-17:
For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.” Det er 500 år siden Martin Luther i sin mest avgjørende krise i livet spurte ”Hvordan finne en nådig Gud? I dag stiller vi helt andre spørsmål. ”. Vi spør ikke etter en nådig Gud, men om Gud overhode finnes! Frykt for Gud er byttet med frykt for andre mennesker.
Og vi kjenner oss igjen. Livsangst og bekymring for de nære ting, er langt vanligere.”

Det er blitt ”in” å gå pilegriumsleden til Santiago de Compostela. Og det arbeides hardt og godt for å få folk til å gå pilegrimsleden Oslo-Nidaros, ”På livets vei”. Noen av oss er også opptatt at det burde være minst like interessant å følge pilegrimsveien langt kysten fra Rogaland til Trondheim. Store steinkors langs kysten har stått i rundt 1000 år som vitnesbyrd om den første kristningstiden i Norge.

”Det er i hvert fall slik at den postmoderne pilegrimen fortsatt synes å være på vei mot det hellige”, sa Jens Petter Johnsen. ” Men dyrker vandringen fremfor målet og anelsen fremfor den grensesprengende tro. Eller er det slik at det syndes mindre blant folk, og at angsten for å bli dømt er mindre? Neppe!”

Handler det om at gudsbildet er blitt snillere og at forholdet til autoriteter er radikalt forandret? ”Det er ikke uten videre galt. Det gir et godt utfyllende perspektiv på Gud, vår skaper og Far. Han som elsker oss så høyt at han gjør og gir alt for å redde oss”, sa Johnsen.
”Den kjærlige Gud passer oss så godt. Men den hellige Gud? Det passer vår kultur så dårlig. Vi som har svartelistet ord som skyld og skam.

Den vevre, vakre skuespiller og sanger Edith Piaff setter navn på det og synger om sitt nokså sammensatte liv: ”Non, je ne regrette rien” – jeg angrer ingen ting. Eller alle de ledere som har måttet forlate sine stillinger i full offentlighet. Har du noen gang hørt dem si: ”Jeg tar på meg skylden”. Nei - ”de tar ansvar” – såkalt ansvar, og forlater det hele.

Har hele vår kultur mistet evnen til å erkjenne og bekjenne skyld? Hva skjer da med vårt gudsbilde? Er det da vi skaper oss et selvlaget bilde av en godmodig og ufarlig Gud.
For å få det til å passe det vi trenger”

Og her passer det med to sitater. ERtter oppskrift fra den norske janteloven: ”Det finnes kanskje en Gud, men om han er til, må han ikke tro at han er noe”!
Eller Piet Hein: ”Vi velger så rart demokratisk en Gud der er til som vi vil. Så gjør det ikke så meget om han er den Gud som er til”.
”Luther og Paulus må lære oss å spørre om igjen: Hvordan få en nådig Gud?”

Ordet tro kan være et vanskelig ord, det kan oppfattes som nye krav jeg må oppfylle.
Johnsen formulerte manges spørsmål slik; ”Tror jeg eller tviler jeg? Og når tror jeg nok? Slik kan troen sette grenser og bygge murer.”

Og han svarer: ” Tro er først og fremst et frigjørende ord for alle som er utenfor murene og lengter inn. For det er ikke min tro som frelser. Det er den troen rettes mot som frelser.

Det er troen på at Jesus forsonte Gud med oss på korset og døde for å sone våre synder. ”Den som ser Sønnen og tror på Han, skal ha evig liv.”
Det er ikke så mye et spørsmål om jeg tror på Gud, men om han tror på meg.
Av tro, til tro! Der finner vi det store evangeliet – Han tror på meg!”



Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Nino Yousuf

12 innlegg  68 kommentarer

Å være stolt av sin tro er en menneskelig rett.

Publisert rundt 9 år siden

Dette var et meget interessant  innlegg.Det er trist at kristne barn ikke "tør" å vise sin glede over å være kristen.Alle barn (og voksne) bør kunne vise stolthet ovenfor sin tro uansett religion.Vi voksne har kanskje ett ansvar her som ikke burde oversees. Men jeg tror at det kanskje er forskjell på å "vise" hva man tror på og å "være stolt av" det man tror på.Jeg kan som muslim "vise" min tro gjennom f.eks. å be de fem daglige bønnene,eller bruke muslimske ord og uttrykk.Men for å vise at jeg er "stolt" av å tilhøre den Islamske tro må jeg nok strekke meg litt lenger.Jeg kan muligens vise min hengivenhet ovenfor Gud og Hans profet Muhammad ved å sitere Quranske vers når det passer seg i en situasjon.Jeg kan også "forkynne" til andre,alt det gode jeg ser i min religion.Jeg kan t.o.m holde innlegg for mine kollegaer om Islam.Men, personlig tror jeg at religiøs stolthet kommer innenfra og må nødvendigvis ikke proklameres høylydt.Jeg tror at det er ens handlinger i hverdagen som setter standarden på hvor stolt en er som muslim/kristen/jøde eller hindu.Det er til syvende og sist hvordan en lever sin tro som er avgjørende.Å skryte er ikke det samme som å være stolt.Er det ikke det vi lærer barna våre ?Men så glemmer vi å lære dem hva stolthet egentlig er.Drmed skaper vi en usikkerhet blant barn som ikke helt lærer seg å uttrykke sin stolhet,hverken på det sosiale eller det religiøse plan.Uff av meg,den janteloven ja !

Vennlig hilsen Nino

Kommentar #2

Svein Berntsen

275 innlegg  869 kommentarer

Sammenhengen mellom frimodighet og trosopplæring.

Publisert rundt 9 år siden

I evangelienes fortelling møter vi den underlige skikkelsen Barabbas, den dødsdømte fangen som fikk livet og friheten fordi Jesus tok hans plass.

I stramme ord har Arnold Eidslott uttrykt den klassiske kristne stedfortredertanke. I første strofe former han et spørsmål til det kristne mennesket: Hvordan kan du føle deg trygg på å stå  for Gus som rettferdig?

Svaret gis med et minimum av ord:

Paradokset

 

Hvilke ytelser

førte deg frem til

Den rettferdiges krans

 

Ingen ytelser

førte meg frem til

rettferdighet for Hans åsyn

Dommen falt

men jeg ble utvekslet

Dommen ble lagt på Dommeren.                                                                                                                              

 

Kan den forløsende  troserfaring ligge i å kunne se oss selv i Barabbas?

Når det gjelder forkynnelse og trosopplæring er det vel fokus på dette unike i den kristne tro som kan gi troende ny frimodighet til å bekjenne troen på Jesus. Ikke bare hans stedfortredelse i dommen over all synd på korset, men også hans stedfortredelse i dag for Guds åsyn for vår skyld hvor han er den rettferdighet vi må ha, gitt ved tilregning og mottatt i tro, i møte med en rettferdig Gud.

Takk for god og tankevekkende artikkel om frimodighet og trosopplæring. Frimodigheten er vel avhengig av rett fokus i trosopplæring og forkynnelse. Loven om årsak og virkning igjen!

mvh Svein

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
3 dager siden / 3037 visninger
KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
21 dager siden / 1549 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
23 dager siden / 1419 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
2 dager siden / 954 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
23 dager siden / 857 visninger
Debatten om kvinners prestetjeneste er over
av
Bård Mæland
rundt 1 måned siden / 764 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere