Ti tanker om Trekant

1.Positivt: Sympatiske programledere og mange debatter i kjølvannet av programmene, som forhåpentligvis gjør en del av oss klokere og mer bevisste.

2.MEN: Trenger vi mer av sex som underholdning og opplysning om ulike teknikker og metoder? Trenger vi å trivialisere sex så det blir like naturlig å spørre naboen om hvilke stillinger hun liker, som å spørre om hva klokka er? Hvor blir det av følelsene, verdiene, magien, sårbarheten? Må alt snakkes i hjel? Jeg synes det er pinlig, komisk, turn-off å se på.

3.Samtalen med ungdom om sex er viktig. Men på hvilken måte? Flere i panelet på ”Debatten” i NRK 1 torsdag svartmalte fullstendig både skolens og kirkens rolle i samtalen om sex. Mens Edel, helsesøster i panelet, og Morten, ungdomsleder, fortalte om mange viktige og ærlige samtaler med ungdom. 400 helsestasjoner for ungdom rundt i landet er gull verdt i dette arbeidet. Det samme er ungdomsarbeidere i menigheter og andre sammenhenger, som våger å snakke ærlig, sårbart og bredt om ungdom og seksualitet.

4.Det er fascinerende og trist hvordan noen av de som snakker høyest om en fordømmende og fordomsfull kirke, selv er så fulle av fordommer og fordømmelse mot kirken at de faktisk ikke ser mangfoldet og mulighetene og arbeidet som gjøres, men bare messer løs om ”de kristenkonservative kreftene som hever sin moralske pekefinger” som det største problemet for norsk ungdoms sexliv.

5.En del av de ungdommene som virkelig trenger en mer åpen og ærlig samtale om sex, er nok vokst opp i et kristenkonservativt eller muslimsk miljø. Men for dem tror jeg ikke denne samtalen kommer etter disse programmene, fordi foreldrene (og de selv?) opplever å få bekreftet sine fordommer om hvor sexfiksert og eksperimenterende norsk ungdomskultur er.

6.”Dette programmet handler om sex, ikke om alt mulig annet,” var et mantra som gikk igjen i forsvaret av programmet i ”Debatten.” Jeg og andre prøvde flere ganger å si at det skjønner vi – OG at nettopp derfor hører både anatomi og teknikker, OG åpenhet og blyghet, følelser og verdier med. Det gikk ikke inn.

7.”Går det ikke an å lage et program om gla’sex uten å skulle problematisere hele tiden?” var en annen gjenganger. Selvfølgelig går det an. Men går det ikke an å ville noe mer? De ansvarlige hevdet at problematiserende, sårbare sider ved sex kan tas opp i et annet program. Det kan det – men hvem ser på det? Tabloide program som dette får enorm oppmerksomhet, og en genuin plattform for å nå en stor del av målgruppen. Tenk om man da, med NRKs tilgang på ressurser, kunne hatt baller nok til å lage et enda mye bedre program ved å ha med flere perspektiver på sex? Det er patetisk når den ene programlederen spør, etter den fiktive pornofilm-innspillingen: ”Er ikke dette kvinne-undertrykkende?” og regissøren av 70 pornofilmer svarer ”nei”, og dette ikke blir fulgt opp. Og det er en hån mot alle de som har opplevd vold, tvang og utnyttelse i forbindelse med porno. Og mot den massive gruppen norske kvinner som har opplevd seksuell trakassering av kolleger, trenere, ledere, sjefer.

8.Programmets forsvarere slo stadig fast at de kjenner ungdom og har laget programmet for ungdom, ikke for oss voksne (og i særdeleshet ikke kristenkonservative). Men vi er faktisk mange prester og ungdomsarbeidere i kirken som er i kontakt med ungdom hver uke, både gjennom arbeid og eventuelt gjennom selv å ha ungdommer i huset og vennekretsen. Også vi vet en god del om hva som rører seg i en del ungdomskulturer. Jeg har snakket med flere vanlige ungdommer innen målgruppa, som synes programmene er pinlige og komiske, og gjør oss til kikkere på en litt ubehagelig måte. De føler seg stigmatisert som gruppe – at norsk ungdom per definisjon er veldig opptatt av sex fullstendig frikoblet fra relasjoner, følelser og moral.

9.Som prest har jeg mange samtaler med unge voksne mellom 20 og 30. En del av de samtalene handler også om relasjoner og sex. Min erfaring er ikke at folk savner en sexpartner som kan flest mulige eksotiske og gøyale sex-teknikker og snakker om det på en mest mulig triviell ”kan-du-rekke-meg-pastaen-måte”. De har ikke behov for å vite hvordan andre har sex i spiskammeret sitt. De savner en partner som kjenner og er trygg på seg selv og egen seksualitet, som er ansvarlig og opptatt av at begge skal ha det godt, som ikke bare skal ta for seg.

10. ”Takk til Dagbladet” sa NRK Ung-sjefen om torsdagens oppslag av den ene av de tre programlederne. Er ikke det litt lettvint? Kjenner ikke han tabloidpressen godt nok til å vite at sånne oppslag ville komme? Tar de et ansvar for at ungdommer på atten som aldri har vært eksponert på TV, ikke nødvendigvis vet om all oppmerksomheten som følger av en slik eksponering? Den samme programlederen som ble slått opp i Dagbladet, skulle deltatt i ”Debatten” torsdag, men var visstnok for sliten til å komme. Det hadde blitt for mye. Det forstår jeg godt.

Trekant blir både for mye og for lite for meg. For mye triviell sexprat og teknikk-utprøving og for lite om hva mange av oss erfarer er viktige ingredienser i god sex.