Silje Pettersen Holand

51

Alltid skal du dømme!

Etter å ha lest Stian Aarebrot sitt innlegg i papiravisen i dag, og nå også her på siden, ble jeg inspirert til å skrive litt om mine erfaringer rundt dette med å prøve åndene.

Publisert: 9. nov 2010

Siden jeg bestemte meg for å følge Jesus, som 16-åring, har jeg vært innom ganske mange ulike kristne miljøer. Karismatiske trosmenigheter, pinsemenigheter, Ungdom i Oppdrag, IMI-kirken, DELK, Norsk Luthersk Lekmannsmisjon, Den Norske Kirke osv...

Det er mye bra overalt, men noe av det som virker til å alltid komme i veien for at jeg ønsker å fortsette i en menighet, er at forkynnelsen er helt på bærtur.

Poenget er at det i så utrolig mange menigheter rundt forbi i Norge, blir forkynt et helt annet evangelie enn det bibelen forteller om. Men det ligner så! De bruker tilogmed bibelvers for å bygge opp under forkynnelsen! Og hundrevis, ja, tusenvis, av mennesker, jubler og heier, og følger forkynneren/forkynnelsen blindt.

Og så kommer sånne små, ubetydelige som meg, som ikke har noen status som noe annet enn syk og svak og sårbar... Og sier at "du.. dette reagerer jeg på...". Og hva blir jeg møtt med? Jo, sinte og sure folk, som beskylder meg for å "kaste steiner" og dømme. "Alltid skal du dømme forkynnere, Silje!" var det ei som sa til meg her tidligere i år. Jeg måtte gå i meg selv.. Snakke litt med Gud. Har jeg virkelig feil motiver for å peke ut ulike ting i forkynnelsen? Nei.. Jeg kom fram til at dette ikke handlet om å dømme noen, men om å dømme åndene, slik Paulus sier til Korinterne.

Det er så lett å tenke at hvis forkynnelsen er gal, så vil alle legge merke til det. Vi kjenner jo vår bibel!

Men desverre er det så altfor få som virkelig SER og HØRER hva som blir forkynt. Det føles så godt! Vi får gode følelser av å høre det forkynneren sier! Og nåde den som prøver å komme med kritikk og stille spørsmål ved det som blir sagt! Ut med dem! De ødelegger den sosiale hyggestunden vår. Enten det er herlighetsteologi eller svovelforkynnelse. Den gir MEG en god følelse, på den ene eller andre måten, og da er det det som betyr noe.

Men vi må se hva bibelen virkelig sier. Og vi må gjøre som Jesus, da han ble fristet i ødemarken; når djevelen kommer med et bibelvers, må vi svare han: ja, MEN det står OGSÅ skrevet!!!

Av og til blir problemet at kjærligheten blir så utrolig stor og viktig, at synden ikke lenger betyr noe, og vi kan synde som vi vil, for vi er jo uansett tilgitt!

Andre ganger blir det så mye fokus på lov, synd og dom, at kjærligheten forsvinner, og nåden ikke får komme til slik den er ment til.

Jeg sitter hjemme alene i leiligheten min flere lørdagskvelder i året, fordi jeg ikke orker å gå på flere ungdomsmøter i menigheten(e) og høre forkynnelse som er helt på bærtur. Jeg har prøvd gang på gang å si ifra om dette, men ingen vil høre! Jeg blir et forstyrrende element. Jeg har så lyst å være en del av et menighetsmiljø, og søke Gud sammen med andre kristne, og vokse som troende. Men når selve grunnlaget blir lagt feil, ikke på Ordet, men på følelser, opplevelser, maktfølelse, tradisjon, menneskebud/tanker og jeg vet ikke hva.. Så er hele møtekvelden totalt bortkastet, og jeg får faktisk mer oppbyggelse av å sitte hjemme alene med min bibel og lovsangstekster på Spotify!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Takk

Publisert over 9 år siden

Takk for et utrolig bra og personlig innlegg Silje. Jeg tror at du peker på noe som kanskje alltid vil være et problem, nemlig hvordan gruppepress kan være innebygd (om mulig ubevisst) i ei forsamling eller gruppe(!). Det er underlig hvordan kristne ledere og "menige" kristne så raskt avfeier kritikk. Kritikk i seg selv bør jo ikke være et problem; for dersom man mener at kritikken ikke er berettiga så kan man jo bare gi noen gode argumenter, og dersom kritikken er berettiga så bør man jo være så ærlig at man tar den til seg. Men det er kanskje den menneskelige stoltheten som får det siste ordet i mange tilfeller..? Ta vare på din kritiske sans!

Kommentar #2

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Bra Silje.

Publisert over 9 år siden

Jeg har truffet mange som reagerer som deg. Som føler Guds mysteriøse nærvær sterkest i sitt lønnkammer. Å møte Gud uten fremmede menneskelige tilsetninger. Jeg er selv en av dem.

Kommentar #3

Joachim Lysø

2 innlegg  69 kommentarer

Amen

Publisert over 9 år siden

Preach Sister!

Kommentar #4

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

....

Publisert over 9 år siden

Silje...du er ikke alene. Det er mange som " tenker sjøl" ,og det er bare en fordel å kunne.

Jeg lurer på om ikke  husmøter kan være en velsignelse for mennesker som ikke klarer å finne seg til rette i vanlige menigheter.

 

 

Kommentar #5

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Silje Pettersen Holand. Gå til den siterte teksten.

Jeg sitter hjemme alene i leiligheten min flere lørdagskvelder i året, fordi jeg ikke orker å gå på flere ungdomsmøter i menigheten(e) og høre forkynnelse som er helt på bærtur. Jeg har prøvd gang på gang å si ifra om dette, men ingen vil høre!

Jeg føler med deg på ett vis. Å være en kritisk røst er slett ikke lett. Dessuten vet du jo at du har rett, du har simpelthen tenkt mer igjennom dette enn de fleste andre. Dette skriver jeg ikke for å være ironisk på noen måte, for jeg kan kjenne igjen noe av dette i meg selv.

Derfor er det jeg også kan si: Det er veldig lett å bli en person som har veldig rett, men som ikke elsker. Og du tar nok feil om du tror at du er ensom i valget om å holde deg vekk fra menigheten. Denne gruppen blir større og større, for vi er etterhvert veldig mange som kan finne nokså mye galt i våre menigheter, og av den grunn holder oss for oss selv. Derfor er utfordringen for "tenkende" kristne og "kritiske" kristne til å ta både kritikken med til sin menighet, men også sin kjærlighet. Ikke bare forklare hvor skapet skal stå, men be for og velsigne de som bære frem Guds Ord. Synes du ordet ble forkynt på en svak måte? Be mer og velsign dine ledere mer.

Jeg tror heller ikke helt på at du identifiserer deg med dette utsagnet: "Og så kommer sånne små, ubetydelige som meg, som ikke har noen status som noe annet enn syk og svak og sårbar". Det er da heller ingen grunn til - din stemme betyr selvsagt noe. Men med hvilken ånd du bærer dette frem er 100% avgjørende. Du kan ha så mye rett du vil, men uten kjærlighet for dem det gjelder så faller det dødt til jorden.

Så jeg vil si: du er ikke i menigheten for din egen skyld, men for de andres skyld.

 

 

 

Kommentar #6

Solveig Johanne Grønstøl

75 innlegg  350 kommentarer

Veldig bra!

Publisert over 9 år siden

Bra knapp aktivert.

Kommentar #7

Erling Rimehaug

593 innlegg  622 kommentarer

Den kritiske gaven

Publisert over 9 år siden

Jeg har noen ganger de siste årene blitt spurt hva jeg savner mest i norsk kristenliv, eller hvilken nådegave som trengs mest. Og jeg har svart: Gaven til å skjelne.

Som Stian Aarebrot skrev i det innlegget du tar utgangspunkt i: Ordet som er brukt i grunnteksten om denne gaven, er det samme som vi har i ordene kritikk og kritisere. Det finnes altså en kritisk nådegave.

Jeg har truffet på en del mennesker de siste årene som har denne gaven, og som nesten uten unntak har opplevd det samme som deg: Den er uønsket i menighetene. I beste fall opplever man å bli skjøvet til side, marginalisert. Men ofte møter man sterke motreaksjoner. Det du forteller om, er typisk. Å være kritisk, er noe av det verste man kan være.

Det forkynnes til og med om en kritisk ånd som noe negativt, ja, demonisk, som står Guds vilje mot.

Derfor er det ikke merkelig at denne nådegaven nesten ikke finnes i funksjon i menighetene. Til stor skade. For den er jo gitt oss for å hindre utglidninger, falsk lære og avsporinger. Mangelen på denne gaven er en av de viktigste grunnene til at folk forlater menighetene.

Det er imidlertid viktig å skjelne mellom den sunne kritikken og den destruktive. Den siste får vi når kritikk springer ut av dårlig selvbilde, misunnelse, ønske om selvhevdelse eller undertrykte negative følelser. Det er slike opplevelser som får mange til å mene at kritikk er negativt.

Men det er alt for lett for maktpersoner å psykologisere og sette slike merkelapper på folk som kommer med kritikk. Det vet jeg har skjedd med flere som har kommet med helt berettiget kritikk.

Hvordan skjelner vi den ekte kritiske nådegaven? Den preges av sorg, av omsorg og ydmykhet.

Jeg har sagt det før, Silje, at du har denne gaven. Bare vær frimodig!e

Kommentar #8

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

med kjærligheten som motiv

Publisert over 9 år siden

Tusen takk for kommentarer alle sammen :)

Erling; Tusen takk! Jeg føler meg misforstått når folk påpeker at jeg ikke gjør dette av kjærlighet. Det er jo det som er selve motivet mitt for å faktisk tørre å åpne munnen, og si ifra.. Kjærlighet til Jesus, kjærlighet til menigheten, og et ønske om at folk virkelig skal bli fri av sannheten! Det gjør godt å få sånne oppmuntringer da :)

Kommentar #9

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

til Rimehaug

Publisert over 9 år siden

Da mener du vel at Levi Fragell også er i besittelse av denne viktige nådegaven som heter kritikk?

Jeg mener- siden han vies så stor plass i vårt land-nådegaven fungere nok bare i de karismatiske forsamlingen også antar jeg?

Kommentar #10

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

!

Publisert over 9 år siden

Mai; jeg vil bare svare for meg selv på akkurat det der. Jeg har opplevd å få bruk for denne gaven både i karismatiske miljøer og i svært konservative, lutherske miljøer. Det handler egentlig ikke om type menighet, men om selve forkynnelsen.

Kommentar #11

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

RE; Alltid skal du dømme.

Publisert over 9 år siden

Det gjør meg vondt å lese om dine opplevelser, og som en bror i ånden jeg føler med deg. Det er veldig trist at det skal være slik i mange kirkesamfunn, men det viser i mange tilfeller også at de driver med vranglære. Du sier du har prøvd flere forskjellige kirkesamfunn med samme resultat, du nevner også at det går an å argumentere mot de som prøver å kneble deg med et ”… det står OGSÅ skrevet!!”. Har du tenkt tanken at Gud kanskje har plassert deg i menigheten fordi du har fått en gave eller et oppdrag i der? Har du tenkt på at din oppgave kanskje skal være å vekke opp mennesker? Neste gang du går i kirken din, ta med deg noe å skrive med og på, noter det som du ser som åpenbare feil og når du kommer hjem til deg selv bygg opp en argumentasjon med stadige henvisninger til Bibelen. Neste gang kan du påpeke det du opplever som feil, og begrunne det med skriften. La den som prøver å kneble deg også få en skriftlig kopi av dine ankepunkter.

Kommentar #12

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

:)

Publisert over 9 år siden

Tor; det er jo faktisk sant det du sier der.. gaven er gitt meg for å brukes. jeg tar imot rådet ditt, og skal notere meg ned ting neste gang jeg er på møte. er bare redd for hvordan det vil bli møtt.. men jeg trenger jo ikke gjøre noe stort utav det.. bare stille levere det til ungdomspastoren, og si jeg har noen tanker rundt det som ble forkynt på kveldens møte. da har jeg på en måte gjort mitt. responsen er jo opp til dem...

Kommentar #13

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

sprsml. var til Rimehaug

Publisert over 9 år siden

jeg venter spent på svaret i fra ham, Silje

Kommentar #14

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

....

Publisert over 9 år siden

Ja, jeg er ganske sikker på at du har en gave og et oppdrag. Men når det da stormer rundt deg, som det kanskje vil gjøre, så gi ikke opp, for vi har så mange gode løfter fra Herren som han oppfyller i oss dersom vi er lydige, og Herren trøster oss. #Herren er mitt lys og min frelse, hvem skal jeg da frykte? Herren er et vern om mitt liv, hvem skal jeg da skjelve for?# (Salmenes bok 27,1) Og du er ikke alene sier Herren: #Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke rive deg bort. Går du gjennom ild, skal den ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.# (Jesaja 43,2)

Kommentar #15

Erling Rimehaug

593 innlegg  622 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Mai-Liss Hauger. Gå til den siterte teksten.

Da mener du vel at Levi Fragell også er i besittelse av denne viktige nådegaven som heter kritikk?

Jeg mener- siden han vies så stor plass i vårt land-nådegaven fungere nok bare i de karismatiske forsamlingen også antar jeg?

Jeg tror nok Levi Fragell vil ha seg frabedt å bli påprakket nådegaver - også denne. Forutsetningen for å kunne snakke om Åndens gaver er at man ønsker å være ledet av Ånden - og at man tror Den hellige ånd finnes.

Fragell kritiserer ut fra en forutsetning om at Gud ikke finnes og at det heller ikke er noen åndelig virkelighet. Det gjør at kritikken har begrenset verdi for en menighet. Men det forhindrer ikke at han har rett i noe av det han sier. Jeg har i alle fall opplevd at kritikere utenfra er i stand til å skjære gjennom usunn åndeliggjøring.

Jeg synes det er et svakhetstegn at menighetene havner så fort i forsvarsposisjon når noen kritiserer, enten det er innenfra eller utenfra. Å innrømme at noe er galt, betyr ikke at alt er galt.

Kommentar #16

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

kritikk eller hakk i plata?

Publisert over 9 år siden

Ingen menigheter er feilfri ,Rimehaug, jeg tror ledere og medlemmer i både pinse- og trosmenigheter egentlig ikke har noe problemer med å se sine egne feil og mangler.

Dersom du ønsker en forandring i kjærlighet (som du er inne på når det gjelder denne kritiske nådegaven) , så kan du jo fortelle pinsemenighetene og trosmenighetene veien videre. De lytter nok gjerne dersom du har fått en åpenbaring i fra Gud om hvordan ting helst bør gjøres.

Her inne på verdidebatt så har virkelig "den kritiske nådegaven" fått blomstre fritt i hele det året jeg har deltatt , dere som er i ledelsen har virkelig fått denne "gaven " i fullt monn og den er stadig i virksomhet i mot trosmenighetene og pinsemenighetene.

Den virker visst best der og ikke så mye i deres egne sammenheng (?).

Ellers så tror jeg at lederne i pinsemenigheten og i trosmenighetene rundt om ikke er noe redd for deres kritikk, og gjerne tar i mot noen gode velmenende råd innimellom.

(Men det er forskjell på noen gode velmenende råd og hakk i plata.)

For min egen del så er jeg drit lei av den samme leksa hele tiden, dere må jo la en pinsemenighet få lov til å være seg selv , om dere liker læren eller ikke spiller ingen rolle.Jeg sier ikke at jeg ikke ser noen feil både her og der, joda feil er det overalt( ops,kanskje jeg også har denne kritiske nådegaven?)

Det finnes mange menigheter og enhver får finne seg en sammenheng de trives i,værre er det ikke.

Husmenigheter er fullt akseptable for de som ikke ønsker annen menighetsform.De som ikke godtar profetier eller tungetale kan jo bare gå i statskirka , der er de garantert en preken uten profetier og  null tungetale.

Men poenget er ; slutt å hakke på hverandre hele tiden, det sliter på mer enn noe annet.

 

Kommentar #17

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

om gjentagende kritikk

Publisert over 9 år siden

Jeg er enig med deg, Mai, i det at det har liten hensikt med gjentagende kritikk. Det var en klok kar som nylig sa at dersom du i kjærlighet har gjort noen oppmerksom på noe du ønsker de skal endre på - og de ikke gjør det; la det ligge! Det tror jeg er en god regel for oss alle.

Mange ganger er vi som alle kaller oss kristne ikke særlig snille mot hverandre ( for ikke å snakke om annerledes troende)og en kan lett se for seg at man kunne få en situasjon der vi også kunne komme til å forfølge hverandre hvis forholdene ble lagt til rette. Det er en skremmende tanke og vi må gjøre alt vi kan som enkeltmennesker og kristne for at det aldri må skje.

Nådegave for å kritisere eller ikke; grunnleggende respekt for medmenneskers rett til å tolke, forstå og utøve sin tro annerledes enn meg selv, må vi aldri bevisst overkjøre!

Kommentar #18

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

en annen vinkel enn mengden

Publisert over 9 år siden

Jeg tror dere misforstår dette litt. Det handler ikke om å klage på "alle andre", og dømme menigheter vi ikke trives i. Vi vet like godt som dere at ingen menighet er perfekte. Så lenge menigheten faktisk er oss mennesker, så vil den være full av feil, -enten vi liker det eller ikke.

Paulus nevner denne nådegaven, så det er ikke noe vi har funnet på selv.

For å vise dere hva jeg mener, så kan jeg gi noen eksempler:

Ett møte jeg var på, sa forkynneren at hvis vi skulle sitte igjen med èn ting fra talen hans den kvelden, så var det at han var kristen OG at han var lykkelig og hadde det bra her i livet! Han sa også at vi måtte leve livene våre som glade kristne som var godt likt, fordi mennesker kun så hvem Gud er, ved å se på oss og våre liv. Så da måtte jo vi være godt likt, og være gode inngangsporter til evangeliet!

Ett annet møte jeg var på, ble det forkynt at himmelrike er kommet nær (som Jesus også sier), og at dette betyr at livet her på jorden ikke trenger være kipt lenger, for vi kan jo ha det som om vi allerede var i himmelen! Ingen trenger være syke, ingen trenger sørge, hvis vi har tro, så vil mirakler og undre skje rundt oss overalt hvor vi er! Osv..

Dette er to eksempler på møter jeg har vært på, hvor menigheten nikker, smiler og sier amen! Mens jeg føler meg satt på sidelinjen, og på en måte ser det hele litt fra en annen vinkel, og kjenner at dette er helt feil, og ikke bibelsk i det hele tatt... Her har noen tatt noe fra bibelen, og mikset det med egne tanker, drømmer, ønsker, visjoner osv.

Kommentar #19

Ann Christin Eriksen

3 innlegg  770 kommentarer

SILJE SINE OPPLEVELSER I FOKUS

Publisert over 9 år siden

Her er det Siljes opplevelser som er i fokus. Hun forteller om sine erfaringer fra forskjellige menighetsliv og har full rett til å være kritisk. Som sagt så har alle noen feil, men har selv opplevd at det å komme med kritiske spm blir tatt dårlig i mot, spesielt av ledere. Noen er villige til å ta et tak også, men ikke blant ledere ihvertfall. En skal lissom bare sitte å høre på deres opplevelser med Gud og m.m. Prøver man å si ifra enkelte ting så rett og slett overser dem deg.  Ikke skal du være kritisk eller. Bibelen selv forteller faktisk om denne tilstanden blant de troende. Det er ikke vanskelig å se at en del menigheter er i en ladiokea tilstand! Det meste handler om egen tilfredstillelse i "Gud" , det skal føles godt og hærlig hele tiden, en slags hærlighetsteologi som ikke stemmer med bibelen. Er enig med Rimehaug her.

Silje: Fint at du tar opp dette. Som Tor sier så kan dere være Gud som bruker deg. Håper det ordner seg for deg og at du finner et sted du trives med etter hvert, enten det blir husmøter eller en menighet;)

Må Gud velsigne deg og bevare deg.

Kommentar #20

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Det ideelle...

Publisert over 9 år siden

skulle være at en som kristen hadde et åndelig hjem i en menighet der en var trygg på det meste og kjente at det Gud har lagt ned i en ble realisert med aksept.

Hvis da det å være kritisk skulle være det samme som å bedømme ånder, så finner ikke jeg det samsvarende.  Det å bedømme ånder er mer eller mindre nedlagt i alle som er kristne og har tatt imot den Hellige Ånd.  Som andsfylte kristne er vi svært sensitive og det skulle være rimelig enkelt for de fleste å bedømme hva som er sagt av en salvet eller en som snakker ut fra kjøttet eller en annen åndsmakt.

Imidlertid så tror jeg at det i kristen-Norge er mange som er møtekristne og som sjelden søker Gud i Ordet og i bønn/lovsang.  Jo mer Ordet tar bolig i en og den kristne identitet preger en, jo mer oppleves samfunnet med Gud - det merkes.

Nå er det ikke alle plasser i Norge det er mange menigheter å prøve ut, men det finnes nettsider der det orienteres omfattende om det meste der det foreligger alternativer.  Det er jo og fullt mulig å begynne med noen få og danne en husmenighet - og ta det derifra.

Imidlertid tror jeg at jeg som gjest i forskjellige menigheter trolig vil finne noe som skurrer i de fleste - hvis det var der jeg skulle ha fokus.  En skulle vel heller tenke at der det var der helheten ga en mening og fylde der ville jeg velge å legge ned tid, penger og energi.

Jeg vil og tro at hvis en holdt seg til en menighet i et år og var på samtlige møter 52 uker i året, så vil det av og til skje at noe ved budskapet ikke treffer akkurat meg, men da tenker jeg at her er det 50, 100, 200, 500, 1000 o.s.v. og at dette er for noen av disse mer enn meg.

Av og til må en i overgangsaldre kjenne etter om en f.eks. er ferdig med ungdomsmøter og at det er fra nå av de mer menighetssamlende møter en kjenner seg mest hjemme i.  Jeg vet at det er forskjell på ungdomsmøter rundt forbi i kristen-Norge.  Noen plasser drives disse som en ungdomsutgave av et samlingsmøte med frihet for noen til heller å sitte i kafeterianen ut fra en tenkning at det er bedre å ha de i nærheten av et åndelig hjem enn at de tar steget ut i en annen livsførsel.  Noen plasser har ungdomsmøtene gjerne mer preg av klubbvirksomhet o.s.v. 

Noen ganger kan det og være til god hjelp for en menighet at en ung voksen melder sin interesse for å gi til ungdommen noe av det en selv har fått eller en kan gi praktisk til f.eks. kafeteriavirksomhet - det ene er like viktig som det andre.

Og - hvis du ikke kjenner at menigheten var din menighet - så kan det var at for andre er det dette som er menigheten og den du tenker på er ikke deres førstevalg.  Hvis det er noe en mener er grunnleggende feil, så ville jeg ha sagt i fra om det - hvis ikke ville jeg bare ha vandret videre og lagt denne menighetsopplevelsen bak meg.

O.s.v. - det kan være haugevis med grunner til ikke å gå i den og den menigheten.  For meg er det kun en måler - jeg vil ikke kaste bort tid, penger og energi i en åndelig kald og død menighet.

Kommentar #21

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

Redaksjonens lesetips...?

Publisert over 9 år siden

1.Silje er ærlig og oppriktig og mener ikke noe vondt.Hun skriver godt og er en skjønn jente på alle måter.

2.Redaksjonen fremhever innlegget og bruker det til å vinkle sitt syn på trosmenigheter og karismatiske menigheter...sammen med Stian Arbråt sitt innlegg så blir det en fornøyelig pakke øverst på nettsida

-Vel , dette har vi snakket om på tråden hvor vi skulle gi tilbakemeldinger på den nye nettsida....jeg sier ikke mer. ( stikkord; dominans og kontroll) Kanskje det er min kritiske nådegave som er i funksjon...?

Meen ellers så forsvinner jeg nå fra denne nettsida for en god stund, har fått mer enn nok og trenger en laaaaang pause!!!!!

Kommentar #22

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Kommentar

Publisert over 9 år siden
Silje Pettersen Holand. Gå til den siterte teksten.

Tor; det er jo faktisk sant det du sier der.. gaven er gitt meg for å brukes. jeg tar imot rådet ditt, og skal notere meg ned ting neste gang jeg er på møte. er bare redd for hvordan det vil bli møtt.. men jeg trenger jo ikke gjøre noe stort utav det.. bare stille levere det til ungdomspastoren, og si jeg har noen tanker rundt det som ble forkynt på kveldens møte. da har jeg på en måte gjort mitt. responsen er jo opp til dem...

Hei Silje (og Tor).

Dette høres veldig fornuftig ut, og jeg har observert at en del kirkegjengere er flink til å notere når det forkynnes på møter (om dette inneholder kritikk eller bare skrifthenvisninger og nøkkelord er jeg usikker på).

For min egen del så forkynner jeg fra tid til annen for unge og jevngamle i egen menighet, og jeg setter stor pris på all kritikk som måtte komme (den har det ikke vært så mye av fram til nå, men den vil sikkert komme). Jeg står alltid med en følelse av at kritikk kan komme i etterkant av en tale jeg har hatt, og denne ydmykheten ønsker jeg å bevare, bl.a. fordi det skjerper mitt fokus som taler.

Dessuten tjener vi alle framfor Guds åsyn, så dersom det er noe kritikkverdig i det vi gjør så må vi svare overfor Jesus. Jeg tror derfor at du skal føle deg veldig frimodig til å komme med sunne kritiske bemerkninger overfor ledere og forkynnere, og Tors framgangsmåte ser fornuftig og ryddig ut. Om du har nådegaven til å prøve ånder eller ikke skal jeg ikke uttale meg om her på sparket på VD, men det ser i alle fall ut som om du har en sunn kritisk sans, og vi vet jo at det verdsettes i NT (jamfør de troende i Berøa).

Mvh Magnus

Kommentar #23

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Noen kommentarer

Publisert over 9 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

Hvis da det å være kritisk skulle være det samme som å bedømme ånder, så finner ikke jeg det samsvarende.  Det å bedømme ånder er mer eller mindre nedlagt i alle som er kristne og har tatt imot den Hellige Ånd.  Som andsfylte kristne er vi svært sensitive og det skulle være rimelig enkelt for de fleste å bedømme hva som er sagt av en salvet eller en som snakker ut fra kjøttet eller en annen åndsmakt.

Hei Knut, og takk for fornuftige tanker.

Jeg vil likevel komme med noen kommentarer til det siterte. Jeg er enig med deg i at en sunn kritisk sans som kristen (f.eks. Apg 17:11) ikke trenger å være et uttrykk for at man har nådegaven til å prøve ånder (1Kor 12:10). Jeg er imidlertid ikke helt med når du påstår at "å bedømme ånder er mer eller mindre nedlagt i alle som er kristne og har tatt imot den Hellige Ånd".

Det er nok rimelig å si at alle som har Den Hellige Ånd i seg kan la seg lede av Ånden til gode avgjørelser og bedømmelser - dette handler også om å la sinnet fornyes (Rom 12:2) - men selve nådegaven til å prøve ånder er ikke gitt til alle kristne, og denne gaven må jo nødvendigvis medføre en større og/eller mer spesiell evne til å gjøre det.

Jeg er videre usikker på om alle "åndsfylte" kristne har det enkelt med å avsløre hva som egentlig tales, om det kommer fra kjøttet eller andre (og dermed onde) åndsmakter. Det har vel vært såpass mye merkverdig ute og gått i den kristne verden gjennom historien at selv de åndsfylte har latt seg lure i noen tilfeller - eller? Bare det faktum at det finnes mye vranglære (og at apostlene bruker mye tid på å advare mot det), tyder jo på at ting ikke alltid er så enkelt som du forespeiler.

En god start for å kunne avsløre vranglære vil uansett være å ha oversikt og innsikt i Bibelen. Det å la seg lede av Ånden er naturligvis avgjørende, men husk at det herjer en krig inne i alle kristne, inkludert de "åndsfylte" - og da nettopp fordi Ånden har kommet og tatt bolig i et hjerte som egentlig er hjemmebanen til kjøttet/den onde naturen.

Mvh Magnus

Kommentar #24

Knut Nygaard

487 innlegg  6965 kommentarer

Silje sine opplevelser..

Publisert over 9 år siden

er hennes opplevelser - følelser -og ingen nådegave.  De eksempler hun kommer med i kommentar nr. 18 er helt relevante ut fra bibelsk ståsted- forkynnelsen av det glade budskap gir forhåpentligvis glade kristne  som vinner andre mennesker ved å fremstå som at de har mottatt noe som det er oppurtunt selv å motta.

Og - det står i bibelen at vi som kristne skal legge hendene på de syke - ikke mangle noen ting o.s.v.

Jeg håper da inderlig at en som forkynner skal legge innholdet etter det bibelske og ikke etter de enkelte tilhøreres sprikende følelsesliv.

Og så er det rett - at bibelen gir oss i sin forkynnelse mer forventninger om positivitet enn det som oppleves - og da er det en åndsmakt som ønsker at vi i steden skal anklage og fordømme - enn å fortsette å være pågående i bønn - gjerne faste - holde Guds løfter oppe for Han og la de leve på innsiden av oss - gå videre i tro på at det er - tross alt - en prosess på gang ....

Og - så kan skje at livet uansett kommunikasjon og innsats ikke gir det resultat som Ordet sier at vi har å forvente - noen kristne kan dø før tiden - noen kristne kan bli syke - noen kristne kan få problemer i ekteskapet o.s.v.  Da er det klart at vår tro utfordres- og det er i slike øyeblikk det kan være godt å ha en positiv tank å hente trosstyrke fra - det som har bygd opp under at du i dag er der du er.

Personlig så tror jeg dette og har noe med åndsutgytelse og Guds timeplan å gjøre- jeg tror at det nærmer seg et gjennobrudd for tegn, under og mirakler av den type som Levi krever for å utbetale kr. 100.000,- .  Han har nå øket kravet til mirakelingrep til å måtte være at en finger vokser ut eller lignende - altså at kroppsdeler som er borte kommer på plass igjen mirakuløst.  Det kommer, Levi!

Kommentar #25

Olav Andreas Sæther

52 innlegg  188 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Magnus Husøy. Gå til den siterte teksten.

Takk for et utrolig bra og personlig innlegg Silje. Jeg tror at du peker på noe som kanskje alltid vil være et problem, nemlig hvordan gruppepress kan være innebygd (om mulig ubevisst) i ei forsamling eller gruppe(!)

Jeg siterer Magnus, bare for å si meg hjertens enig. Tusen takk for innlegget ditt Silje.

Det er flott, men samtidig litt trist, at du nevner grupper jeg selv "liker", som f.eks. lutherske frikirker og misjonsorgansisajoner (ingen nevnt ingen glemt). Jeg trur du har helt rett.

Denne nådegaven synes gradvis mindre populær også i "ikke karismatiske" grupper. Lutherske lekmanns/lavkirkelige grupper som historisk er bygd på "hyrde" me ikke minst "myndig lekfolk" som skal prøve læren, og sånn sett framelsker lærebevisthet også blandt de som ikke har nådegave til å prøve lære/ånder, samt faktisk framelske denne nådegaven. Vell, "hyrdene" blir rundere i og kantene, diplomatiske og tør ikke kalle en spade en spade i forhold til samarbeid med andre grupper. Men den tilsynelatende diplomatiske holdningen gir ingen reel lytting når mann møter spørsmål og innvendinger. Da koker det bort, fordi mann har blitt så rund og glatt at alt preller av som regn på en nypolert bil. Og lekfolket har blitt så "overvektige" på lære at de ikke prøver noe, de har umyndigjort seg selv over gruperinger, og når en person dukker opp og trur dette "myndige lekfolk" eksisterer, og at det er lov å si i fra om noe, blir svarene fra styre og stell av typen "goddagmann økseskaft", eller noe sånt som at mann "overdriver", eller at "vi ønsker ikke å bruke ordet vranglære om sånt". Nådegaven til å prøve ånder blir istedenfor å være et av de mange lem som i følge 1.kor 12 hører med på kroppen, så blir det oppfattet som et fremmedlegeme som støtes bort av resten av kroppen. Det som skulle vært i funksjon for å hjelpe de andre tjenestene blir sett på som hinder for framgangen. Men, "Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere.» Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige" 1,Kor 12.22

Du er nødvendig Silje! Og jeg syns det er flott å lese innlegg av deg, innlegg jeg gjerne skulle skrevet selv, men de må komme fra deg, da du har de nødvendige erfaringene og bakgrunnen.

Kommentar #26

Olav Andreas Sæther

52 innlegg  188 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror nok Levi Fragell vil ha seg frabedt å bli påprakket nådegaver - også denne. Forutsetningen for å kunne snakke om Åndens gaver er at man ønsker å være ledet av Ånden - og at man tror Den hellige ånd finnes.

Fragell kritiserer ut fra en forutsetning om at Gud ikke finnes og at det heller ikke er noen åndelig virkelighet. Det gjør at kritikken har begrenset verdi for en menighet. Men det forhindrer ikke at han har rett i noe av det han sier. Jeg har i alle fall opplevd at kritikere utenfra er i stand til å skjære gjennom usunn åndeliggjøring.

Gode poeng Erling.

Sånn sett var min egen "omfavnelse" av Fragells utspill,  innlegget mitt uforståelig redsel for kritikk, kanskje litt for stor og ukritisk motsatt vei. Men jeg anser det korigert nå, ved at jeg ser meg enig i Rimehaugs ord her. (Noen ganger, ja rent ikke sjelden, er det andre som sier "mine tanker" bedre enn meg selv :) , så også med Silje i denne tråden. Takk tl dere begge.)

Kommentar #27

Silje Pettersen Holand

51 innlegg  342 kommentarer

hmmm....

Publisert over 9 år siden

Bare en liten kommentar fra meg igjen.. (tusen takk for alle kommentarer!)

Nådegave til å prøve åndene, eller ingen nådegave... Det er faktisk ikke det som er så viktig for meg. Poenget er at jeg synes det er utrolig trist med all denne forkynnelsen rundt forbi, som villeder svært mange mennesker. Og jeg reagerer på det, istedenfor å tie stille. Jeg er ikke ute etter status og "sette meg over andre" slik noen kanskje hentyder... Føler meg vel litt misforstått til tider, men sånn er det vel å være del av et debattforum :-)

Kommentar #28

Alf Haakon Slettetveit

2 innlegg  81 kommentarer

Hør en pastor tale om dette

Publisert over 9 år siden
Kommentar #29

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Silje Pettersen Holand. Gå til den siterte teksten.

Ett møte jeg var på, sa forkynneren at hvis vi skulle sitte igjen med èn ting fra talen hans den kvelden, så var det at han var kristen OG at han var lykkelig og hadde det bra her i livet! Han sa også at vi måtte leve livene våre som glade kristne som var godt likt, fordi mennesker kun så hvem Gud er, ved å se på oss og våre liv. Så da måtte jo vi være godt likt, og være gode inngangsporter til evangeliet!

Ett annet møte jeg var på, ble det forkynt at himmelrike er kommet nær (som Jesus også sier), og at dette betyr at livet her på jorden ikke trenger være kipt lenger, for vi kan jo ha det som om vi allerede var i himmelen! Ingen trenger være syke, ingen trenger sørge, hvis vi har tro, så vil mirakler og undre skje rundt oss overalt hvor vi er! Osv.

Hei Silje

Min tanke om disse eks. er at nr 1 er til "å leve med". Det kan tolkes i beste mening, selv om jeg skjønner godt hva du reagerer på. Vi skal faktisk også holde Guds bud, og elske Gud og vår neste. Men det er klart at vi ved å elske Gud ikke nødvendigvis vil bli godt likt.

Nr 2 er mer alvorlig. Det er vranglære. Jeg ærlig talt vondt for å forstå at slikt fortsatt blir forkynt i menigheter i dag. Jeg trodde dette var et 80-talls fenomen som hadde glidd over. Riktignok er jo de aller fleste kirker i dag preget av et "tenk positivt"-mantra, men riktig så skjevt som dette er det jo heldigvis ikke.

Håper du ber for dine ledere og tør å ta opp dette med dem. Om du kommer til dem med omsorg for menigheten som ditt motiv (som du sier), da bør de lytte!

Guds fred

 

Kommentar #30

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

En erfaring til

Publisert over 9 år siden
Silje Pettersen Holand. Gå til den siterte teksten.

Siden jeg bestemte meg for å følge Jesus, som 16-åring, har jeg vært innom ganske mange ulike kristne miljøer. Karismatiske trosmenigheter, pinsemenigheter, Ungdom i Oppdrag, IMI-kirken, DELK, Norsk Luthersk Lekmannsmisjon, Den Norske Kirke osv...

Det er mye bra overalt, men noe av det som virker til å alltid komme i veien for at jeg ønsker å fortsette i en menighet, er at forkynnelsen er helt på bærtu

Hei Silje Pettersen Holand. Jeg har en lignende erfaring, jeg valgte å tro Kristus og Guds ord som 17 åring fordi Guds ord oppklarte hvorfor elendigheten eksisterte på denne jord. I de neste 20 år gikk jeg og trodde jeg var alene som trodde det som står skrevet. Jeg søkte på min måte iherdig andre sanne troende. Jeg var fortvilet over mangelen på tro, sann tro. Så masse svevende tro og en masse i det "vet ikke", selv om Guds ord taler om det og det iblant brennende troende. Jeg spurte og viste til bedraget i den siste tid som omtales i NT uten at jeg forstod så mye selv men en ting så jeg og det var at ingen egentlig trodde, INGEN! Det trodde jeg før jeg omvendte meg i fra min ferd mot avgrunnen som troende. Det var liksom som om man famlet i mørket men allikevel brente for det gode på sin egen måte.  Jeg gikk mange steder og spurte og spurte men ingen hadde konkrete klare svar.., så sier Herren. Stort sett det jeg her sier er at man kjente ikke Herrens røde tråd.

Jeg må si det at Guds nåde og barmhjertighet er stor, før min omvendelse 20 år etter at jeg begynte å tro ville Gud frelse meg om Han da hadde kommet. Men det er kun ene og alene fordi Han hadde gitt meg tro og at denne troen fortalte meg at jeg var fortapt, så fortapt at jeg var fortapt i Ham. I meg selv var jeg destruktiv, egoistisk og nei, ikke særlig stolt men jeg var klar over min elendighet og søkte Ham. Han var mitt håp, min tro og jeg så at Han er Kjærlighet. Verden, "troende" eller ei, er på ville veier og det er fordi man ikke tror Ham.

Det her  under forstår man ikke på grunn av mangel på tro!

Hebr 5,11-14 Om dette har vi meget å si, som også er vanskelig å utlegge, eftersom I er blitt trege til å høre. 12 For skjønt I efter tiden burde være lærere, trenger I atter til at en lærer eder hvad som er de første grunner i Guds ord, og I er blitt sådanne som trenger til melk, ikke fast føde. 13 For hver den som får melk, er ukyndig i rettferds ord, for han er jo et barn; 14 men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser opøvd til å skille mellem godt og ondt.

Hebr 6,1-2 La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, 2 med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes opstandelse og evig dom

Hva er barnelærdommen?

Den forklares her:

Hebr 5,7-10 Og han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunde frelse ham fra døden, og han blev bønnhørt for sin gudsfrykt, 8 og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led, 9 og da han var fullendt, blev han ophav til evig frelse for alle dem som lyder ham, 10 og blev av Gud kalt yppersteprest efter Melkisedeks vis.

Nøkkelen til sann frelse ligger her men det har ikke pastorer eller prester peiling på, så å si ingen av de. Store ord.., ja jeg vet det. Gud er iallefall god, Han utdeler sannheten til den som søker Ham. :)

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere