- -

1

Byråkratisk skjønn

Publisert: 9. nov 2010

Det er mange som på et eller annet tidspunkt stanger hodet i byråkratiske vegger, og nå har jeg jammen meg gjort det selv også. Dette blir rett og slett bare et hjertesukk om hvor frustrerende ting kan være når byråkratiet bruker "skjønn" som vurderingskriterie.

Jeg har tilbrakt mye tid i Kina, og har flere norske sinofile venner på min egen alder. Vi nordmenn har mange felles kinesiske venner, og som seg hør og bør med venner hender det at man inviterer dem hjem på besøk. I min barnslige fantasiverden så er det lov til å ha med seg venner hjem på besøk - men det var frem til jeg møtte UDI i inngangspartiet. UDI har noen interessante regler for hva slags skjønn som skal utvises når vi inviterer folk inn på besøk.

Ta min mannlige venn fra universitet X i Kina. Han er noen år eldre enn meg, ferdig med en bachelorgrad i engelsk og har en noe laber studentøkonomi. Han har en norsk venninne som gjerne ønsket han på besøk hjem til Norge. Familien til nevnte venninne stillte finansiell garanti, og påtok seg det hele og fulle ansvar for alt som kunne gå galt. UDI gav grønt lys, og reisen kunne gjennomføres. Gjenta nå denne historien for nok en mannlig venn, denne gangen på min egen alder. UDI hadde heller ikke her noen problemer med besøket.

I min naivitet trodde jeg da at det skal være mulig å invitere min kinesiske venninne på besøk til Norge til jul. Hun er på min alder, har en bachelorgrad i engelsk fra Universitet X og en økonomi som er tilnærmet identisk min mannlige venn over. God tid i forveien tar vi oss tid til å gå igjennom søknadspapirene. Det er ikke lite. Søkeren må fylle ut skjemaer som krever kontroll på det meste som eksisterer av persondetaljer; i tillegg må han/hun skrive et brev for å redegjøre for målet med reisen, skaffe til veie tillatelse til å reise fra arbeidsgiver, sørge for å skaffe gyldig reiseforsikring før visumet er tildelt og gjennomgå intervju på ambassaden - og dette er bare ene halvpart av prosessen. Som kineser kommer hun seg ikke inn i Norge uten at hun blir invitert av noen.

Her stiller selvagt jeg og min familie. Jeg har full forståelse for at UDI ønsker en finansiell garanti for reisen, så jeg rynket ikke på nesen over å måtte fylle ut et garantiskjema der vi

  1. påtar oss å dekke utgifter til kost og losji for besøkende.
  2. erklærer å dekke hjemreiseutgifter for besøkende, med ledsager om nødvendig
  3. erkjenner at hvis man ikke gjør dette, blir man stående i gjeld til staten
  4. lover at vi kjenner den besøkende

Det hele måtte supplementeres med  lønningsslipp, likningsattest, kontoutskrift og pass. I tillegg krevdes nok et brev som ettertrykkelig gjorde det klart hva reisens formål er. Omstendelig, men man skulle tro at dette ville tjene som bevis på at man besitter midler til å fullføre besøket som planlagt, og at man etter å ha skaffet til veie slik ettertrykkelig informasjon kunne få lov til å gjennomføre et julebesøk.

Den gang ei. Konsulatet i Guangzhou plukket i dag morges opp telefonen og gav min kinesiske venninne beskjed om at søknaden om ordinært turistvisum var avslått. Grunn én: Man mente at hennes personlige finanser ikke var sterke nok  - noe som virker veldig merkelig gitt at en kineser i samme økonomiske situasjon  fikk visum under identiske betingelser. Videre kom grunn nummer to: Hun er en kinesisk jente i tjueårene, og er derfor litt ung til å reise ut. Jeg trodde først ikke hun snakket sant da hun fortalte meg dette.

Jeg plukket opp telefonen og kontaktet det norske konsulatet i Guangzhou. Jeg ble først henstilt til visumseksjonen, og prøvde der både på engelsk og kinesisk å stille noen spørmål rundt deres visumtildeling. Dette lykkes ikke, så jeg måtte ringe til sentralbordet for å komme i kontakt med en av de norske ansatte. Da jeg prøvde å finne ut hva det var ved vår søknad som ikke nådde opp til UDIs kriterier fikk jeg meg en støkk.

Jeg ble fortalt at søknader der i gården behandles etter skjønn, og man måtte skjønne at unge kinesiske jenter var det en fare for at ikke kom tilbake igjen. (Hvorfor dette ensidig gjelder kinesiske jenter og ikke gutter var det ikke mulig å få  svar på.) Da jeg noe oppgitt spurte hva slagt beviser jeg måtte stille med for å overbevise dem om at jeg faktisk kun ønsket besøk, og at jeg og min familie ikke lyver i de skjemaer og brev der vi påtar oss alt ansvar dersom noe skulle skje - fikk jeg igjen beskjed om at dette kunne man ikke si noe om. Det handler om skjønn. De har rett og slett ingen standard for hva som skal til for å bevise at en 22 år gammel gutt kan ha en kinesisk venninne.

Jeg fikk beskjed om at jeg aller nådigst kunne anke utfallet fra konsulatet til UDI sentralt, og må nå belage meg på et halvt års behandlingstid eller så på denne anken. Er jeg heldig kan jeg kanskje få lov til å ha venner med meg hjem om et års tid. Om UDI finner det skjønnsmessig mulig at 23-årige gutter faktisk kan ha kinesiske venninner, vel å merke.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Skjønn

Publisert nesten 10 år siden

"Skjønn" er navnet på en mynt hvor det står nei på begge sider.

Du er utholdene. Jeg prøvde noe liknende for noen år siden, men etter å ha virret rundt i byråkratiet noen måneder glemte jeg hva det var jeg håpet på i utgangspunktet.

En dag, langt inn ifremtiden, vil et menneske som både har makt og som kan tenke se på byråkratiet og si "Dette er jo en skandalel, her skal jeg fortelle hvordan det skal gjøres". Men det er lenge til, så det er liten trøst.

Kommentar #2

Vegar Monsen

30 innlegg  641 kommentarer

Jan

Publisert nesten 10 år siden

En dag, langt inn ifremtiden, vil et menneske som både har makt og som kan tenke se på byråkratiet og si "Dette er jo en skandalel, her skal jeg fortelle hvordan det skal gjøres"


"Dette er jo en skandale, her skal jeg fortelle hvordan det skal gjøres"

Fungerte det?

Kommentar #3

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Byråkratiet har all makt

Publisert nesten 10 år siden

Og det samme byråkratiet som du her som ung og oppegående, tilsynelatende ressurssterk mann, strever med, er det også veldig mange syke og hjelpetrengende som er nødt til å leve med i det daglige - for ellers har de intet å leve av. De får klar beskjed av instanser som f.eks. allmektige Nav: gjør som vi sier - eller avstå fra livsgrunnlaget ditt!

Kommentar #4

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Host opp noen sjefer

Publisert over 8 år siden

I det minste hjalp det meg for en del år siden. Min daværende svigeromor pleier å komme hit tre måneder i året. Hun hadde gjort dette i omtrent ti år uten andre utfordringer enn at ting tok sin tid. Et år tok det lenger tid enn vanlig og en telefon til UDI gav forklaring, det var mye å gjøre så søknaden var enda ikke behandlet.

Jeg spurte da om hvordan de behandlet slike saker og de fortalete at alt ble lagt i en bunke og så ble søknadene behandlet fortløpende. For meg hørtes dette ganske så underlig ut for i en slik bunke måtte det da finnes enkle saker og tunge saker. Skulle da alle de enkle sakene ligge der i påvente at de som tok lang tid ble behandlet? Ja slik var det fikk jeg til svar.

Vel sa jeg, hvem har funnet på noe så fantastisk? Det var reglene sa de og trodde vel at jeg skulle nøye meg med det. Vel sa jeg da i en litt syrlig tone har de navn på den som har laget disse reglene? Nei det hadde de ikke men de var gitt UDI av departementet. Takk sa jeg da får jeg kontakte departementet og la på.

Departementet er som andre bare at de kun presenterer seg som departement men forventer at du som ringer dem skal fortelle hva du heter og hvem du representerer. Etter en del om og men på sentralbordet kun navngitt som departementet ble jeg vel ansett som såvidt ubehagelig at jeg til slutt ble satt videre til en sjef. Det var en hyggelig dame og når jeg møter hyggelig mennesker er jeg stort sett hyggelig selv også. Jeg fortalte henne historien om min svigermor som hadde kommet på besøk til jul hvert år i over ti år men at grunnet regler gitt av departementet var sjangsen for at hun kunne besøke sin datter, meg og sine barnebarn denne julen relativt små.

Den hyggelige damen kunne fortelle at det ikke fantes noen regler som sa at visumsøknader skulle ligge i kø i påvente av at de kom opp til toppen av bunken. Jeg spurte så den hyggelige damen om hun ikke kunne ta en liten telefon til direktoratet for å opplyse dem om at slike regeler ikke fantes og passet samtidig på at saknummeret ble notert av denne hyggelige damen.

Jeg tror det tok litt over et døgn fra denne telefonsamtalen ble tatt til visum for min daværende svigermor var på plass.

Moralen er vel at skjønn kan overprøves og at det nytter å være litt høyrøstet.

Nå skal det sies at Norge ikke er eneste land hvor byråkratiet kan forekomme noe strikt.

Før min ekskone fikk sitt norske statsborgerskap skulle vi en ukes tur til Frankrike for å besøke en venn av oss som bodde der for et års tid. Det var ikke måte på hvilke opplysninger den franske stat trengte for at min daværende kone aller nådigst skulle få lov til å innta fransk jord. Det var bankutskrifter, bekreftelse på fast jobb og hvem vet hva.

Etter å ha sett over listen av krav ble jeg så irritert at jeg reiste ned på den franske ambasaden fortalte dem hva jeg mente om listen over papirer de skulle ha og proklamerte at om det var så mye om å gjøre for å besøke deres land så var jeg jaggu ikke sikker på om jeg og min kone i det hele tatt gadd å reise til et slikt møkkaland. Det er tross alt mange andre land man kan legge igjen penger i fortalte jeg dem. Det tok ikke lange tide å få stempelet i passet da.

Regler er til å følges men når det er adgang til skjønn går det begge veier og ikke bare byråkratenes. Mulig det er det at jeg er en ubehagelig hissigpropp som gjør at det i mine tilfeller har løst seg. For det er ikke bare de to eksemplene over jeg har vært gjennom i mitt liv.

Lykke til med neste besøkende.

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
27 dager siden / 2914 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 1427 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
15 dager siden / 1120 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
29 dager siden / 630 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
9 dager siden / 611 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
14 dager siden / 586 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
6 dager siden / 469 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere