Verdidebatt

Viljen

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige [i Efesos], de troende i Kristus Jesus.  2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Gud være lovet for nåden i Kristus!

          
   
 3 Lovet være Gud,
          vår Herre Jesu Kristi Far,
          han som i Kristus har velsignet oss
          med all Åndens velsignelse
          i himmelen.
        
          
     
4 I Kristus utvalgte han oss
          før verdens grunnvoll ble lagt

          til å stå for hans ansikt,
          hellige og uten feil.
          I kjærlighet

Det var ikke vi som valgte, men Han som utvalgte.

    
     
5 og etter sin egen gode vilje
          avgjorde han på forhånd
          at vi skulle få rett til å være
          hans barn ved Jesus Kristus,
 

Gud har allerede på forhånd avgjort hvem som skulle få retten til å være Hans barn.

6 til lov og pris for hans herlighet og nåde,

 Vi ble frelst av Guds inngripen alene, derfor er vi til pris for Hans herlighet og nåde. Hvordan kunne et menneske være frelst p.g.a. sitt eget "kloke valg" og samtidig være til pris for Hans makt og nåde, når det var mennesket som valgte. Nei mennesket velger det Gud har valgt at han skal velge.

          som han overøste oss med
          i ham som han elsker så høyt.
        
          
     
7 I ham har vi friheten,
          kjøpt med hans blod,
          tilgivelse for syndene.
          Så rik er Guds nåde,
          
     
8 som han har latt strømme over oss
          med all visdom og forstand,
          
     
9 da han kunngjorde for oss
          sin viljes mysterium,
          det han gjerne ville gjøre i ham.
          
   
10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde:
          å sammenfatte alt i Kristus,
          alt i himmel og på jord i ham.
        
          
   
11 I ham er også vi blitt arvinger,
          vi som på forhånd var bestemt til det
          etter Guds forsett,
          han som gjennomfører alt
          etter sin egen plan og vilje
.

Gud er Gud. Han gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje. Mennesket kan ikke sette Hans plan ut av virkning, ved sin såkalte "frie vilje".

          
    12 Slik skulle vi være til lov og pris
          for hans herlighet,
          vi som alt nå har satt vårt håp
          til Kristus.

Verset over sier ingenting om vår egenskap til å sette vårt håp til Kristus. Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt. Kjærligheten tror alt, håper alt, utholder alt. Ånden virker håpet.       
          
   
13 I ham kom også dere til tro
          da dere hørte sannhetens ord,
          evangeliet om deres frelse.
          I ham ble dere merket med seglet:
          Den hellige ånd som var lovet oss,

Gud bruker evangeliet til å dra inn de utvalgte. Forkynnelsens dårskap. Apg. 2.329 :" For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg". Her sier Peter at det gjelder alle - som Gud kaller til seg.

          
   
14 han som er pantet på vår arv,
          inntil Guds eget folk blir satt fri,
          til lov og pris for hans herlighet. 

15 Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner.
16 For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige.

17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne.

18 Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige,

19 og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror.

I dagens menigheter er det ofte inkonsekvens mellom det som prekes og det som bes. Paulus skal ikke beskyldes for å være inkonsekvent. I bønnens natur ligger det alltid erkjennelsen av at dette er umulig for meg, men mulig for Gud. Det er hele grunnen til bønn og tilbedelse.

Charles Spurgeon:

...Any one who believes that man's will is entirely free, and that he can be saved by it, does not believe the fall...

But I tell you what will be the best proof of that; it is the great fact that you never did meet a Christian in your life who ever said he came to Christ without Christ coming to him. You have heard a great many Arminian sermons, I dare say; but you never heard an Arminian prayer - for the saints in prayer appear as one in word, and deed and mind. An Arminian on his knees would pray desperately like a Calvinist. He cannot pray about free-will: there is no room for it. Fancy him praying,

"Lord, I thank thee I am not like those poor presumptuous Calvinists Lord, I was born with a glorious free-will; I was born with power by which I can turn to thee of myself; I have improved my grace. If everybody had done the same with their grace that I have, they might all have been saved. Lord, I know thou dost not make us willing if we are not willing ourselves. Thou givest grace to everybody; some do not improve it, but I do. There are many that will go to hell as much bought with the blood of Christ as I was; they had as much of the Holy Ghost given to them; they had as good a chance, and were as much blessed as I am. It was not thy grace that made us to differ; I know it did a great deal, still I turned the point; I made use of what was given me, and others did not-that is the difference between me and them."

20 Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen,

21 over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. 

22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken,

23 som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.

Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder.  

En død kan ikke velge. Han blir gjort levende av Gud ved den samme Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, for å leve et nytt liv.

 Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige.  

Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen under Guds vrede, vi som de andre.

Det at vi "lot oss lede" vil ikke si at vi hadde muligheten av oss selv å ikke la oss lede av herskeren i himmelrommet. Rom. 3. 10-12: "Det er ikke en rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke en forstandig, det er ikke en som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste". Alle var vi udugelige. Det var Gud som gjorde dugelig. Vår dugelighet er av Ham. Ikke engang i frelst tilstand er vi dugelige til en eneste tanke, som av oss selv.

 Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 

 gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst.  

Jeg tror det var Luther som sa noe slikt som: Til og med det "ja" som kommer ut av et menneske i frelsesøyeblikket er det Gud som gjør. Bekjennelsen kommer ut av det nådesverk Gud har gjort i den "døde". Troen produserer ikke nåden - nåden skaper troen i den utvalgte, og troen taler.

6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.  

 Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus.  

 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.  

 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.

Det hviler ikke på gjerninger? Hva hviler ikke på gjerninger? Det er frelsen som ikke hviler på gjerninger. Hva hviler den på da? På Gud. Og det er ikke bare frelsens gjerning. Men også de frelstes gjerninger. Det handler ikke bare om frelsesøyeblikket, men vandringen og helliggjørelsen som følger. Nettopp derfor sier den at den ikke hviler på gjerninger, fordi den frelste kan aldri ved sin gjerning gjøre om Guds gave til noe mennesket har gjort seg fortjent til. Som om Gud er oss skyldig. Er det av nåde vi er frelst, så kan man heller aldri ved gjerninger gjøre frelsen ugyldig. Joh. 10. 27-29: Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.

 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt