Verdidebatt

Hvem var og Er Jesus?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Spørsmålet ble nylig stilt på Litteraturhuset i Oslo. - Det ble konstatert at det var blitt enklere å snakke om Gud, - mens Jesus var det fortsatt tabu og snakke om? - Blir det for personlig? Kanskje det... - Kanskje er det til og med lettere for andre troende å snakke om Jesus enn for de kristne selv, sto det i artikkelen? Jeg tar utfordringen.

Grete Ullestad på Verdidebatt, har i lengre tid etterspurt mer informasjon om hvem Jesus var, uten å få et klart svar fra teologisk hold. Kanskje ingen tørr være så ukloke at de gir et klart svar på det? -

Men er tiden kommet for å se nærmere på det likevel? Uansett hva som kommer fram, er jeg sikker på at temaet har utrolig mange innfallsvinkler. Jeg vil bare forsøksvis ta opp noen av dem som jeg har festet meg ved, og siden jeg ikke er teolog, kaller jeg det filosofi:

1.  Kjærligheten. - Uansett hva annet som måtte dukke opp, handler det om vår kjærlighet til ham. Vi ser det rene mennesket Jesus, fullstendig uten smuss og lar oss tiltrekke. Gud er kjærlighet og skaperkraft.

2.  En lærer. - Han gikk rundt og underviste mennesker i hvordan de skulle være mot seg selv og overfor sine medmennesker. - Han dømte ingen, for han så hvem de var. Han lærte oss hvordan vi skulle be i Fader Vår.

3.  En utfordrer. - Han utfordret makten – Makten søker alltid sitt eget! - For dette ble han henrettet. Faren ligger i å få makten - da kommer det nye utfordrere....

4.  En mystiker – en legende. Hele hans liv og død er fullt av mystrier å grunne på for å bli klok av. - Kanskje handler det om det ene menneskets «åndelige fødsel» i trange krybberom, og om å være «i sin fars (åndens hus) fra 12 årsalderen, og dø (den materielle og egosentriske død) på korset, for å leve i ånden? -

5.  Veien. Hans liv handler om våre liv. Han viser oss hvordan vi selv må ta våre kors opp og labbe videre - mot lyset; - bli lysarbeidere - for en ny og bedre verden. I hver den skapte ting på jord finnes det myriader av kunnskap og visdom, om vi bare er nyskjerrige nok, og ikke sunket hen i våre egne materielle, mentale og egosentriske begjær.

6.  Fremtiden /endetiden. - Sakramentene han ga oss peker antagelig fremover på noe han ville at vi aldri skulle glemme? Når jeg ser hvordan jødenes høytider peker fremover mot en tid som skal komme, - så blir jeg opptatt av om våre kristne sakramenter også formidler dette?

7.  Enhetstanken / Sannheten Fremkommer i «Jesu legeme» der hver celle er sann overfor sin egen gjerning og ikke skuler til andre celler.? Mine tanker går til nadverden. - Denne merkelige skikken med å spise Jesu legeme og drikke hans blod. - Gjøres det for at vi ikke skal glemme målet? - Målet som handler om at individene fylles av kjærlighetens ånd, gleden, (blodet) - og finne sin naturlige og tiltenkte plass og virke på Jesu legeme, som også er vår felles jord?

Det kan sikkert skrives side opp og side ned om Jesus. - Dette var min lille filosofiske tilnærming til hvem Jesus var og Er.

Det aner meg at jeg i denne tilnærmingen har fanget begrepet «å underkaste seg guddommen», i dette å finne sin egen plass for åndelig virke her på jorden, - inneforstått i «Jesu legeme»? -

Slik hver og en kan la alle de hellige tekstene gi oss veiledning for vår egen pilgrimsvandring på jorden? -

Jeg aner, at i dette "Jesu legeme" er det ikke forskjell på de store lærere Gud har sendt ned til menneskeheten og skapt sine samfunn og "religioner" ut av. De har bare kommet til ulik tid, på ulikt sted, med budskap, som også er tilpasset den tid og det sted åpenbaringen skjedde. - Derfor må visdommens kjerne alltid fornyes av nye budbringere som har fått innsikt i den. Den religiøse kraften har gjennom historien alltid vist seg som den sterkeste kraften for å forme et bedre samfunn.

I dette legemet har vi alle vår egen spesielle verdi - Enheten i Gud.  - Er en eneste celle syk, vil det kjennes i hele kroppen. Jeg liker litt systemteoretisk tenking, - for nettopp dette ligger i begrepet "Jesu legeme".

Kjærligheten er tiltrekningen på cellenivå i denne kroppen. - All frastøting er død – Vi må vite hva som er "syke celler" , så giftpilene våre ikke treffer feil! For er det sykdom i ett organ- så vil hele legemet lide! -

Slik filosoferer jeg videre rundt Jesus, som den filosof jeg er innerst inne.

«Enhet i mangfoldighet» «Jorden er kun ett land og menneskeheten dets innbyggere»

«Jesus er Veien, Sannheten og Livet», heter det. Det er nok ingen vei utenom.

Nå begynner også mye motgang for de troende, slik vi ser det i Iran og Irak.

Denne gangen kan vi ikke løse problemet med krig og gjengjeldelse. Vi må lære av Jesu lidelse på korset: - Å ikke hevne, men  tilgi våre overgripere. - Bare det kan bane vei for en fredelig framtid fremtid.

masse hilsen mette

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt