Verdidebatt

Målrettet misjon

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I dag er misjonsstrategi hovedtemaet på generalforsamlingen til Misjonssambandet. Få ting bør være mer viktig å drøfte for en misjonsorganisasjon. Men debatten har vært ganske slapp. Det påpekte også generalsekretæren i sin presentasjon av ny misjonsstrategi. Andre temaer har tatt langt mer fokus, ikke minst spørsmålet om NLM bør registrere et trossamfunn.

Nå er det ikke alltid debatt er så fristende. Å diskutere misjonsstrategi på en generalforsamling i NLM, kan være krevende fordi misjonærer veldig ofte vil være opptatt av sitt felt og sine arbeidsoppgaver. Det er selvsagt ikke lett for en misjonær fra Peru – som jeg selv er – å akseptere en strategi som sier at misjon i Peru ikke er aller mest strategisk og aller mest viktig.

Misjon kan være så mangt, og misjon i Misjonssambandet er også mye forskjellig. Vi sender ut evangelister, pionermisjonærer, leger, ingeniører og teologilærere. Vi er på plass i land der mange er muslimer, der mange er (nominelle) katolikker og der mange er animister.

Nettopp fordi forskjellene er så mange, blir det viktig at vi er målrettet. Hva skal være et fellestrekk for vårt misjonsengasjement?

I strategien som nå skal diskuteres, er hovedsaken de minst nådde folkegruppene. Misjon handler for Misjonssambandet om å nå lenger ut med evangeliet, nå dem som ikke har hatt mulighet til å høre om Jesus Kristus.

Når dette er fokus, må strategien stadig legges om. Det går faktisk an å si at noen oppgaver er fullført. Og det er ganske fantasisk. Når Mekane Yesus kirken i Etiopia har vokst til over fem millioner medlemmer i løpet av femti år, sier det seg selv at utfordringene er nye: I Etiopia er våre misjonærer derfor plassert i andre områder enn de var tidligere. For fortsatt finnes det folkegrupper i Etiopia som i liten grad har møtt kristen forkynnelse.

Hvor i verden er så misjonsutfordringene størst i vår tid? Mye kan sies om det. Men kort sagt kan vi påpeke to ting. For det første er den muslimske verden på mante måter vår tids største misjonsutfordring. Millioner av muslimer – som ofte har en tro iblandet tradisjonell folketro – har aldri hørt om Jesus. For det andre er det slik at mange av de minst nådde folkegruppene bor i områder der det er umulig å drive tradisjonell misjonsarbeid. Det kan skyldes både politiske forhold og religiøse forhold.

Det er selvsagt ikke lett å drive misjon i områder der det er forbudt eller nesten umulig. Likevel har vi en forpliktelse til også å dele evangeliet med mennesker som bor på slike steder. Derfor må en misjonsorganisasjon som Misjonssambandet tenke nytt for å nå lenger ut. Vi må blant annet sende ut kristent fagpersonell – mennesker som kombinerer formidling av sin tro med et eller annet sivilt yrke eller engasjement i et bistandsprosjekt.

Den nye misjonsstrategien til Misjonssambandet handler om at vi skal bli enda mer målrettet. Samtidig skal vi ta vare på oppgavene vi står midt oppe i, og ikke forlate det ansvaret vi har tatt på oss. Selv om det er viktig å nå lengre ut, må vi også sørge for opplæring av ledere og gi god teologisk undervisning.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt