Ingvill Thorson Plesner

Alder:
  RSS

Om Ingvill Thorson

PhD
Seniorforsker / Senior Researcher
Norsk Senter for menneskerettigheter / Norwegian Centre for Human Rights
Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo / Faculty of Law, University of Oslo

Følgere

Åpner Grunnloven for å gi Den norske kirke fordeler?

Publisert 8 måneder siden - 257 visninger

Vi håper Kirkemøtet vil fatte et vedtak som gjør at kirken vi er medlemmer av også kan bruke tid på å revurdere om den virkelig ønsker å legge opp til økte privilegier for seg selv og dermed øke forskjellsbehandlingen i stedet for å redusere den.

Innlegget er skrevet av Tore Lindholm og Ingvill Thorson Plesner, medlemmer 
i Den norske kirke.



Kirkemøtet i Den norske kirke skal denne uken behandle forslaget til en ny felles lov om tros- og livssynssamfunn som også skal inneholde et eget kapittel om Den norske kirke. Forslaget berører sentrale sider ved norsk religions- og livssynspolitikk, ikke bare for medlemmer av Den norske kirke.

Klar advarsel. Denne uken ble også kritikken fra FNs menneske­rettighetskomité mot grunnlovsbestemmelser om Den norske kirke lagt fram. Kritikken innebærer blant annet en klar advarsel mot å bruke Grunnlovens bestemmelse om «folke­kirken» som legitimering av forskjellsbehandling. Dette har betydning for lovforslaget som Kirkemøtet nå skal drøfte.

Kirkerådets innstilling innebærer på sentrale punkter en forbedring av lovforslaget når det gjelder vilkår for livssynsminoriteter. Men den er utydelig på videreføring av dagens ordning med økonomisk likebehandling.

Både som medlemmer av Den norske kirke og som menneskerettighetsforskere er vi glade for å se at Kirkerådet i sitt saksframlegg avviser forslaget om å
stille krav om 500 medlemmer til trossamfunn som skal ha offentlig tilskudd. Dette ville ha fratatt en rekke minoritetssamfunn, herunder kristne frimenigheter, offentlig støtte.

Vi er også enig i Kirkerådets kritikk av forslaget om å legge inn en bestemmelse om at tros- og livssynssamfunn skal kunne miste støtte om de har praksiser som er skadelige for barn, selv der disse ikke bryter med norsk lov. For hva skal være grunnlaget for å vurdere hva som er skadelig?

Trudomssamfunn. Det er positivt at en omsider legger fram forslag til en felles lov om tros- og livssynssamfunn. Lovforslaget som har vært på høring i vinter skal erstatte dagens ordning med tre lover: en Lov om Den norske kirke, en Lov om trudomssamfunn og en Lov om tilskudd til livssynssamfunn.

Lovforslagets formål skulle være å bidra til økt likebehandling og forenkling, ikke minst når det gjelder tilskuddsordningen. Men om den vedtas uten endringer, kan den komme til å bidra til det motsatte.

Med Lov om trossamfunn i 1969 fikk vi en ordning der andre trossamfunn får samme
årlige overføring som Den norske (Dnk) kirke får per medlem i året. Fra 1981 ble også livssynssamfunn inkludert i samme ordning. Slik varierer den samlede støtten med medlemstall. Livssynsminoriteter bidrar dermed ikke til å finansiere majoritetskirkens religiøse virksomhet.

Det nye lovforslaget innebærer at summen Dnk får i det året ordningen innføres, gis andre livssynssamfunn ut fra
antall medlemmer de har det året. Så skal støtten til andre tros- og livssynssamfunn økes prosentvis i takt med det Dnk får i prosentvis økning per år uavhengig av utvikling i denne kirkens antall medlemmer.

Ikke i takt. De siste tiårs utvikling viser at medlemsantallet i Dnk stadig går ned. Samtidig opplever mange mindre tros- og livssynssamfunn en jevn økning i medlemsmassen. Dermed vil den nye ordningen føre til at støtten minoritetene får per medlem i praksis ikke øker i takt med
økning per medlem i Dnk.

Lovforslaget legger altså i praksis opp til økonomisk forskjellsbehandling av majoritet og minoriteter fra statens side. Dette bryter med den lange tradisjonen for lik støtte til Dnk og andre tros- og livssynssamfunn per medlem per år.

I tillegg til virksomheten for sine medlemmer, har Dnk et forvaltningsansvar for viktige deler av norsk kulturarv, blant annet eldre kirkebygg. Kirken utfører dessuten fortsatt visse opp­gaver på vegne av det offentlige. Det er kulturhistoriske og saklige grunner til at visse utgifter til Den norske kirkes virksomhet holdes utenfor beregningsgrunnlaget for tilskuddet til andre tros- og livssynssamfunn, slik ordningen også er i dag. Så lenge Dnk tar seg av slike forvaltningsoppgaver, bør de fortsatt unntas
beregningsgrunnlaget slik lovforslaget legger opp til.

Særskilt støtte. Men det nye lovforslaget innfører en formulering om at «det som følger av Den norske særlige stilling» i tillegg skal unntas beregningsgrunn­laget. Den norske kirke er en viktig kulturbærer og samfunns­institusjon. Men det bør presiseres i loven hva en mener majoritetskirken skal ha særskilt støtte til utover de saklige formål som er angitt i punktene over, slik at det ikke åpnes for vilkårlighet i vurderingene av hva som er saklig forskjellsbehandling på dette området.

Beskrivelsen av Den norske kirke som «folkekirke» kom inn i Grunnloven i 2012 (paragraf 16). Det står i den nye grunnlovsbestemmelsen at folkekirken skal «understøttes» av staten. Men samtidig ble også prinsippet om at andre tros- og livssynssamfunn skal støttes «på lik linje», grunnlovsfestet.

Overføringer til minoriteter har siden 1969 vært en form for kompensasjon for de betydelig offentlige overføringene til Den norske kirke over stats- og kommunebudsjett. Slik unngår man at livssynsminoriteter i praksis støtter majoritetens trosutøvelse.

Forslaget til ny lov legger i praksis opp til økonomisk forskjellsbehandling av livssynsminoriteter, og dermed til at de finansierer Den norske kirkes virksomhet som trossamfunn. Det er ikke bare i utakt med Grunnlovens bestemmelse om like­behandling. Det er også i strid med etiske normer om rettferdighet og ikke-diskriminering som ellers får en stadig sterkere stilling både norsk og internasjonal rett.

Gir politikerne tid. Trine Skei Grande informerte sist uke Stortinget om at regjeringen likevel ikke vil be Stortinget behandle ny felles lov om tros- og livssynssamfunn nå. I stedet skal forslaget til en slik lov behandles sammen med den varslede Stortingsmeldingen neste år om en helhetlig religions- og livssynspolitikk. Dette gir politikerne tid til å finne fram til et menneskerettslig mer akseptabelt lovforslag enn det som ble langt fram i 2017 og som nå er til diskusjon på Kirkemøtet.

Vi håper Kirkemøtet vil fatte et vedtak som gjør at kirken vi er medlemmer av også kan bruke tid på å revurdere om den virkelig ønsker å legge opp til økte privilegier for seg selv og dermed øke forskjellsbehandlingen i stedet for å redusere den.


Gå til innlegget

Inspirerer Trump til hat?

Publisert rundt 2 år siden - 758 visninger

Kan Donald Trumps og andre politikeres ytringer inspirere til hatkriminalitet?

Etter Donald Trumps valgseier er det nå etterforsk­ning av flere tilfeller av hatkriminalitet mot blant annet muslimske kvinner med hijab i USA. Torsdag 10. nov­ember ble det slått fast at hijaben ble revet av en kvinnelig student ved et universitet i San Diego. Gjerningsmannen ga uttrykk for støtte til Trump.

Trump har ikke uttrykt støtte­ til slike handlinger. Men han har heller ikke tatt avstand fra dem. Kan Trumps generelle mistenksomhet overfor muslimer ha b­idratt til å legitimere slik hatkriminalitet?

Et ansvar. Trump – og andre politikere – har et ansvar for hvordan deres uttalelser oppfattes og misbrukes. Dersom personer trakasseres på grunn av sin religiøse identitet, bør ­politikere ta til orde og ta klar avstand fra dette. Ikke å si noe for eksempel når unge kvinner trakasseres fordi de bruker hijab, kan ­oppfattes som en stilltiende aksept.

Etter flere utspill om muslimer i fjor høst ble Trump spurt av en reporter om han ville registrere og overvåke muslimer (Yahoo News, 19 november 2015): «Tror du vi bør registrere muslimer i en type register eller registrere deres religion i deres ID-kort?».
Trump svarte: «Vi må vurdere nøye en rekke ting. Vi må undersøke moskeene. Vi må undersøke meget, meget nøye».

Virkelig? Denne uttalelsen skapte store medieoppslag verden over. I dagene som fulgte forsøkte flere journalister å finne ut om Trump virkelig ønsket en slik registrering eller ikke. Presidentkandidaten ga unnvikende og uklare svar. Han hverken ­benektet eller bekreftet dette klart.

I forbindelse med disse uttalelsene spurte en journalist (NBC, 20 november 2015) om hva som var forskjellen mellom et slikt ­register over muslimer og registeret over jøder i nazi-Tyskland, og Trump svarte kun: «Fortell meg det du» («You tell me.»).

Det ble etter hvert klart at Trump i hvert fall ikke ville utelukke ideen om et slikt register. En journalist spurte Trump (ABC News, 22 november 2015): «Du skaper kontrovers med kommentarene dine om et register over muslimer. La oss få dette klart: Utelukker du et register over alle muslimer?» Trump svarte: «Ikke i det hele tatt.»

Mistenksomhet. Trump har også i visse sammenhenger ­uttalt seg positivt om muslimer han kjenner. Likevel gir mange­ av uttalelsene hans i media et klart inntrykk av en generell mistenksomhet overfor muslimer. Selv om det ikke er hensikten, kan det bidra til å legitimere hatytringer og hatkriminalitet overfor muslimer.

Også i Norge har det de ­siste årene vært flere tilfeller av vold og trakassering mot unge kvinner med hijab. Nylig stod en kvinne fram og viste sitt forslåtte ansikt. Overgriperen hadde dratt av henne hijaben og trakassert henne verbalt i tillegg.

Det har trolig vært langt flere tilfeller enn de som anmeldes. Men en mann er blitt dømt for å ha trakassert en kvinne med hijab i en butikk. Og en kvinne ble nylig dømt for diskriminering fordi hun utestengte en kunde fra frisørsalongen på grunn av hennes hijab.
Innehaveren av frisørsalongen viste blant annet til at hun var redd for den unge kvinnen som bar hijab. Er også enkelte av politikerne våre med på å støtt­e opp under et fiendebilde av muslimer?

Fravær. Trump synes bevisst å ha latt det forbli litt uklart om han egentlig vil registrere muslimer eller ei, i USA eller ved innreise. Men manglende klargjøring er også en handling. Fravær av tydelighet når vold og trakassering av enkeltmennesker ­avdekkes, er også et politisk budskap.

Derfor bør vi forvente at den nyvalgte presidenten i USA ­offentlig og klart og tydelig tar avstand fra den volden og det ­hatet som unge amerikanske kvinner med hijab nylig er ­utsatt for. Og vi kan forvente at ledende­ norske politikere går ut med samme budskap når det ­avdekkes vold mot norske muslimske kvinner.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14.11.2016

Gå til innlegget

Fellesverdier og samvittighetsfrihet

Publisert over 2 år siden - 550 visninger

Vi vil ikke tilrå ny lovgivning­, utover reservasjonsrett for helsepersonell ­dersom aktiv dødshjelp skulle bli en pasientrettighet. Men vi anbefaler en raus grunnholdning i møte med ønsker om reservasjon som ikke går utover andres rettigheter.

Skrevet sammen med Tine Eidsvaag, førsteamanuensis ved Juridisk ­fakultet, Universitetet i Bergen

Den siste tidens nyheter­ har brakt oss flere ­eksempler på hvordan verdimangfold kommer til uttrykk i arbeids-­
livet. Disse sakene reiser spørsmål om hvilket rom det skal være for moralsk uenighet i samfunnet generelt og i arbeidslivet spesielt. Når må minoriteter bøye seg for flertallets vedtak, og når må flertallet legge til rette for mindretallet for å sikre like rettig-heter og muligheter for deltakelse i praksis?

En kristen lege har fått likestillingsombudets medhold i at hun ble diskriminert da hun ikke fikk jobb på en kvinneklinikk fordi hun ville reservere seg mot å ­utføre abortinngrep. Derimot har en muslimsk sykepleierstudent ikke fått støtte fra Rådet for sykepleieetikk for at han kunne nekte å servere svinekjøtt på sykehjem. En katolsk fastlege er blitt oppsagt av en kommune fordi hun ikke ville sette inn spiral.

Kirkemøtet i Den norske kirke har vedtatt at det skal utarbeides en liturgi for likekjønnede ekteskap. Men det følger av samme vedtak at alle kirkelig ansatte – blant annet kirketjener og organist – kan reservere seg mot å bidra til slike seremonier.

Ikke bare tro. Samvittighet trenger ikke være begrunnet i religiøs tro: Leger ved offentlige sykehus som har ønsket å reservere seg mot omskjæring av jødiske og muslimske guttebarn, har blant annet vist til barnets frihet til å velge sitt eget livssyn. Human-Etisk Forbund har ment at lærere med henvisning til livssynsfriheten skal kunne nekte å delta i skolegudstjenester.

Samvittighetsutvalget ble nedsatt av regjeringen i mars 2015, og avgir sin rapport i dag. Bakgrunnen var striden om fastlegers aborthenvisninger, men mandatet omfattet samvittighetsfrihet i arbeidslivet generelt. Utvalget har drøftet en lang rekke­ eksempler hvor yrkesutøvere har ønsket å reservere seg mot arbeidsoppgaver, som i eksemplene over.
Samvittighets- og livssynsfriheten er en grunnleggende verdi som sikrer mangfold og likeverd, også i arbeidslivet. Den har ­allerede et vern i norsk lov, blant annet i Grunnloven. Det er blant annet lovfestet adgang til reservasjon for deltakelse i abortinngrep, og for vigsler av likekjønnede i trossamfunn.

Aktiv dødshjelp. Utvalget vil ikke tilrå ny lovgivning, utover reservasjonsrett for helse­personell dersom aktiv dødshjelp skulle bli en pasientrettighet. I stedet vil en anbefale at arbeidsgiver har en imøtekommende grunnholdning overfor samvittighetsbaserte reservasjons-ønsker. Utvalget mener dette er særlig viktig i forbindelse med utføring av arbeidsoppgaver som etter arbeidstakers mening gjelder liv eller død, som utføring av abort og også aktiv dødshjelp dersom det skulle bli en pasientrettighet i framtiden.

En forutsetning må være at det dreier seg om en dyp overbevisning fra arbeidstakers side, at reservasjonen ikke virker inngripende overfor tredjepart og at den kan gjennomføres uten praktiske vansker for arbeidsgiver eller arbeidskolleger. Der det er mulig å tilrettelegge for arbeidstakers samvittighet uten slike omkostninger, bør arbeidsgiver og kolleger bidra til dette.

Selv om arbeidstakerens oppfatning er dypt forankret i samvittigheten, bør det ikke åpnes for reservasjon dersom det går utover andres rettigheter, som lovfestet tilbud til pasienter. ­Leger kan for eksempel i dag bare reservere seg mot omskjæring dersom dette ikke svekker tilbudet til de foreldrene som vil benytte seg av denne muligheten for sine guttebarn. Hensynet til pasienten begrenser også fastlegers reservasjonsmuligheter.

Men hvor arbeidsgiver enkelt kan legge til rette for at arbeidsoppgavene blir utført, bør det tas hensyn til arbeidstakers samvittighet. I Norge er det få leger som vil reservere seg mot å gjennomføre abortinngrep. Dette er grunnen til at Likestillingsombudet konkluderte med at den kristne legen ble diskriminert da hun ble avvist som søker til kvinneklinikken på grunn av sin reservasjon mot abortinngrep.

Viktige prinsipper. Vi mener utvalget klargjør viktige prinsipper for å sikre et inkluderende arbeidsliv i praksis. Det vil sikre at mennesker med ulike ­verdioppfatninger og livssyn, har en reell mulighet til deltakelse i ­arbeidslivet, samtidig som en holder fast ved andres rettighetsvern og hensynet til arbeids-­givers styringsrett.

Samvittighetsfrihet og mangfold i arbeidslivet krever bevissthet om og balansert håndtering av rettighetskonflikter. På den ene siden kan samvittighets- og livssynsfriheten være grunnlag for å innvilge reservasjon. På den annen side kan forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønn ­begrense adgangen til reservasjon.

Veies. I noen tilfeller kan spørsmålet om samvittighetsfrihet i arbeidslivet løses uten at dette går ut over tredjepart. I andre tilfeller vil imidlertid arbeidstakers reservasjon kunne ramme tredjepersons rettigheter og interesser. Den enkelte yrkesutøvers samvittighets- og livssynsfrihet må da veies mot andre personers rettigheter.

For eksempel har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slått fast at en arbeidsgiver kan kreve at en som er ansatt ved et offentlig kontor for å registrere ekteskap og partnerskap, også registrerer likekjønnede partnerskap, og at en samlivsråd-­giver gir rådgivning til likekjønnede par, også når dette strider mot arbeidstakers livssyn eller samvittighet.

Samtidig som en gir vide rammer for reservasjonsadgang, er det altså grenser for toleransen. Noen reservasjonsgrunnlag er uakseptable slik at arbeids-
giver kan være forpliktet til å avvise reservasjonsønsker. Rasistiske reservasjonsgrunnlag kan være et eksempel her. Det samme gjelder nektelse av å arbeide sammen med personer av motsatt kjønn eller med homofile.

Kronikkforfatterne var medlemmer i utvalget som i dag ­leverer sin utredning om «Samvittighetsfrihet i arbeidslivet».

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 6.9.2016

Gå til innlegget

Skal minoriteter sponse majoritetens trosutøvelse?

Publisert over 2 år siden - 2326 visninger

SVs nye forslag kan lett innebære at minoritetene finansierer majoritetens religionsutøvelse. Det er problematisk.

Ordningen med økonomiske tilskudd til tros- og livssynssamfunn springer ut av tradisjonen med støtte til Den norske kirke som en del av statskirke-ordningen – kombinert med et ideal om ikke-diskriminering av minoriteter.

De siste årene har det vært økende debatt om ordningen med tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Flere har tatt til orde for at det bør innføres ­strengere krav til de som mottar støtte enn det vi hittil har hatt. Dette var et sentralt tema i Stålsett-utvalgets utredning (NO2013:1).

I forbindelse med behandlingen av regjeringens integrasjons- og innvandringsmelding fikk SV Stortinget med seg på å kreve at regjeringen utredet hva som kan gi grunnlag for kutt i støtte til tros- og livssynssamfunn.

Sosial kontroll. Bakgrunnen er blant annet medieutspill fra enkelte unge kristne og muslimer som viser til det de opplever som diskriminering, «æreskultur» og «sosial kontroll» internt i trossamfunnet.

SVs forslag innebærer å utrede hvordan økonomiske sanksjoner kan brukes for å bekjempe slike uønskede holdninger og praksiser i tillegg til klare lovbrudd.

Diskrimineringsvernet er nedfelt både i egne bestemmelser i norsk lov og i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som er tatt i eller henvist til i norsk lov.

Dette vernet omfatter usaklig forskjellsbehandling på grunnlag av både religion og livssyn og kjønn og seksuell legning med mer. Det er en fare for at tiltakene som skal sikre mot den ene formen for diskriminering – på grunnlag av kjønn og seksuell legning – kan føre til konflikter med den andre formen for diskriminering.

Ulike rettigheter. Debatten reiser også spørsmålet om avveining mellom religions- og livssynsfriheten på den ene siden og kvinners rettigheter og diskrimineringsvern på den andre. Ledere i mange trossamfunn har tolkninger av læren som innebærer forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn.

Her er det et kompliserende moment at staten ikke bare er forpliktet til selv å unnlate å diskriminere på grunnlag av kjønn. Ifølge FNs kvinnekonvensjon skal staten også unnlate å støtte private aktører som praktiserer slik forskjellsbehandling eller på annen måte fremmer stereotype oppfatninger på grunnlag av kjønn.

Dette siste skulle tale for at staten bør trekke tilskudd til en lang rekke religiøse minoriteter, både kristne, muslimer, katolikker, jøder og andre.

Minoriteter. I praksis vil det da særlig være Den norske kirke og Human-Etisk forbund som vil kunne motta støtte.

Den norske kirke har denne våren besluttet å utvikle liturgier for likekjønnede par. Likestilling av kvinner er allerede innarbeidet­ som et mål.

Heller ikke Human-Etisk Forbund, det nest største livssynssamfunnet, har lære eller praksis som strider mot likestillings-idealer.

Det vil i praksis være religiøse minoriteter som vil kunne bli omfattet av kutt i økonomisk støtte på grunn av sin praksis eller ledernes uttalelser i en del verdispørsmål. Det gjelder blant andre kristne konservative­ grupper og en del muslimske menigheter.

I praksis vil vi dermed lett kunne få en ordning der minoriteter finansierer majoritetens religions- og livssynsutøvelse, dersom finansieringsordningen opprettholdes.

Delt. Stålsett-utvalget viste til at det er menneskerettslig problematisk å stille krav om kjønnslikestilling med mer til religiøse stillinger i trossamfunn ettersom dette er stillinger som går rett til kjernen av lære, og dermed til det feltet der det er særskilt viktig at staten ikke griper inn med mindre det begås eller oppfordres til straffbare handlinger.

Utvalget var derimot delt i spørsmålet om en i tillegg skulle kunne stille krav om at trossamfunn som mottar offentlig støtte, ikke kan ha regler som utelukker kvinner fra styreverv og andre ledende stillinger.

Praksiser innad i trossamfunn må kunne forbys når de krenker grunnleggende rettigheter og når de oppfordrer til eller innebærer straffbare handlinger, slik tilfellet er for eksempel med omskjæring av kvinner.

Her har Stålsett-utvalget gitt en god redegjørelse for hvordan en kan begrunne kutt i bevilgninger.

Problematisk. Derimot kan det være juridisk problematisk hvis staten skal bruke trusler om å frata trossamfunn økonomisk støtte som middel i å bekjempe holdninger og praksiser som ikke er politisk korrekte.

Det er ikke minst uklart hvordan staten i praksis skal kunne overvåke hva som skjer av «sosial kontroll» eller hva som er av «æreskultur» innad i slike grupper uten å komme i konflikt med både personvern, rett til privatliv og ikke minst trossamfunns selvbestemmelse som en del av retten til religions- og livssynsfrihet. Selv om økonomisk staff neppe­ er veien å gå for å bekjempe dårlige holdninger og sosial kontroll, er det viktig med utvikling av tiltak for å støtte dem som jobber innad i trossamfunn med å fremme likestilling med videre.

Et virkemiddel vil være støtte til prosjekter og grupper som drives av medlemmer av trossamfunn selv, og som sikter mot å fremme likeverd og likestilling. Dette kan da komme som et supplement til grunnstøtten til trossamfunnet så lenge en slik ­finansieringsordning opprettholdes for Den norske kirke.,

Åpen kirkegruppe har for eksempel fått støtte som organisasjon med mange medlemmer i Den norske kirke, selv om de der lenge representerte mindretallet i kirkelige valg i spørsmål om likekjønnede ekteskap.

Tilsvarende kunne staten gitt prosjektstøtte til grupperinger innad i minoritetsmiljøer for å støtte dem i arbeidet for en mer inkluderende linje, selv om grunnstøtten til trossamfunnet opprettholdes. Slik kan en anerkjenne at det også finnes et mangfold av synspunkter og tolkninger av lære innad i et tros- eller livssynssamfunn, samtidig som en opprettholder respekt for organisasjonens formelle styringsstruktur.

Innarbeidet. Alternativt kunne man avvikle hele ordningen med støtte til tros- og livssynssamfunn for å unngå faren for omfattende indirekte diskriminering. Flere har tatt til orde for dette.

Et argument mot en generell avvikling av dette tilskuddet er at ordningen har vært innarbeidet gjennom over 150 år, slik at en rekke trossamfunn i praksis er avhengige av statsstøtte for å kunne drive sin virksomhet.

For Den norske kirkes del strekker ordningen seg i praksis lenger tilbake i tid, til reformasjonen da staten tok over all eiendom som inntil da hadde vært en del av den katolske kirkes eiendom.

Fjerning av tilskuddene i et land som har disse tradisjonene­ for statlig støtte, vil dermed kunne få alvorlige konsekvenser for den reelle muligheten til kollektiv tros- og livssynsutøvelse. I tillegg kan det hevdes at tilskuddet til tros- og livssynssamfunn i praksis bare er tilbakebetaling av skattebetalernes penger og ikke en statlig støtte.

I dette juridisk krevende farvannet med mange rettighets­­avveininger, mellom individuelle og kollektive rettigheter og mellom ulike diskrimineringsgrunnlag, blir det uansett viktig å finne tiltak som ikke i praksis fungerer som straff for minoriteter for noe som ikke er kriminelt.

Og en må unngå ordninger som innebærer at minoritetene finansierer majoritetens religionsutøvelse slik det nye forslaget fra SV lett kan føre til.

Først publisert i Vårt Land 4.7.2016

Gå til innlegget

Har Norge en livssynspolitikk?

Publisert nesten 3 år siden - 763 visninger

Livssynspolitikk er et komplekst felt med mange kontroversielle saker.­ Kanskje var det derfor Stålsett-­utredningen ble lagt i en skuff.

Hvordan skal Norge håndtere at mindreårige «barnebruder» nå kommer med sine eldre ektemenn som flyktninger til Norge? Skal skolene fortsatt arrangere julegudstjenester? Livssynspolitiske spørsmål favner vidt og blir stadig flere. Likevel har vi ikke noen samlet livssynspolitikk i Norge. Ansvaret er delt mellom en rekke departement og avdelinger.

En fragmentert livssynspolitikk har historisk sett blant annet sammenheng med at statskirke­ordningen forutsatte en egen «kirkeavdeling» i departementet for saker om Den norske kirkes virksomhet, mens ansvaret for andre tros- og livssynssamfunn ligger til en ­annen avdeling. Selv etter grunnlovsendringene i 2012 som løsnet litt på båndene mellom stat og kirke, har denne todelte løsningen fortsatt. Dette har nok sammenheng med at arbeids­giveransvaret for Den norske kirkes prester fortsatt ligger hos regjeringen selv om de ikke lenger er forpliktet på Den norske kirkes lære i forbindelse med kirkesaker.

Omfattende debatt. Når ­ansvaret for prestene forhåpentligvis snart er overført til kirkens organer, gjenstår det likevel å gi Den norske kirke status som eget rettssubjekt på linje med andre trossamfunn slik at også majoritetskirkens religionsfrihet kan sikres. Da bør også ansvaret for en helhetlig og samordnet livssynspolitikk legges til en avdeling i ett departement.
Norge har nylig fått ny kulturminister, og hun har denne uken annonsert at regjeringen vil «tørke støvet av Stålsett». Med dette sikter Linda Hofstad Helle­land til at man nå vil ta fram igjen utredningen om «Det livssynsåpne samfunn» som ble lagt fram i 2013 av et offentlig utvalg ledet av Sturla Stålsett.

Det kom inn over 300 hørings­uttalelser til utredningen fra Stålsett-utvalget, og den utløste en omfattende offentlig debatt. Likevel fikk ikke utredningen noen politisk oppfølging. Livssynspolitikk er et komplekst felt med mange kontroversielle ­saker. Kanskje var det derfor ­utredningen ble lagt i en skuff.

Det overordnede spørsmålet for religionspolitikken er hvordan staten skal forholde seg til religion og livssyn. Når staten skal utforme en slik politikk, reises også en rekke mer konkrete spørsmål. Blant spørsmålene utvalget drøftet var om staten skal gi økonomisk støtte til tros- og livssynssamfunn som forskjellsbehandler kvinner og menn eller avviser likekjønnede ekteskap, og om trossamfunn bør ha vigselsrett.

Utvalget drøftet også om muslimske kvinner får gå med ­hijab på arbeidsplassen. Et ­annet spørsmål var i hvilken grad ­sykehus, fengsel, militære og ­andre offentlige institusjoner bør og kan legge til rette for individers religionsutøvelse. Og bør leger og annet helsepersonell få reservere seg mot å gjennomføre abort eller religiøst begrunnet omskjæring av guttebarn? Bør kommunene tilby «livssynsnøytrale» seremonirom? Det er kanskje enkelt for de fleste å svare raskt ja eller nei på de fleste av disse spørsmålene. Vanskeligere­ er det med begrunnelsen og håndtering av de dilemmaene som oppstår når politikken skal gjennomføres.

Religions- og livssynspolitikk handler blant annet om ulike menneskerettigheter. Den reiser spørsmål om kvinners, barns og trossamfunns rettigheter, og ikke minst om hvordan ulike rettigheter kan komme i konflikt. Både blant politikere,­ jurister og «folk flest» er det svært ulike syn på hvordan slike rettighetskonflikter skal håndteres.

Stålsett-utvalgets flertall gikk for eksempel ikke inn for å kreve at trossamfunn utnevnte kvinner som religiøse ledere av typen prest og imam, av hensyn til religionsfriheten. I stedet ville de av hensyn til diskrimineringsvernet stille krav om at deltakelse i trossamfunnets styringsstruktur «må være åpen for personer av begge kjønn» dersom de skal få offentlig støtte. Men også dette skapte debatt fordi det i praksis vil ramme en rekke mindre trossamfunn.

I et land som har rause til­delinger til Den norske kirke og andre trossamfunn over statsbudsjettet, vil det i praksis også innebære at de minoritetene som mister støtten på grunn av sin politisk ukorrekte læretolkning gjennom skatten de betaler vil være med på å finansiere statsstøtten til de andre gruppene. Et tiltak mot diskriminering på grunnlag av kjønn kan dermed føre til diskriminering på grunnlag av religion.

Jeg er blant dem som har argumentert for at religions- og livssynspolitikk bør anerkjennes og behandles som et eget politisk område. Kravet om utredning av en mer helhetlig religions- og livssynspolitisk plattform dannet også bakgrunn for nedsettelsen av Stålsett-utvalget. Innenfor dette feltet reises grunnleggende prinsipielle spørsmål om statens oppgaver og grenser, om regulering av individers og gruppers frihet og om religionens samfunnsmessige betydning. Det er et felt som griper inn i både ­offentlig og privat virksomhet på en rekke områder.

Religionsnøytral stat? ­Religionspolitikkens virkemidler spenner fra lovforbud og ­andre reguleringer til økonomiske støtteordninger og praktisk tilrettelegging. Religionspolitiske spørsmål kommer blant annet opp i forbindelse med virksomhet i offentlige og private skoler, i arbeidslivet, i forbindelse med ekteskap og skilsmisse og gravferd. Religion er også et tema i ­offentlig debatt, ikke minst i ­sosiale medier, blant annet i forbindelse med hatytringer og ­religiøs ekstremisme. Slik sett kan religions- og livssynspolitikken i praksis sies å ha blitt et eget politisk felt på linje med kulturpolitikk, landbrukspolitikk, næringspolitikk og så videre. Da er det uheldig at dette ikke anerkjennes som et eget politisk område. Dette er et komplekst og krevende felt som forutsetter en helhetlig politikk basert på noen gjennomtenkte prinsipper.

Å definere forholdet mellom religion og stat som et eget religionspolitisk felt, krever at staten klargjør noen grunnleggende, prinsipielle spørsmål som vil legge føringer for politikken på ulike områder: Bør staten være «nøytral» i forhold til religion? I så fall: hva betyr dette prinsippet i praksis, for eksempel for religions­utøvelse i offentlige ­institusjoner eller for offentlig støtte til tros- og livssynssamfunn? ­Eller bør staten fortsatt gi en særskilt status til majoritetsreligionen fordi den er nettopp det og en del av den felles kulturarven, gjennom lovgivning og praksis på ulike områder?

For oss som mener dette er spennende og viktige spørsmål er det godt nytt at kulturministeren­ nå vil pusse støv av Stålsett-­utvalgets innstilling.

Kjør debatt!

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77437 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 43471 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34851 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27811 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22445 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22152 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20057 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19060 visninger

Lesetips

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
41 minutter siden / 201 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 1 time siden / 12 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 1 time siden / 7 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 1 time siden / 22 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
1 dag siden / 170 visninger
Trangere og farligere
av
Wenche Fone
3 dager siden / 368 visninger
Hva med menighetene?
av
Dag Brekke
3 dager siden / 140 visninger
La flere unge slippe til
av
Rode Hegstad
3 dager siden / 124 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
3 dager siden / 179 visninger
Les flere

Siste innlegg

Om å se biskoper ved høylys dag
av
Karl Øyvind Jordell
41 minutter siden / 201 visninger
Kirken er politisk
av
Andreas Masvie
rundt 1 time siden / 12 visninger
Kontrastenes jul i Frankrike
av
Tom Holta Heide
rundt 1 time siden / 7 visninger
Hatet mot miljøbevegelsen
av
Eivind Trædal
rundt 1 time siden / 22 visninger
En hjelpeløs hånd
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 2 timer siden / 12 visninger
Historisk kirkemøte i Ukraina
av
Alexander Tymczuk
rundt 10 timer siden / 45 visninger
Evolusjon – hvorfor er det så skummelt ?
av
Morten Andreassen
rundt 10 timer siden / 67 visninger
Evolusjon – hvorfor er det så skummelt ?
av
Morten Andreassen
rundt 10 timer siden / 58 visninger
Tvangsdigitalisering av Bærumsskolen
av
Ole Jørgen Anfindsen
rundt 10 timer siden / 68 visninger
Les flere