Ingvild Bjørnøy Lalim

Alder:
  RSS

Om Ingvild

Studerer teologi ved Det Teologiske Menighetsfakultet.

Følgere

Vi takkar medstudentane våre på MF for deira reflekterte svarinnlegg i VL den 17.02.14.

Vi er sjølvsagt samde med våre medstudentar i at menneskje er mykje meir enn si seksuelle legning. Samstundes meiner vi at å skulle skilje på kjærleik, ved å sette ein form for kjærleik over ein annan, djupast sett handlar om menneskjeverd. Det seier noko om kva vi kan akseptere, kva vi vil ha og eventuelt ikkje ha. Dersom menneskjeverd ikkje var ein del av spørsmålet ville debatten vore mykje mindre enn den er.

Når det gjeld Bibelen sitt syn på dette er det heilt klart av verdi. Då må ein også vere klar over, og ha med seg, at Bibelen er skrive av menneskje og til menneskje i ei spesiell tid. Skrifta, verken då eller no, er heva over mennekjes kontekst. Det må vi ta på alvor utan å bli skulda for å «blindt ledes av vår kontekst». Det er uklokt å lese Bibelen ukritisk. Vi kan ikkje lese blindt det som står der, så vi ikkje ser kva den vil vise oss.

Evangelia er skrive for å fortelje historia om Guds son, som vart menneskje og som viser oss kven Gud er. Hans bodskap, om at Guds rike er noko radikalt anna en det verda til då hadde kjend, er til alle menneskje, til alle tider. Guds rike spring ut av Guds radikale kjærleik for alle menneskje, og er den stad der fangar får fridom, blinde får sjå og undertrykte sette fri (Luk 4,18). Når vi legg Guds kjærleik for alle menneskje som tolkingsnøkkel for vår teologi, er dette fordi det er den fremste og viktigaste bodskapen Jesus gav oss. Guds radikale kjærleik er grenseprengande, særskild i møte med dei grensene menneskje set. Det er også derfor vi let denne vere leiande for vår lesing og tolking av Bibelen.

Vi vil også understreke at vi er på linje med både Jesus og Pauls i vår bruk av ein konsekvensetisk-tenking. Dette kan ein blant anna sjå når til dømes sabatten (Matt 12, 1-8) offerkjøt (1. Kor 8,1-5) og skaut (1. Kor 11,1-15) diskuterast. Vidare snakkar våre medstudentar om «indre trosliv» som ein etisk forplikting. Det synast vi er merkeleg då trua er ei gåve, gjeve av Gud til oss menneskje. Trua er viktig fordi den er sann, ikkje fordi Gud krev den av oss. Vi står sjølvsagt for ein tydeleg og individuell forpliktande etikk. Det er lettare å synleggjere den etikken som handlar kva ein ikkje skal gjere, enn kva ein skap gjere. Guds rike har vore i verda sidan Jesus og er ein etisk fordring til alle som trur. Vi skal vere med å verkeleggjere dette riket fram til den dagen då Jesus kjem att.

Heilt til slutt ynskjer vi å kommentere ein ting: Våre medstudentar meiner at deira syn blir forkasta om kyrkja anerkjenner ekteskap for likekjønna. I lys av mange kampsaker i vår kyrkje blir dette ei utsegn som fell fordi ho er urimeleg. Kva då med kyrkjas delte syn på militærteneste, på gjengifte eller på kvinner i presteteneste? I alle desse sakene lever Den norske kyrkja med einskap trass usemje. Kva skal då hindre oss i å gjere det same i denne saka?

Vidare er sjølve vigselen ei juridisk handling. Denne har kyrkja løyve til og ikkje krav på. Ein kan ikkje samanlikne ekteskapet slik vi forstår det i dag, med ekteskapet i bibelsk forstand.Det er ikkje det bibelske ekteskapet som blir forkasta om ein går inn for samkjønna ekteskap. Det er lenge sidan vårt samfunn har hatt et slikt ekteskapssyn, om nokon gong.

 

Teologistudenter ved Det teologiske Menighetsfakultet:

Mailiss Solheim

Anders Hove

Maja Leonora Skålvold

Arnstein Hardang

Ingvild Bjørnøy Lalim

Kristian Myhre

Yrjan Sunde

Christina Aase

Espen Dahlgren Doksrød

Hanne Marie Pedersen-Eriksen

Gå til innlegget

Kirkemøtets medlemmer må ta innover seg at når man har to syn må dette speiles i kirkens praksis. Dermed blir det for oss en selvfølge at Kirkemøtet går inn for å utarbeide vigselsliturgi for likekjønnede par som ønsker å inngå en samlivspakt.

Skriften er alltid gjenstand for fortolkning og vi er alle farget av vår kontekst.Når vi diskuterer homofilt, livslangt samliv i dag, er det først og fremst snakk om forpliktende og likestilt samliv mellom to mennesker av samme kjønn. Verdier vi mener er viktig å legge til grunn for teologiske diskusjoner må være Guds radikale kjærlighet for alle mennesker, nestekjærlighet oss mennesker i mellom og menneskets ukrenkelige verdi. Vi mener dette taler for at homofili ikke er synd.

Gud ønsker mennesket det gode. Gud så at det ikke var godt for mennesket å leve alene. Kan man da nekte to mennesker av samme kjønn å gi hverandre sitt «ja» i påsyn av Gud og menigheten?

Videre mener vi det er viktig å se på de bibelske bud til oss mennesker. De budene kirken i dag følger er bud som, hvis de brytes, hovedsakelig kan skade andre mennesker. Vi spør derfor: Skader det noen at to mennesker av samme kjønn får leve sammen hvis de elsker hverandre?

Et ekteskap er et løfte om varig troskap. Enkelte prøver å bruke argumentet om barn inn i denne saken. Vi vil hevde at Den norske kirke for lenge siden har forlatt tanken om at fruktbarhet er eneste grunn til å inngå ekteskap.Adopsjon og bioteknologi er et komplekst tema uavhengig av debatten om vigselsliturgi for homofile par. Vi mener derfor det er å ta inn på et sidesporet om man drar inn barneargumentet mot kirkelig vigsel for homofile.

Homofiles rettigheter handler om menneskeverd og hvordan vi som kristne behandler våre medmennesker. Jesus og hans gjerninger bør være et forbilde uansett om man mener at homofili er synd eller ikke.Jesus lar seg forstyrre av levd liv – det ser vi gang på gang.

Respekt og toleranse er viktige ord å ta med seg når man deltar i denne debatten. Vi respekterer at kirken har, og skal kunne romme, to syn på likekjønnet samliv. De prester som ønsker å reservere seg fra å vie homofile skal få lov til det! Nettopp derfor ber vi om gjensidig respekt. Vi er mange prester og prestestudenter som ønsker å vie homofile par, det bør vi kunne uten å bli kalt for troløse.

La kirken være et forbilde når det gjelder å være en enhet med uenighet.

Teologistudenter ved Det teologiske Menighetsfakultet:

 

Mailiss Solheim

Anders Hove

Arnstein Hardang

Ingvild Bjørnøy Lalim

Kristian Myhre

Maja Leonore Skålvold

Yrjan Sunde

Christina Aase

Espen Dahlgren Doksrød

Hanne Marie Pedersen-Eriksen

 

 Denne kronikken ble trykket i papirutgaven av Vårt Land 10. februar 2014

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 3262 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
25 dager siden / 2416 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
27 dager siden / 2350 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
13 dager siden / 2341 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1802 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
10 dager siden / 1625 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
26 dager siden / 1486 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
7 dager siden / 1384 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere