Ingunn Moser

Alder:
  RSS

Om Ingunn

Rektor, prof./dr.art. VID

Følgere

Ideell presisjon

Publisert 14 dager siden

I et oppslag i Vårt Land 4. september framkommer det noen påstander som trenger presisering.

Vårt Land skriver at det koster 6,7 millioner mer hvert år å drive Ammerudlunden etter at Diakonhjemmet overtok. Det framstår som om denne merkostnaden utelukkende skyldes at Diakonhjemmet er en ideell aktør. Dette er galt. Oslo kommune stilte høyere krav til bemanning, fagkompetanse og aktivitet i den anbudskonkurransen Diakonhjemmet vant, enn den i sin tid stilte til forrige driver. I tillegg la man inn oppgradering av lokalene – både fellesarealer og beboer-rom.

Vi kan likevel slå fast at tariffavtalene på våre sykehjem gir bedre lønns- og pensjonsvilkår enn hos de kommersielle. Dette gir oss noe høyere personalkostnader, men for Diakonhjemmet er det viktig å være en trygg og seriøs arbeidsgiver.

Anne Cecilie Kaltenborn, direktør i NHO Service og Handel, sier i samme artikkel at driftsmarginene innen privat helse og omsorg er på bare 2 prosent. Sentrale aktører på arbeidsgiversiden har gjentatte ganger oppfordret henne til å slutte å bruke dette tallet, ettersom det inkluderer alle aksjeselskaper eid av ideelle stiftelser. De ideelle aksjeselskapene har ikke gevinstformål og utgjør en så stor andel at det gir et meget fordreid bilde å bruke statistikken slik.

Vi er glade for alle initiativer som styrker ideell sektors mulighet til å fortsette å være gode arbeidsgivere. Diakonhjemmet er i en unik posisjon fordi vi har mulighet til å dele kompetanse på tvers - mellom høyskole, lokalsykehus, sykehjem og hjemmesykepleie. Dette fortrinnet ønsker vi å bruke til å gi innbyggerne i norske kommuner tjenester med høyest mulig kvalitet. Vi bidrar gjerne til debatt om kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene - men da med den presisjonen denne viktige debatten fortjener.

Ingunn Moser, adm.dir./forstander Diakonhjemmet

Helle Gjetrang, direktør Diakonhjemmet Omsorg


Gå til innlegget

Kompetanse skaper trygghet

Publisert over 1 år siden

Fri religionsutøvelse for mottakere av helse- og sosialtjenester forutsetter kompetanse.

Ved VID vitenskapelige høgskole har vi erfart hvor viktig det er at våre studenter har kompetanse om hva tro og livssyn kan bety og ferdigheter i å møte menneskers åndelige behov i sårbare situasjoner. Representanter for Kristelig Folkeparti har fremmet forslag om å sikre fri religionsutøvelse for mottakere av helse- og omsorgstjenester. Tirsdag 24. april samlet Stortinget seg om et vedtak som sikrer retten til å utøve sin religion, også i en pasientsituasjon. Det ble imidlertid ikke flertall for forslaget om å pålegge helse- og sosialutdanningene å undervise om religion og tros- og livssyn.

Kompetanse skaper trygghet.

Leder for Stortingets helse- og sosialkomité, Olaug Bollestad, gir i en uttalelse til Vårt Land 25. april uttrykk for skuffelse over at Stortinget ikke var villige til å gi utdanningsinstitusjonene tydeligere retningslinjer.

Ved VID er vi enige med Bollestad om at sikring av retten til fri religionsutøvelse for alle forutsetter kompetanse i hvordan mennesker med ulik tro og livssyn kan møtes på en best mulig måte. Forskning viser at svært mange helse- og sosialarbeidere er usikre på hvordan åndelige behov skal tematiseres og håndteres i en pasientsituasjon. Kompetanse skaper trygghet.

Forskriften gir allerede rom for undervisning i tro og livssyn

Vi mener imidlertid at denne muligheten og forpliktelsen allerede finnes. Den nye, nasjonale forskriften for helse- og sosialutdanningene, som ble fastsatt i 2017, gir rom for undervisning i hvordan tro og livssyn kan ivaretas hos alle grupper i samfunnet.

Forskriften formulerer hvilke læringsutbytter kandidater skal ha etter endt utdanning. Ett av disse er  kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet.

Vi tolker dette som at vi både har rom og forpliktelse til å utruste studenter med livssynskompetanse, slik at de er forberedt og har opparbeidet trygghet i møte med andre menneskers tro, livssyn og verdier.

Livssynskompetanse som faglig og profesjonell ferdighet

VID utdanner til en rekke profesjoner innenfor helse- og sosialtjenestene. I tråd med høgskolens diakonale tradisjon og profil, har utdanningene våre alltid hatt livssynskompetanse og fokus på pasienters og brukeres åndelige behov som et varemerke. VID har valgt å innføre et felles profilemne i alle våre utdanninger, på ulike nivå, kalt «Livssyn, verdier og relasjoner i profesjonell praksis». Emnet gir kompetanse i å reflektere over egne verdier og livssyn og hvilken betydning disse har for egen profesjonsutøvelse. Men også reflektert trygghet i møte med medmenneskers tro, livssyn og verdier vektlegges.

Denne kompetansen mener vi er viktigere enn noen gang, i møte med vår tids flerkulturelle virkelighet. Religion og livssyn er ikke lenger en privatsak i samme grad som tidligere.  Dette utfordrer oss på nye måter og stiller nye krav til livssynskompetanse hos profesjonsutøvere.


Trykket i Vårt land 30. april 2018

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere