Ingunn Løkstad Salvesen

Alder: 84
  RSS

Om Ingunn Løkstad

Pensjonert lege. Har vært gift i 54 år, fått 4 barn, 16 barnebarn og 3 oldebarn. Jobbet med forebyggende helsearbeid blant barn gjennom mange tiår. Som pensjonist engasjert i å støtte homofile i deres kamp for likeverd i vårt samfunn. Klima og forvalteransvar opptar meg også mye. Jeg undres: Hvordan kan 1/5-del av oss tillate oss å forbruke 4/5-deler av kloden ressurser? Har vi rett til å forgifte og stjele jorden fra kommende slekter?

Følgere

Er lesbiske mødre best?

Publisert rundt 10 år siden

Er lesbiske mødre best?

Dette spørsmål stilte Øivind Benestad i en replikk i Vårt Land 27. november. Han refererte til noe som nylig ble presentert i "Schrødingers katt" på TV. Det dreide seg om en forskning som var omtalt fredag 12.juni på vg.no - en artikkel med overskriften "Barn fra lesbiske familier psykisk sunnere." De henviste til en vitenskapelig artikkel av Merete Laubjerg og medarbeidere ved Universitetet i København. Artikkelen er også publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health.

Det virker som Benestad ønsket å så tvil om denne forskningen. Som leder for MorFarBarn.no har han en sentral posisjon i kampen for å reversere ekteskapsloven. Det er derfor naturlig at han misliker slike resultater. For motstanderne av den nye ekteskapsloven har argumentet om "Hensynet til barna" vært viktig. Det har vært "gunstig" for å mobilisere "tilhengere", fordi det spiller på folks følelser. Alle moralsk høyverdige borgere ønsker jo det beste for barna.

Men jeg mener argumentet er dårlig rasjonelt begrunnet:

Det er basert på et "ta for gitt"-grunnlag, nemlig at: "Barn som vokser opp hos likekjønnede foreldre, får dårligere oppvekstvilkår enn hos tokjønnede." Det foreligger ingen konsekvensanalyse som kan bevise det. Det foreligger heller ingen konsekvensanalyse som kan bevise det motsatte. Benestad prøver å minimalisere betydningen av nevnte forskning ved å peke på at det var forholdsvis få barn med i den danske undersøkelsen (ifølge han 387 barn med to mødre). Selvsagt ville resultatene blitt sikrere hvis det hadde vært flere barn med. Men jeg ser ingen rasjonell grunn til å "forkaste" det forskerne fant, - men det bør initiere videre forskning. Etter hvert som samfunnet aksepterer homofile som foreldre, kan vi forvente sikrere resultater.

I påvente av tilgang på større forskningsgrunnlag, kan vi vektlegge andre faktorer som kan prediktere fremtiden for disse barna:

1) I fjor ble det i U.S.A. publisert forskning som konkluderte med:

"...lesbians were especially effective at working together harmoniously in laboratory observations." Vi er vel alle enige om at det er best for barna at de vokser opp med foreldre som har stabile og harmoniske samliv.

2) Disse barna er sterkt ønsket og planlagt over lang tid. Vår erfaring tilsier at det er bedre for et barn å være ønsket enn uønsket. Det er sannsynlig at et ønsket barn blir elsket, mens et uønsket barn har større sjanse for å oppleve seg som "uelsket". Lesbiske foreldre pleier å bruke mye tid sammen med barnet. Deres tanker om selvrealisering i yrke og lignende i det offentlige rom pleier å være nedprioritert. Derfor kan vi forvente at barna vil få en uvanlig god omsorg fra foreldrenes side, - både kvalitativt og kvantitativt.

3) De som søker hjelp i offentlig regi om rett til adopsjon og kunstig befruktning, må være ekstra ressurssterke. De må også ha "bestått en test" som viser at de har gode evner til barneomsorg.

"Hensynet til barna" er for meg et av de viktigste argumentene for å støtte den nye ekteskapsloven. Barn som vokser opp med homofile foreldre bør få like gode juridiske rammer som barn med heterofile foreldre. Det hadde de ikke før den nye loven kom. De bør også slippe å bli stemplet som "konstruerte barn", - som ikke burde vært født, - og som har "funksjonshemmede" foreldre. Uten slik stigmatisering, tror jeg at prognosen er god - kanskje ekstra god - for disse barna.

Under siste verdenskrig var det i Norge en moralsk fordømmelse av seksuelle forbindelser mellom norske jenter og tyske soldater. Det forhindret ikke at det ble født "tyskerbarn". De ble nedvurdert i vårt samfunn. Nå ser vi på det som en skamplett på vår historie. La oss ikke gjenta slike feiltrinn.

Ingunn Løkstad Salvesen

insalves@online.no

Gå til innlegget

Hva er "Barnets beste"?

Publisert over 10 år siden

Innlegg trykket i Vårt Land 20.08.09

I et innlegg i Vårt Land 12.august skriver Helene Freilem Klingberg om "Homofiles rettigheter – eller "Barnets beste?" Hun hevder at jeg i et innlegg 5. aug. ikke argumenterer ut fra "Barnets beste". Med begrenset spalteplass i et innlegg kunne jeg ikke komme inn på alle sider ved den nye ekteskapsloven. Jeg vil nå gi noen svar på det hun savnet.

Før lov trådte i kraft reiste mange par til Danmark hvor anonym sæddonasjon er tillatt. Jeg er overbevist om at det må være til "Barnets beste" at det har rett til å få vite farens identitet når de er 18 år, - fremfor at de aldri kan få vite det.

Men mange reiste ikke til Danmark. De opplevde at stresset med å komme seg til Danmark det ene døgnet i måneden man har eggløsning, gjorde det vanskelig å bli gravid. Det er nok av menn som ønsker å tjene penger på å være anonym sæddonor. Det tar ikke mange minutter å gjøre en avtale med de minst seriøse over internett. Men slik privat donert sæd er ikke testet for noe som helst. Dermed kan barn bli født med livstruende infeksjoner eller alvorlige arvelige sykdommer. Det er til "Barnets beste" at sædformidlingen skjer gjennom det norske helsevesenets trygge rammer.

Utstrakt internasjonal forskning viser hva som er viktig for et barns utvikling:

  1. Hvordan foreldre ser på sitt barn.
  2. Hvordan foreldre ser på seg selv som omsorgsperson.
  3. Hvordan foreldre ser på viktigheten av tiden de bruker sammen med barnet.

Ad pkt.1: Når to lesbiske ønsker å bli foreldre, velger den ene å føde barnet. Straks barnet er født pleier moren å se på det som "den skjønneste baby i hele verden", - altså en optimal basis for god omsorg. I tillegg ser det ut til at barnets sanser er utviklet til å trives best med morens lukter, morens stemme, osv.

Ad pkt.2: Vissheten om seg selv som en god omsorgsperson ("for mitt barn er jeg den beste i hele verden") blir satt på en stor prøve pga. homonegativismen i samfunnet. Med den nye loven vil homofile fortere få redusert "annenrangsstemplet" i forbindelse med barneomsorg.

Ad pkt.3) Etter min erfaring prioriterer homofile å bruke mye tid sammen med barna. Selv om slikt samvær allerede er høyt verdsatt blant homofile, tror jeg at loven kan komme barna til gode ved at foreldrene får en bekreftelse fra samfunnet om at deres tidsbruk er verdsatt.

Kanskje er mitt aller viktigste argument for "Barnets beste":

Jeg mener det er galt at barn skal være belastet med at deres foreldre er definert som annenrangs av samfunnet. Den nye loven vil motvirke dette. Når barn leser i avisen at heterofile ektepar mener deres ekteskap er ødelagt, fordi barnets homofile foreldre har fått samme juridiske ramme og etikett på sitt samliv, er det ikke lett å beholde sin selvrespekt. Hvis heteroaktivister med sine aksjoner klarer å reversere den nye loven, får barna en ny bekreftelse på foreldrenes "skyld og skam".

Vi har mange forskjellige syn på hvordan andre bør leve sine liv. Om vi mener at andre gjør uriktige valg, bør vi ikke la det gå ut over deres barn. Vi bør lære av historien. Uten sammenligning for øvrig var det under siste krig mange i Norge som hadde gode grunner til å være mot (hetero-)seksuell omgang mellom norske jenter og tyske soldater. Likevel skjedde det. At disse barna ble "belastet med morens skam", ser vi nå på som en skamplett i vår historie.

Ingunn Løkstad Salvesen, lege

Gå til innlegget

Innlegg trykket i Vårt Land 05.08.09.

De etterlengtede barna.

"Skal lesbiske ha rett til kunstig befruktning?" En meningsmåling med dette spørsmål ble utført av Norstat for Vårt Land, og referert i avisen 27. juli. Den viser at 30 % ikke har gjort seg opp noen mening. Av de resterende 70 % er 37 % mot og 33 % for at staten skal gi lesbiske par rett til kunstig befruktning. Det er 4 % i forskjell. Blant kvinner går forskjellen i motsatt retning: 35 % er mot og 39 % for (27 % vet ikke), – altså 4 % i forskjell i motsatt retning. Siden problemstillingen angår kvinner, mener jeg det er klokt å legge forholdsvis stor vekt på kvinnenes svar. – akkurat som vi kan diskutere om det er riktig med prevensjon. I begge tilfeller griper vi inn i den naturgitte orden for hvem som skal bli født. Men hvis samfunnet godtar kunstig befruktning av heterofile, ser jeg ingen rasjonell grunn til at vi ikke godtar det for homofile. Det vil være diskriminering. Ingunn Løkstad Salvesen, lege

På forsiden av VL står det med stor skrift: "Stortinget trosser folkets mening". Kanskje kunne det heller ha stått: "Stortinget støttes av norske kvinner".

Homokonservative argumenterer ofte med "hensynet til barna". Hvilke barn tenkes det på? Er det allerede fødte barn? De barna som i dag vokser opp med homofile foreldre, kan umulig få det dårligere når de juridiske rammene blir bedre. Kan barn av heterofile foreldre få redusert livskvalitet ved at de kommer i "dårlig selskap" med barn av homofile foreldre? Kan noen mene det?

Jeg gjetter at deres fokus er på de ekstra barna som kan komme til å bli født inn i homofile parforhold pga. den nye loven. Uansett er det i vårt samfunn stor aksept for å likestille homofile og heterofile. Det gjør at ressurssterke homofile med sterkt ønske om å bli forelder, vil kunne få sin drøm oppfylt.

Mange tar det for gitt at slike barn får dårligere oppvekstvilkår enn andre barn. Ny dansk forskning tyder på det motsatte. De homofile som får barn må være ekstra ressurssterke for at de skal kunne få gjennomført kunstig befruktning eller bli godtatt som adoptivforeldre. Deres barn er sterkt ønsket og etterlengtet. Omsorgen for barnet blir godt tilrettelagt og høyt prioritert.

Hvis noen hadde spurt meg for 20 år siden om mitt syn på muligheten for at homofile kunne aksepteres som adoptivforeldre, ville de fått et klart svar: "Det vil jeg aldri komme til å godta."

Mitt bastante syn forandret seg imidlertid i løpet av noen sekunder. I en avis leste jeg om en enslig kvinne som etter mange års kamp hadde fått adoptere et barn. På tross av gleden som strålte fra henne, "strittet det i mot" i mine følelser. Samtidig dukket det opp minner fra min ungdom hvor jeg "glorifiserte" enslige kvinnelige misjonærer som tok på seg morsrollen for et foreldreløst barn på misjonsmarken. Jeg hadde ikke "stått på barrikaden" for å dømme disse kvinnene. Da kunne jeg heller ikke dømme denne kvinnen. Homofile og heterofile ser ut til å ha like gode omsorgevner. Muligheten for adopsjon kan ikke være avhengig av seksuell legning. Hvis én god omsorgsperson kan få adoptere, må også to gode omsorgspersoner kunne få adoptere.

Det ser ut til å være nedlagt i skaperverket at de fleste kvinner helst ønsker å føde sine barn selv, fremfor å adoptere. De fleste kvinner har en nedarvet myrsnipementalitet som mobiliseres straks de har født sitt barn. Å få signalisert "du er den skjønneste skapning i hele verden", er et viktig grunnlag for en optimal utvikling hos et barn.

Vi kan diskutere om det er etisk riktig med kunstig befruktning,

Gå til innlegget

Svar til Kari Natskår

Publisert over 10 år siden

Innlegg trykket i Vårt Land 30.09.09. 

I et innlegg i Vårt Land 21.sept. stiller Natskår seg "uforstående til at Stortinget kunne vedta en kjønnsnøytral ekteskapslov som fratar barnets rettigheter til å kjenne sitt opphav før barnet fyller 18 år."

En ekteskapslov må vurderes i relasjon til fakta i dagens samfunn. Det virker som flertallet i det norske samfunn nå anerkjenner homofile som likeverdige med heterofile. Det medvirker til at lesbiske som ønsker å gi omsorg til egne barn, skaffer seg sæd på en eller annen måte. Før den nye loven kom var det svært vanskelig for lesbiske å få sæd fra såkalt "kjent donor", - med rett til å kjenne sitt opphav ved fylte 18 år.

Politikerne valgte å tilrettelegge best mulig for barn som fødes og vokser opp med homofile foreldre. De ønsket å forebygge at sæd fra et illegalt marked gir barn livstruende infeksjoner eller alvorlige arvelige sykdommer. Dessuten vektla de verdien av at barna kan få informasjon om sitt genetiske opphav når de fyller 18 år, - fremfor at de aldri får vite det.

Politikerne kan ikke bestemme hvem som velger å bli gravid, men de kan prøve å legge til rette for et best mulig liv for de som blir født.

Natskår henviser til Barnekonvensjonen: "Barnet skal så langt det er mulig ha rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem". Vi er vel alle enige i dette. Men livet er ikke alltid "strømlinjeformet". Av og til må vi veie forskjellige etiske hensyn mot hverandre. La meg ta et par eksempler:

  1. En jente blir gravid med en mann som aldri kan forventes å stille opp som far for barnet. Skal vi da tilråde abort for å unngå at barn fødes uten mulighet for å bli kjent med sin far?
  2. Et ektepar med felles barn ønsker å skille seg. I Barnekonvensjonen står omtalt "omsorg fra dem". Det står ikke "omsorg på skift fra dem". Ved skilsmisseloven har samfunnet legalisert at omsorgen fra foreldrene blir oppsplittet. Vi godtar også gjengifte. Derved øker sjansen for ytterligere oppsplitting av barneomsorgen.

Vi kan alle gjøre moralske valg som andre misliker. Politikerne har ansvar for at alle i vårt samfunn skal ha det best mulig, - også de som vi synes gjør gale valg. Noen mener at homofile ikke burde være foreldre. Uansett vokser det opp barn med homofile foreldre i våre dager. De bør få like gode rettslige rammer som barn i heterofile parforhold.

Natskår spør om hvorfor den nye loven kom. Mitt svar er: Fordi politikerne ønsket at alle barn i Norge skulle få et best mulig liv.

Ingunn Løkstad Salvesen,

lege

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
21 dager siden / 2129 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
18 dager siden / 1774 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
7 måneder siden / 1768 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 1270 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
11 dager siden / 1102 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
22 dager siden / 1034 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
26 dager siden / 989 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
15 dager siden / 907 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere