Ingrid Rosendorf Joys

Alder: 47
  RSS

Om Ingrid Rosendorf

Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, STL. Er opptatt av tro og livssyn, politikk og de sosialetiske utfordringene i vår tid, inkludert fordeling, klima, fattigdom, krig og fred. Er katolikk og synes pave Frans er en bra fyr.

Følgere

Med KrF på laget?

Publisert rundt 2 måneder siden - 467 visninger

Norge skal få en ny tros- og livssynslov. Om det er gammel eller ny regjering som skal stå som avsender, blir spennende å se.

Vi er inne i en interessant politisk høst. KrFs åpne prosess om de skal velge blått eller rødt diskuteres flittig i media og rundt kafebord. Et parti med oppslutning rundt 5 prosent setter dagsorden, og det er de myke verdiene som diskuteres.

Ny stortingsmelding. 

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har ikke en mening om hvem KrF skal slå sine pjalter sammen med, men er opptatt av politikken på tros- og livssynsfeltet. Norge skal få en ny tros- og livssynslov. Den er varslet å komme til Stortinget sammen med en stortingsmelding over nyttår. Om det er gammel eller ny regjering som skal stå som avsender, blir spennende å se.

Stortingsmeldingen skal ta for seg prinsippene for tros- og livssynspolitikken i Norge anno 2018 og framover. Hvordan ønsker vi politikken skal være på dette feltet? Hvor går skillet mellom politikk, religion og moral? Er det greit med religiøse plagg i alle sammenhenger? Hvordan forholder vi oss til bønn i skolen, matforskrifter og religiøse fridager? Hvordan forholder vi oss til praksiser rundt (hånd)hilsing? Hvordan sikrer vi reell tros- og livssynsfrihet i våre institusjoner?

Temaene er mange, og som felleskap må vi finne fram til balansen mellom det vi må enes om og det vi kan ha ulike meninger om. Hva er fellesinteresser og hva er (u)rimelige særinteresser?

Peke framover. 

Stortingsmeldingen skal peke framover. Forrige gang vi fikk en lov på tros- og livssynsfeltet var i 1969 – da var det kun 3-4 prosent som ikke var medlem i Den norske kirke. I dag er situasjonen en annen. 15 prosent av befolkningen er medlem i et annet tros- eller livssynssamfunn enn Den norske kirke, og 15 prosent er ikke medlem i noe tros- eller livssynssamfunn.

Norge er et tros- og livssynsmangfoldig samfunn i en sekulær stat. Tros- og livssynssamfunnene er del av det sivile samfunn og de er positivt til stede for sine medlemmer og storsamfunnet. I Norge har vi avvist den sekularistiske modellen som blant annet finnes i Frankrike, til fordel for det livssynsåpne samfunn som ble introdusert ved NOU 2013:1 (Stålsettrapporten). Dette er et ideal vi må ville og jobbe for, og STL vil det. Da må vi motvirke motpolene, berøringsangsten og kontrollbehovet som finnes i samfunnet når vi snakker om religion. Berøringsangsten blir ikke bedre av at vi samtidig ser enkelte politikere som ivrer etter å regulere eller forby fremmedartede praksiser. Lovgivning er viktig, men er ikke svaret på alt. Vi kan ikke forby alt vi ikke liker i prosessen med å sikre et godt samfunn for borgere med ulik tro. Bare ved å gå inn i temaene, snakke presist om verdier, og finne prinsipielle og pragmatiske løsninger, sikrer vi et liberalt demokrati.

Gode fellesskapsløsninger. 

Diskusjonene på dette feltet trenger å bli mer inkluderende og avklart. Uavhengig av hvilken regjering som sitter med makt på nyåret, vil STL oppfordre til å finne gode fellesskapsløsninger. Det er ingen tros- eller livssynssamfunn som utfordrer Den norske kirkes særstilling. Det betyr likevel ikke at en særstilling gir frikort til særbehandling. Likebehandlingen er nedfelt i Grunnloven og i Menneskerettighetene. I tillegg er likebehandling garantisten for en bærekraftig finansiering og legger grunnlaget for tros- og livssynssamfunnenes delaktighet i samfunnet.

Uansett om KrF velger å bli på den ene siden, eller å gå til den andre, er vi opptatt av at den nye loven og stortingsmeldingen kommer på plass, og at den er tuftet nettopp på likebehandling for å sikre et livssynsåpent samfunn.

Gå til innlegget

Å skyte spurv med kanoner

Publisert 6 måneder siden - 966 visninger

Stortinget har vedtatt omfattende forbud mot nikab og andre ansiktsdekkende plagg i barnehager og undervisningssituasjoner. I skoleløpet gjelder det skoleelever, studenter og lærere, mens det i barnehagen kun gjelder de ansatte. Samtidig har stortinget bedt regjeringen om å undersøke den eventuelle utbredelsen av nikabbruk blant barn i norske barnehager.

 

Vanskeliggjør kommunikasjon

Det er lett å skjønne hvorfor man ikke ønsker nikab i undervisningssituasjoner. Det handler først og fremst om at det vanskeliggjør kommunikasjon. Internt i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) – den nasjonale møteplassen for tros- og livssynssamfunn i Norge – er det ulike meninger om et nasjonalt forbud likevel er det beste virkemiddelet for å forhindre bruk av nikab i utdanningssystemet. Det er ikke mange damer som bruker nikab i Norge, og det finnes få eksempler på at man ikke har funnet gode løsninger der det i enkelttilfeller har oppstått i en utdanningsinstitusjon.

 

En viss lettelse

Noen tros- eller livssynssamfunn i STL har tatt til orde for at den enkelte skoleleder nettopp burde få styrket sin myndighet til å kunne finne lokale løsninger ved behov. Andre – også i STL-paraplyen – mener at et nasjonalt forbud både er forebyggende og sikrer en lik håndtering av evnt nikabbruk i undervisningen. 

 

Påbud og forbud bør adressere eksisterende problem, derfor er det tross alt en viss lettelse at man ikke samtidig forbyr barnehagebarn å bruke nikab før en har undersøkt om det finnes. Det betyr selvsagt ikke at nikab på barnehagebarn er ønskelig. Tvert imot. Det er så uønsket at jeg per dags dato ikke jeg hørt noen som tar til orde for det, verken muslimer eller ikke-muslimer. Jeg har heller aldri sett eller hørt om et barnehagebarn med nikab.

 

STL advarer mot den politiske iveren etter å forby ting man ikke liker. Ofte dekkes forslagene som kommer allerede av andre eksisterende lover, og selv om forslagene nok er velmente, er det ikke sikkert nasjonale forbud og lover gir de beste løsningene. Forslagene rammer sjelden majoritetsbefolkningen, men er ofte rettet mot den muslimske minoriteten. Det er med på å underbygge et skille mellom «oss» og «dem». Vi opplever at religionspolitikken blir sammensauset med integreringspolitikken og identitetspolitikken. Religionen fratas sin egenverdi og blir instrumentell for andre formål.

 

Ramme for identiteten

Tros- og livssynssamfunnene har en egenverdi. De legger til rette for etisk refleksjon og gir medlemmene en ramme for identiteten sin. Samfunnsoppgavene de løser kommer hele lokalsamfunn til gode, og er ikke forbeholdt medlemmene. I mange lokalsamfunn er menigheten bærebjelken. Når det kommer stadig nye forslag om lover og begrensninger bygger det på grunnholdningen om at religionen i seg selv innskrenker folks frihet. Da bør man i alle fall være oppmerksom på at restriksjonen ender opp med nettopp å innskrenke den sammen friheten.

(Innlegget stod først på trykk i Vårt Lands papirutgave 12.juni 2018)

Gå til innlegget

Etter mange diskusjoner i vinter og vår, både i media og på ulike arrangementer, kommer offentliggjøring av Njål Høstmælingens utredning om regjeringens forslag til ny tros- og livssynslov som en betimelig oppsummering. Utredningen er gjort på oppdrag av Human-Etisk Forbund. Høstmælingen slår fast at «den nye tros- og livssynsloven ville blitt dømt for diskriminering både i norske domstoler og i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg».

 

Stadig trangere kår 

Utgangspunktet for menneskerettighetstenkningen er at vi ser hverandre og behandler hverandre som likeverdige borgere, og at enkeltmennesker beskyttes i lov. Mens religionsfriheten har stadig trangere kår globalt, har vi i Norge valgt en annen vei. Alle tros- og livssynssamfunn er en del av det sivile samfunnet. Økonomien i dette er viktig, men det avgjørende er at tros- og livssynssamfunnenes samfunnsbyggende rolle fortsatt anerkjennes om man er kristen, muslim eller humanetiker. Dette bidrar til tilliten og samholdet vi trenger for å meste mangfoldet, også på tros- og livssynsfeltet.

 

Høstmælingen har flere innvendinger til regjerningens lovforslag. En av dem handler om at Den norske kirke (Dnk) fortsatt skal få politisk bestemte tilskudd uten hensyn til antall medlemmer, mens alle andre skal få medlemsavhengige tilskudd. I tillegg skal Dnks medlemstall frikobles helt fra beregningsmodellen. Dette åpner for at støttesummen per medlem i Dnks kan bli betydelig større enn støttesummen per medlem i andre tros- og livssynssamfunn. En annen innvending handler om at staten ikke lenger skal utbetale støtte til tros- og livssynssamfunn som har mindre enn 500 medlemmer over 15 år.

 

Oppsiktsvekkende

Jeg tror det kan være greit å parkere den siste innvendingen. Et nærmest unisont tros- og livssyns-Norge, menneskerettighetseksperter fra inn- og utland, og en rekke andre aktører har pekt på at det foreslåtte antallskravet er for høyt. Også alderskravet er problematisk. Det ville være intet mindre enn oppsiktsvekkende hvis Stortinget gikk inn for regjerningens forslag.

 

Når det gjelder forslaget om at Dnk skal få politisk bestemte tilskudd uten hensyn til antall medlemmer, er dette noe Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, riktignok med unntak av Dnk, har advart mot. Etter flertallet i STLs syn, er det ingen gode grunner til å forskjellsbehandle Dnk på denne måten. De framkomne argumentene om at Dnk er landsdekkende og i en særstilling, rokker ikke med vår forståelse av dette.

 

Like gjerne omvendt

Den norske kirkes særstilling må finne sin plass innenfor rammen av likebehandling av tros- og livssynssamfunnene. Mange andre tros- og livssynssamfunn er landsdekkende også, og de små mangler stordriftsfordelene Dnk har i betjening på Finnmarksvidden eller den ytterste nøgne ø. Ja, en kan jo spørre seg om ikke det burde vært motsatt: At de små skulle kompenseres for reisekostnader og manglende landsdekkende permanent bemanning.

 

Når det er sagt, er det forståelig at regjeringen ønsker seg bort fra dagens system der man teller Dnks medlemmer etter at det politisk bestemte tilskuddet til Dnk er fastsatt, for deretter å komme fram til et per medlem-beløp som de andre tros- og livssynssamfunnene skal få. Når antall medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn går opp, blir det uforutsette og dyre løsninger for mange kommuner. Regjeringens forslag for å bøte på dette er å frikoble medlemstallet i Dnk fra finansieringsmodellen. Dette fører til ulikebehandling og brudd med Grunnlovens paragraf 16. Det er ingen menneskerettslig forpliktelse for staten å finansiere tros- og livssynssamfunnene, men når den først gjør det, må den basere seg på likebehandling.

 

Bind for øynene

I en tid der andelen av Norges befolkning som tilhører Dnk synker på bekostning av andelen som enten er medlem i et annet tros- eller livssynssamfunn eller ikke noen steder, er det å lage to såvidt ulike finansieringsmodeller som å rygge inn i framtiden med bind for øynene. Løsningen kan heller være å komme fram til et kronebeløp per medlem og så telle medlemmer hos alle, inkl Dnk. Hvis man ved en slik finansieringsordning er redd for at Dnk ikke skal kunne fortsette å være landsdekkende, kan man lovfeste at per medlem-beløpet skal være på «et slikt nivå at Dnk forblir landsdekkende».

 

Medlemmene i de ulike tros- og livssynssamfunnene er selvsagt like mye verdt. Det må gjenspeiles i finansieringssystemet.   

 

(Kronikken stod først på trykk i Vårt lands papirutgave 22.mai 2018)

 

Gå til innlegget

Du skal ikke blåse i menneskerettsbestemmelsene

Publisert 8 måneder siden - 1336 visninger

Om «likhet for loven» skal gjelde, blir det neste at vi skal forby kirkeklokkene søndag formiddag. Og det ligger vel ikke i forslaget, Helgheim?


I Vårt Land 25. april kan vi lese om storingsrepresentant og innvandringspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet, Jon Helgheim som vil forby bønnerop fra moskeer i Norge. Saken skal opp på Frps landsmøte i helgen. Justisdepartementet har tidligere kommet fram til at et slikt forbud vil være i strid med menneskerettighetene.

Det er oppsiktsvekkende at en av våre folkevalgte har så lite respekt og forståelse for en tenkning som bygger på grunnverdien om at menneskene har en iboende verdi i kraft av å være menneske, og med det et sett av rettigheter og friheter som man ikke kan velge bort. Tenkningen om menneskerettigheter går flere tusen år tilbake i tid, men ble konkretisert av FN i 1948, som et resultat av sivilisasjonskollapsen under andre verdenskrig.

Å «blåse i» menneskerettighetene er å rokke ved denne retten og friheten. Det er det verken opp til Helgheim eller Frp å gjøre, og det er nettopp det som er poenget med at menneskerettighetene er universelle. At Norge ved Stortinget har ratifisert de ulike konvensjonene og de siste tiårene stadig gitt styrke til nettopp menneskerettighetene, blant annet gjennom en ny del – «E» – i Grunnloven som tydelig gir menneskerettighetene forrang, burde være en varsellampe for stortingsrepresentanten.

I tillegg er religionsfriheten referert til direkte i Grunnlovens paragrafer 2 og 16, og menneskerettighetene mer generelt i Grunnlovens paragraf 92: «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»

Like oppsiktsvekkende som at en stortingsrepresentant «blåser i» menneskerettighetene, er det at et såkalt liberalt parti som Fremskrittspartiet ønsker å forby noe som ikke finnes. Det er faktisk ikke slik at vi til stadighet forstyrres av bønnerop fra minareter rundt hvert et hushjørne. Faktisk er det slik at de to menighetene som har fått tillatelse til å kalle til bønn, ikke benytter seg av det. Dette får en til å tenke tilbake på da grunnlovsfedrene i 1814 forbød jesuitter å komme inn i kongeriket (paragraf 2, eller skammens paragraf som den har blitt referert til som), i en tid da jesuitt-ordenen ikke fantes.

Et fritt – liberalt? – demokrati kan vurderes på hvordan vi behandler våre minoriteter. Praksiser kan virke fremmede, men vi kan ikke forby ting bare fordi vi ikke liker det. Det er illiberalt og tilhører politikken til land vi ikke vil sammenlikne oss med. For dette er politikk rettet mot én gruppe. For hvis «likhet for loven» skal gjelde, blir det neste at vi skal forby kirkeklokkene søndag formiddag. Og det ligger vel ikke i forslaget, Helgheim?

Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i Norge, STL

Gå til innlegget

Likebehandling må til

Publisert 12 måneder siden - 220 visninger

Ingvill Thorson Plesner, forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, peker i mandagens Aftenposten på at ny trossamfunnslov gir økt forskjellsbehandling. I 2012 ble likebehandlingsprinsippet mellom tros- og livssynssamfunn skrevet inn i Grunnloven: Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. … Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn samler bredden av tros- og livssyn i Norge. Blant våre medlemmer er Den norske kirke, andre kristne kirker, Human-Etisk Forbund, jøder, muslimer, buddhister, hinduer, bahaier, holister og sikher. Samarbeidsrådet har i sine tjue års eksistens insistert på likebehandling, med støtte i FNs konvensjon om menneskerettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. At prinsippet fra 2012 er nedskrevet i Grunnloven og reflekteres i regjeringsplattformen og de fleste politiske partiers program og uttalelser, understreker at likebehandling er delt tankegods i Norge.

Samarbeidsrådet har i flere år etterspurt en stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk. En slik melding bør ta opp tros- og livssynssamfunnenes roller og perspektiver i samfunnsveven, gjennom plass i helse, utdanning, forskning og kultur. Både lov og melding har vært ventet. Lovforslaget kom nå i høst, mens meldingen er ventet i 2018. At loven kommer før stortingsmeldingen er like uheldig som det er uvanlig. I stedet for å diskutere hvilket samfunn vi vil ha, og hvordan vi kan sikre det livssynsåpne samfunnet med plass til mangfoldet, fokuserer den nye loven på kroner og øre uten den innholdsmessige forankringen, og vi befinner oss i en situasjon der fellesskapets utgifter er i fokus uten at gevinsten er medregnet.

Den norske kirke er i en særstilling i landet, både historisk, kulturelt og størrelsesmessig. Den er for eksempel tretti ganger større enn det nest største trossamfunnet – Det katolske kirke – og fem tusen ganger større enn det jødiske samfunnet. Ingen av STLs medlemssamfunn bestrider denne særstillingen. Dette poenget utfordrer ikke prinsippet om likebehandling; en muslim, en sikh og en lutheraner er like mye verdt.

En ny lov om tros- og livssynssamfunn må være både økonomisk og politisk bærekraftig. Det er prinsippet om likebehandling som sikrer den politiske bærekraften.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 76897 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43284 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34714 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27693 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22367 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22106 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 19978 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 18971 visninger

Lesetips

En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 4 timer siden / 78 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
rundt 4 timer siden / 62 visninger
Styrking av fødselspengar no!
av
Aina Alfredsen Førde
rundt 4 timer siden / 78 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
rundt 4 timer siden / 67 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
rundt 4 timer siden / 78 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
1 dag siden / 164 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
1 dag siden / 340 visninger
Feil om Engelbretsdatter
av
Kristin Norseth
1 dag siden / 156 visninger
Les flere

Siste innlegg

Gode og dårlige kommentarer?
av
Toril Søland
29 minutter siden / 24 visninger
@Karl Øyvind Jordell
av
Njål Kristiansen
rundt 1 time siden / 44 visninger
Al Gore som president?
av
Roald Øye
rundt 1 time siden / 35 visninger
Brexit - sjakk-VM på engelsk.
av
Njål Kristiansen
rundt 2 timer siden / 33 visninger
Døende på flyttefot
av
Astrid Rønsen
rundt 2 timer siden / 32 visninger
Grep mot mannedebatt
av
Vårt Land
rundt 2 timer siden / 49 visninger
Innen 2020 får vi 5G. Hva innebærer det?
av
Toril Søland
rundt 2 timer siden / 16 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
rundt 4 timer siden / 78 visninger
Kanossagang på NRK
av
Hanne Linn Skogvang
rundt 4 timer siden / 179 visninger
Les flere