Ingrid Finess Evensmo

Alder:
  RSS

Om Ingrid

Fungerende programkoordinator for Afrika i Caritas Norge.

Følgere

30 år som president stopper ikke Yoweri Museveni fra å stille til valg i dag. Hans sterke kontroll over maktapparatet, frustrasjon i folket og ­nyopprettede borgervernsgrupper kan bli farlig cocktail.

Skrevet i samarbeid med Caritas Uganda

I dag er det presidentvalg i Uganda. Vi minnes hva en ung Yoweri Museveni uttalte da han i 1986 ble president i Uganda etter en blodig geriljakrig: Han lovet å overlate makten til en demokratisk valgt regjering innen tre år. Og han slo fast: «Afrikas problem er ledere som klamrer seg til makten altfor lenge».

30 år senere er han blitt en av Afrikas lengst sittende presidenter. Selv om lokale og nasjonale valg finner sted hvert femte år, er det svært vanskelig for opposisjonen å delta på lik linje som regjeringspartiet.

I presidentvalget 18. februar stiller Museveni til valg for sjette gang, og utfordres av syv kandidater. Selv om valgkampen så langt har vært relativt fredelig, er det gode grunner til å frykte at det bryter ut voldeligheter når vinneren annonseres.

Myndighetene har benyttet seg av en rekke uredelige metoder i valgkampen, ­inkludert trusler mot og avbrytelser av opposisjonens valgkampanjer, utdeling av penger og gaver for å vinne velgere, og det mange ser på som ulovlige forsøk på å kontrollere oppo­si­sjonskandidatenes bevegelser. Nylig forbød valgkommisjonen presidentkandidatene å besøke­ helsesentre, kirker og skoler ­etter at en av utfordrerne pekte på dårlige forhold ved flere av landets sykehus. Det har også vært tilfeller der kandidater er blitt nektet å besøke flyktning­leirer, og flere ganger har det dette ­ledet til konfrontasjoner mellom politiet og kandidatenes støttespillere.

Caritas og mange ugandere ser med spesielt stor bekymring på den massive rekrutteringen av unge arbeidsløse til det ugandisk­ politi kaller «crime preventers». Ungdommene, som nå teller ­omlag 1,7 millioner, rekrutteres angivelig for å bevare freden og sikkerheten i sine landsbyer. Dersom Museveni og hans parti NRM skulle tape valget, frykter vi at denne militsen isteden kan bli brukt til å undertrykke ­opposisjonen og skape kaos. Også blant ­opposisjonspartiene opprettes det nå borgervernsgrupper. Selv om styrken til disse gruppene er foreløpig ukjent, forbereder de seg sakte men sikkert mot et oppgjør, med støtte fra radikale­ elementer i de ulike politiske partiene.

Trusselen om vold fra opposisjonsgruppene drives ­hovedsakelig av sviktende tillitt til Ugandas valgsystem. Forsøk på å reformere landets valgkommisjon har gang på gang blitt stoppet av NRM som fremdeles har majoriteten av setene i parla­mentet. Opposisjonen be­tviler sterkt kommisjonens evne til å organisere frie og rettferdige valg, og kritiserer den for å ­tjene regjeringens interesser. Museveni­ utnevner i dag selv valgkommisjonens medlemmer med støtte fra parlamentet. Opposisjonsgrupper har allerede truet med å starte folkelig opprør dersom valget blir rigget eller­ styrt til fordel for Museveni.

Risikoen for vold etter valget er høyere enn tidligere gitt muligheten for at det ikke kåres en vinner umiddelbart. Et valgbarometer nylig gjennomført av Research World International viser at ingen av kandidatene har en klar ledelse, og peker mot muligheten for en andre valgomgang. En kandidat må få minst 51 prosent av stemmene for å vinne valget.

Med utgangspunkt i denne situasjonen har Caritas Uganda og andre sivilsamfunnsorganisasjoner bedt valgkommisjonen om å utvise stor grad av upartiskhet, og at myndighetene og politiske grupper stopper å rekruttere «crime preventers» og borgervernsgrupper, avstår fra fristelsen om å kjøpe velgere, og oppfordrer sine støttespillere til å ikke ta i bruk vold. En stor utfordring er samtidig mangel på kunnskap om valgprosessen og valgdatoen blant velgerne, og en stor innsats må gjøres i innspurten for å gi velgerne korrekt informasjon.

Caritas ber det internasjonale samfunnet om å følge tett med på utviklingen og legge press på alle aktører slik at valget i Uganda går fredelig og rettferdig for seg. Verden har ikke råd til en ny voldelig konflikt i en region som allerede preges av en grusom borgerkrig i Sør-Sudan og en stadig mer urovekkende ­utvikling i Burundi, der mer enn 200.000 mennesker så langt er på flukt fra politisk vold.

Ugandas rolle som en stabil aktør i regionen har gjort at USA og det internasjonale samfunnet lenge har sett mellom fingrene på Musevenis maktmisbruk og gitt ham støtte, selv om dette etter hvert har blitt vanskeligere å forsvare og mange donorer nå trapper ned direkte bistand til den ugandiske staten. Støtte til de demokratiske kreft­ene og arbeidet for et representativt og ukorrupt styre i Uganda i tiden fremover er en langt bedre måte å sikre langsiktig fred på, både i landet og i regionen.

Først publisert i Vårt Land 18.2.2016

Gå til innlegget

Hva nå, Kongo?

Publisert over 4 år siden

Den kongolesiske legen Denis Mukwege er blant favorittene til årets Nobels fredspris. Det vil ­kunne gi oppmerksomhet til en av Afrikas glemte kriser.

Samtidig øker uroen for at Den ­demokratiske republikken Kongos ­president vil kaste landet ut i en ny og større konflikt.

Dennis Mukwege har hjulpet tusenvis av voldtektsofre i det krigsherjede hjem-landet tilbake til livet. Kvinnene har vært ofre for syste-
matisk bruk av seksualisert vold i en konflikt som mellom 1998 og 2003 tok livet av mer enn seks millioner mennesker.

De siste årene har ikke DR Kongo skapt mange avisoverskrifter i Norge, med mindre det har handlet om to nordmenn med en dramatisk skjebne i et fengsel i Kinshasa. Men i de østlige delene av landet har ikke væpnede grupper sluttet å operere, de har ikke sluttet å voldta, de har ikke sluttet å drepe. DR Kongo har blitt en av verdens glemte kriser.

For et par uker siden kunne jeg endelig besøke to av skolene som Caritas har gjenoppbygget med støtte fra norske myndigheter i den østlige provinsen Nord-Kivu. Adgang til området er kun mulig med fly til en by der 300 mennesker ble drept bare mellom mars og juli i år.

Sikkerhetssituasjonen er så ­alvorlig at internasjonale hjelpe-­arbeidere ofte ikke kan reise inn i området. Nylig ble situasjonen igjen vurdert trygg nok, men det varte ikke lenge. Dagen etter vi passerte gjennom byen ble flere­ sivile kvinner og menn brutalt slaktet ned av menn med ­macheter. Slik fungerer den ­kroniske volden i DR Kongo.

Verken FNs fredsbevarende styrke i landet, MONUSCO, ­eller regjeringshæren har vist seg i stand til å beskytte sivile. Drapsmennene, mistenkt for å være ugandisk milits eller en gruppe som sympatiserer med presidenten, vil sannsynligvis aldri bli stilt til ansvar.

Kun et fåtall av dem som flykter fra volden i DR Kongo vil noen gang ankomme Europa. Som den store majoriteten av verdens 60 millioner flyktninger fordrives de internt eller til naboland. Det må ikke være slik at disse flyktningene bare blir et tema når de banker på portene til europeiske land.

I dag utspiller det seg en rekke flyktningkriser på det afrikanske kontinentet. Siden juni i år har politisk vold i Burundi ført til at nærmere 200.000 burundiere har flyktet til nabolandene­ Tanzania, Uganda, Rwanda og DR Kongo. Også flyktninger fra den pågående borgerkrigen i Den sentralafrikanske ­republikk ­ankommer DR Kongo daglig. Krisene er en stor belastning for fattige lokalsamfunn, og kapasiteten i mange av Kongos flyktningleirer er snart sprengt.

I ­november 2016 skal det etter planen holdes presidentvalg i DR Kongo. Men hos opposisjonen øker frykten for at president Kabila vil gjøre som president Nkurunziza i Burundi, og forsøke klamre seg ulovlig til makten.

Folkelig opprør i hovedstaden Kinshasa tidligere i år satte en stopper for Kabilas forsøk på å endre grunnloven slik at han kunne stille til gjenvalg. Ifølge International Crisis Group, er Kabilas neste trekk trolig å bruke de lokale og provinsielle valgene planlagt i samme tidsrom som et påskudd for å utsette presidentvalget og kjøpe seg tid.

Myndighetene får nå sterk ­kritikk for ikke å bevilge nok ressurser til å gjennomføre valgene, og for ikke å registrere velgere som var for unge til å stemme ved forrige presidentvalg. Folkets tålmodighet nærmer seg slutten, og flere eksperter er bekymret for konsekvensene dersom presidentvalget ikke gjennomføres etter planen. Politisk uro kan ­eskalere til vold over hele landet, og forårsake nye flyktning-
strømmer og menneskelig 
lidelse.

Verdens øyne bør følge tett med på utviklingen i DR Kongo det neste året. Nobels fredspris til Denis Mukwege kan kanskje bidra til dette.

Først publisert i Vårt Land 8.10.2015

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
15 dager siden / 1455 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
30 dager siden / 1282 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
25 dager siden / 1280 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
2 dager siden / 814 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
6 dager siden / 795 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
24 dager siden / 551 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere