Ingar Eriksen

Alder: 61
  RSS

Om Ingar

Familiemann med voksne barn. Bakgrunn fra De Frie Evangeliske Forsamlinger, men mange positive erfaringer fra andre kristne samfunn! Samfunnsinteressert, sosial - men ikke sosialist, meninger og tanker om både det ene og det andre!

Følgere

Vektklasser i skihopp?

Publisert over 6 år siden - 4507 visninger

Skal vi akseptere at det i skihopp bare konkurreres i vektklassen "fluevekt" når man enkelt kunne kompensert for vekt i regelverket?

I går fikk vi meldingen på alle kanaler om at skihopper Johan Remen Evensen legger opp som skihopper i en alder av 26 år, og rett før VM i skiflyging i Vikersund. Alle har sett at sesongen har vært tung for skihopperen med verdens lengste skihopp, men få av oss har vært klar over den sammenhengen han ga i sin begrunnelse: «Jeg har rett og slett blitt tyngre. Jeg klarer ikke å komme ned på den vekta jeg bør være på». Dette sier en ung flott mann som ingen ville tenke på hadde «vektproblemer»!

Da jeg vokste opp på 60-tallet var skihopping for tøffinger, og tøffinger er ofte fysisk sterke. Derav kom også uttrykket «krafthopper» om de som satset så hardt at det knakte i trestillaset. Og den tøffeste skihopperen hoppet som regel lengst. Nå har utviklingen av skisporten gått mer mot «flyging» og vi har fått en helt ny teknikk og type skihoppere. Ingen ting i veien med sportens utvikling av både V-stil og satsteknikk, men skihoppingen har også fått nye betingelser og regelverk. Skilengden tilpasses skihopperens høyde og det er strenge krav til både skiene og hoppdressene ut fra aerodynamiske forhold. I tillegg har det nettopp blitt et poengsystem som kompenserer for ytre forhold som motvind eller medvind. Like fullt vet alle at innenfor dagens regelverk vil det lønne seg å være en lang tynn pinglete skihopper som hopper i motvind. Er det på tide å innføre vektklasser også i hoppsport? Jeg mener det, dette har vært diskutert før, og vekt sammen med høyde kunne regulere skilengden.

Det er tragisk at en flott ung spenstig idrettsutøver skal måtte pine seg «til døde» for å kunne hevde seg i en konkurransegren man enkelt kunne regulert på en rettferdig måte med noen cm på skilengden. Vi husker alle noen forferdelige bilder av de tyske skihopperne i bar overkropp for noen få år siden, de så ut som de kom rett fra en konsentrasjonsleir. Dette gir noen etiske betenkeligheter og er et svært dårlig signal til unge idrettsutøvere.

Takk, Johan Remen Evensen for en flott idrettskarriere og en idrettsutøver mange har satt pris på, og takk for at du sa i fra om vektproblematikken. Jeg håper dine etterfølgere i hoppbakken vil få et mer rettferdig regelverk som ikke favoriserer fluevekt slik som nå!

 

Gå til innlegget

"Når gutter blir menn"

Publisert nesten 7 år siden - 3267 visninger

Alle gutter har et innebygget ønske om å bli eldre, sterkere, flinkere, uavhengig – og tilslutt ”Sjef”.


Denne tråden kan med fordel leses som en fortsettelse av en tidligere tråd: ”Pappaen min er sterkere enn din!” http://www.verdidebatt.no/debatt/cat19/subcat24/thread149101/ der jeg beskrev den viktige rollen fedre spiller ved sin tilstedeværelse i oppveksten av sine sønner.

Tittelen over har alle hørt i en eller annen sammenheng og bør gi noen assosiasjoner. Uttrykket er mye benyttet om ungdom og militærtjeneste. De kommer inn som noen forskremte guttunger og går ut som stolte og sterke soldater! Men uttrykket brukes i en del andre sammenhenger også, men typisk når en ungdom reiser bort fra trygge og gode hjemlige omgivelser og ut i noe ukjent hvor han mer eller mindre må klare seg på egenhånd. I gamle dager var dette typisk for gutter som reiste til sjøs som 14-åring. I dag vil de fleste si at det var vel tidlig å bli voksen, men resultatet av de guttene som reiste tidlig til sjøs var ikke nødvendigvis negativt for deres utvikling videre i livet. Som i tråden ”Pappaen min er sterkere enn din” beskriver jeg her kun gutters utvikling. Jenter har også sine utviklingstrinn og det finnes sikkert paralleller, men det hadde jeg ikke tenkt å utdype her. Ikke fordi det er mindre viktig, men fordi jeg har en begrenset og ikke ”selvopplevd” kompetanse på jenters utvikling. Kanskje noen (voksne kvinner) på et tidspunkt føler seg kallet til å skrive et tilsvarende innlegg om ”Når jenter blir kvinner”?

Guttungen er ikke gamle karen før man kan se en del artige utslag av at han ønsker å fremstå som litt eldre enn han faktisk er. Mens jentunger typiske kan fremstå som veslevoksne med ord, uttrykk og ”damete” oppførsel ser man at guttungen typisk ønsker å fremstå som sterk og tøff. John Eldredge har i sine bøker beskrevet livsforløpet fra guttunge til mann som ”The Masculine Journey” med utviklingstrinnene Boyhood – Cowboy – Warrior – Lover – King – Sage. Disse utviklingstrinnene er delvis overlappende og guttene opplever dette svært individuelt og ved forskjellige alderstrinn. Uten å utdype alle trinnene i John Eldredge sin definisjon skjønner vi at det går noen alders – og modenhetsgrenser her.

Eksemplene jeg benyttet i uttrykket over ”Når gutter blir menn” skjønner vi ligger i utviklingstrinnet ”Warrior”. Dette betyr altså ikke at gutten nødvendigvis må reise ut i krig! Men det handler om at gutten begynner å foreta seg noen valg og ”retning” (initiation) i livet. Dette er en selvstendighetsutvikling og aktivitetene kan være sport og ferdigheter og/eller interesser knyttet opp mot et mulig fremtidig yrkesvalg. I denne fasen av livet dukker ofte ”prosjektet” eller ”svenneprøven” opp, og dette vil bære preg av noe mer enn bare en lek. Alle gutter har spørsmålet ”Do I have what it takes?” hengende over seg mesteparten av livet, og dette er en av flere prøver på akkurat det. Gutten ønsker å gjøre noe som er viktig for han å utføre og som ofte krever litt mot. Det kan være satsing på en idrettsgren eller spesiell interesse eller å gå for en krevende utdannelse. For andre er dette mer ”guttete” som et bilprosjekt, motorcross, en ekspedisjon eller noe innen ekstremsport eller ”Jack-ass”. Alt dette er uttrykk for Warrior-fasen, og må også forstås som dette selv om det virker aldri så dumt på foreldregenerasjonen! Dette er en veldig viktig del i utvikling av ungdommens selvbilde og det er viktig at de får komme gjennom dette, men selvfølgelig med helsa i behold! Dessverre er det også slik at ungdom som ikke har hatt en god ramme og trygghet i livet, og/eller som har kommet i feil selskap ikke alltid får en god ”initiation” og i stedet utvikler kriminalitet som sitt ”prosjekt”.

Det neste trinnet ,”Lover”, inneholder langt mer enn seksualitet. Dette inneholder også at man er klar for å ta på seg forpliktelser i forhold til et annet menneske. Mens gutter i Warrior-fasen typisk kan være meget egosentrert med skylapper og opptatt av sitt ”prosjekt”, er det klar at i Lover-fasen kan ikke ”prosjektet” eller prosjektene (for mange er det flere prosjekt) få så mye plass, selv om man ikke er helt i mål enda…. Men man har kommet i en fase i livet der man har fått noe på plass. Som en uttrykte en gang: Du må først finne deg selv som mann før du kan bli en god ektemann! Dessverre skjærer det seg for enkelte i denne fasen, man brenner seg i forhold til kvinner, finner ikke ”den rette” eller gjør andre dårlige erfaringer. Livet stopper ikke opp om man forsetter som ungkar resten av livet, og det finnes mange gode eksempler på single menn som har forpliktende relasjoner til andre som ”Lover” selv om det ikke er et seksuelt forhold i dette.

Mens det kan være mye overlapping i de forgående utviklingstrinnene er det klart at i ”King-fasen” (Sjef) er de tidligere trinnene under gjennomlevd (om ikke nødvendigvis avsluttet). Dette er et utviklingstrinn vi oppfatter som voksen eller moden mann, og har ingen ting med å være sjef på jobben å gjøre, men i dette trinnet fungerer man med både ansvar og forpliktelser. De fleste voksne menn har både ansvar og forpliktelser, men det finnes flere som sliter med dårlig selvbilde og kommer aldri til det trinnet at de fungerer stabilt over tid med både ansvar og forpliktelser fordi det haltet i foregående utviklingstrinn. For disse kan det være nødvendig å gå et trinn eller to tilbake for å komme videre i livet. Mange voksne menn har beholdt ”guttungen” i seg og har en leken natur, de kan like fullt være ”King”. Mange voksne menn har fortsatt en del prosjekter de ikke er ferdige med, ikke noe galt i det, du kan fortsatt være ”King”. Men har du ikke gjennomgått Lover-fasen blir du ikke ”King”, og har du ikke vært ”King” blir du aldri ”Sage”!
 
 

Gå til innlegget

"Pappaen min er sterkere enn din!"

Publisert over 7 år siden - 2172 visninger

Er fedrene klar over sin oppgave som maskulint forbilde, og deltar de aktivt i sine sønners liv fra de er småbarn til voksen?

 

Etter å ha lest det utmerkede innlegget ”Pappa som forbilde” av Odvar Omland følte jeg for å komme med noen tanker jeg har gått svanger med lenge i en ny tråd der henvendelsen ikke først og fremst går til våre myndigheter, men til fedrene i hjemmet!

Alle kjenner igjen overskriften, et typisk utrop fra gutter i 5-8 årsalderen. Et utrolig sjarmerende utrop der en liten gutt henviser til faren sin når han står midt oppe i en rangerings-kamp overfor sine kamerater. Her ligger det mye psykologi begravd, situasjonen er typisk for gutter, jentene bruker vel heller andre uttrykk for å bekrefte sin posisjon og status.

I denne tråden ønsker jeg først og fremst å rette oppmerksomheten mot fedrene og deres involvering og deltagelse overfor sine sønner, selv om det er et minst like viktig emne å diskutere fedrene som maskulint forbilde for sine døtre!

De fleste nybakte foreldre har forhåpentligvis fått med seg betydningen av at alle barn først og fremst har behov for ubetinget kjærlighet fra sine foreldre. Dette utøver begge foreldrene etter beste evne, og i dag har fedrene fått så stor sans og blitt så flinke på myke verdier at de gjerne overgår mødrene i stell av den nyfødte…. Det er både vel og bra, men moren blir likefullt den foretrukne av foreldrene de første månedene, uansett farens store innsats på spedbarnstadiet. Det er et faktum den nybakte faren bare kan bli forklart med en gang!

Men når smårollingen kommer i 3-4 årsalderen ser vi hvordan den unge sønnen begynner å forskjellsbehandle foreldrene sine den andre veien. Nå er det faren som er viktig, han har blitt et forbilde (kanskje ufortjent i forhold til innsatsen?), men man ser at sønnen gjerne vil være mye sammen med faren. Han har oppdaget farens fysiske styrke, det er faren som bærer kofferter og barnevogn, som ofte bærer sønnen lett på en arm, eller sønnen får sitte på nakken hans med full utsikt. Når han koser med faren er han gjerne opptatt av farens skjeggvekst og han liker lukten av farens etterbarberingsvann. Noen mødre blir sjalu på faren i denne perioden, men de må forklares at dette ikke handler om vraking av moren, men om utvikling av kjønnsidentitet for en ung mann! Sønnen vil fra nå forholde seg til faren på annen måte enn moren, moren kan gjerne fortsette å kalle sønnen for ”lille-gull” og kle han i matrosdress, men fra faren sin ønsker han helst å bli behandlet som en ung mann og vil heller bli kalt ”tøffingen”, ”klatre-gutten”, ”smartingen” og tilsvarende. Når gutten blir spurt om hva han vil bli når han blir stor kommer de maskuline yrkene frem som brannmann, politi eller kanskje snekker/bilmekaniker/trailersjåfør som faren eller bestefaren? Senere når han har sett litt mer på TV vil han helst bli fotballproff…. At faren viser gutten aksept for den han er og gjør fra tidlige barneår har en ubetydelig verdi for utviklingen av sønnens selvbilde og det videre forholdet mellom far og sønn. John Eldredge skriver i boka ”Wild at Heart” at alle sønner bærer med seg et spørsmål gjennom hele oppveksten, ungdommen og ofte langt inn i voksenlivet: ”Do I have what it takes”? Her er farens gjentagende bekreftelse på at sønnen duger selve starten på utviklingen av sønnens selvbilde. John Eldredge skriver videre at alle gutter går på nederlag før eller siden og alle påføres større eller mindre sår, de fleste påføres dessverre av faren! Uttrykk som ”mammadalt”, ”snørrunge”, ”pyse”, ”kløne”, ”latsabb” er alle uttrykk som de fleste gutter kjenner til og har fått slengt etter seg i en eller annen anledning, men når dette kommer fra faren, kan det oppleves som en underkjennelse som kan prege gutten resten av livet!

Den største feilen mange fedre gjør er likevel at de på et altfor tidlig tidspunkt regner barna som selvgående og slutter å investere tid i dem og gi dem den oppmerksomheten de trenger. Faren følger typisk med på de 2 første fotballkampene på knøttelaget, men så blir det gjerne litt kjedelig og tar mye tid, så da fortsetter mødrene den oppfølgingen…. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt fedre si: ”De (guttene) får finne ut selv hva de vil gjøre!” I virkeligheten ønsker de unge guttene at fedrene skal hjelpe dem, interessere seg for det de gjør og få skryt for det de gjør! Fra en gutt er 5 til 10 år er det en rekke maskuline og fysiske ferdigheter som kan læres og utvikles. De lærer å sykle før de er 5, deretter kan de lære å svømme, hoppe/stupe/dykke i vann, ferdigheter på ski, skøyter, fotball, speideraktiviteter, fiske, bygge hytte i et tre…. Mye av dette kan de fleste fedre gi guttene en innføring i, så kan heller de ”profesjonelle” overta hvis guttene ønsker det selv. Å lære sin sønn grunnleggende (maskuline) ferdigheter i noe er en investering i sønnen, og gull verd! På en skoletur på videregående for noen år siden bestemte vi som ledere at alle guttene bl. a. skulle bidra med litt vedhogging. Da innrømmet en 17 år gammel gutt at han aldri hadde kløyvet en vedkubbe før! Han fikk se litt på de andre før jeg ga han en enkel instruksjon. Etter noen famlende forsøk fikk han endelig litt dreis på øksa, og deretter var han umulig å stoppe! Han hogde og hogde mye mer enn vi trengte, og vi måtte ”tvinge” han inn for kvelden. Å mestre vedhogging ble turens høydepunkt for den ungdommen, men hvor i all verden hadde faren hans vært i oppveksten?! (ungdommen bodde hjemme med både mor og far, og faren var håndverker av yrke….).

Når guttene blir tenåringer kommer det nye utfordringer, følger faren fortsatt med i timen eller overlates det meste til moren? Mange gutter har sine ”prosjekter” de holder på med, dette kan ha mye mer med mestring og status å gjøre enn nytteverdi! Interesserer faren seg for sønnens prosjekter? Interesserer og involverer han seg i sønnens skolearbeid og hjelper til når det butter? Gir faren sønnen mulighet til å tjene litt penger, og i tillegg roser sønnen for arbeidet etterpå? Eller når sønnen har kommet i klinsj med en lærer, en fotballtrener eller knust vinduet hos naboen. Stiller faren opp, tar ansvar for handlingene og forklarer sønnen livets realiteter på tomannshånd etterpå, for deretter å vise sønnen ny tillit? Grensesetting kan være en utfordrende oppgave, har faren vist sønnen tillit og støtte i ung alder vil sønnen også akseptere fornuftige grenser som faren presenterer for ungdommen. Når sønnen skal gjøre skole- og yrkesvalg, hvor mye involverer faren seg i det? Veileder han sønnen, bidrar med innsikt fra arbeidslivet, og gir sønnen så aksept og støtte for de valgene han gjør?

Mye av det jeg har nevnt her er mødrene opptatt av, og ære være dem for det! Men dette er viktige arenaer hvor fedrene altfor ofte har vært passive eller har uteblitt fullstendig. Dette handler ikke om at mødrene ikke gjør noe godt nok, men det er så viktig at faren deltar som et forbilde for sønnen, og på den måten viser hva som forventes av en mann. Mange gutter vokser opp i dag med enslige mødre og en far som ikke er tilstede, de fleste vil forstå at det ikke er ideelt. Da er det viktig at det finnes menn gutten kan identifisere seg med, en stefar, bestefar eller onkel som interesserer seg og viser igjen som et maskulint forbilde for gutten. John Eldredge skriver varmt i sin bok hvordan hans bestefar var en slik kontinuitet i barneårene da hans egen far sviktet og ”forsvant” inn i alkoholens verden.

 

Gå til innlegget

Mistet Navarsete besinnelsen?

Publisert over 7 år siden - 46 visninger

Etter å ha sett en overskrift om at Liv Signe Navarsete skulle ha "mistet besinnelsen" etter et møte i Nordfjordeid, satte jeg meg ned foran NRK`s tidlige morgensending for å få med meg begivenheten. Ingen ting er vel mer underholdende enn når ellers saklige og kjedelige politikere mister besinnelsen slik vi har sett TV-klipp fra parlamentene i bl. a. Italia og Russland, eller når enkelte snerpete britiske politikere plutselig blir provosert.

Skuffelsen ble likevel stor av innslaget over Liv Signe Navarsetes "raseriutbrudd". Jeg hadde i det minste håpet på noen underholdende usaklige utbrudd eller kanskje en situasjon der hun "puffet vekk" den brysomme? Men nei, jeg klarte ikke å se annet enn at hun tente litt ekstra og kvitterte på at hun følte seg urettferdig behandlet.

Dette var ikke noe TV-opptak som kommer til å gå verden rundt til alles forlystelse. Men i Norge har vi visst så lite temperatur i det offentlige rom at vi må markere alle som viser litt følelser, og må derfor ta med oss alt. Det begynner visst å bli lenge siden debattene mellom Kåre & Gro!

Går vi utenom de stort sett saklige og kjedelige politikerne og over til idrett er utviklingen en helt annen. Men der har det også gått sport i å prøve å miste besinnelsen hele tiden for å få litt ekstra oppmerksomhet. Selv hadde jeg mest sans for den tidligere italienske fotballdommeren Pierluigi Collina (han som var helt skallet). Hver enenste gang han blåste i fløyta for frispark eller ga kort fikk fotballspilleren en ekstra dose med kjeft. Jeg har aldri fått med meg hva han sa noen gang, men kroppspråket sa det meste. Og de overbetalte og blaserte fotballspillerne stod med lua i hånda som om de var blitt tatt med buksene nede. Det kunne være god underholdning i en ellers kjedelig fotballkamp.

Vi trenger ikke å ha politikere som "blåser ut" hele tiden, men de gangene de blir provosert kan de da virkelig få lov å vise at de er mennesker de også uten at det skal skrives at "hun var helt ute av kontroll" som kommunikasjonsekspert Elisabeth Hartmann skriver i VG i dag. Storm i et vannglass!

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Otter Skaaret kommenterte på
Syversens formaning
rundt 1 time siden / 795 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Ordet = Jesus = verdensfornuften
rundt 2 timer siden / 57 visninger
Magne Kongshaug kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
rundt 2 timer siden / 563 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Når man kaster "et bein" til flokken.....
rundt 9 timer siden / 316 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Kan kristne drive vitenskap?
rundt 9 timer siden / 404 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
På feil frekvens
rundt 9 timer siden / 335 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Ich habe genug!
rundt 9 timer siden / 838 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Hvor salig er den lille flokk?
rundt 10 timer siden / 483 visninger
Morten Christiansen kommenterte på
Verdt å prøve
rundt 11 timer siden / 300 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 11 timer siden / 1817 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Vil Frp la homofile fra Tanzania få politisk asyl i Norge?
rundt 11 timer siden / 500 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Vil Frp la homofile fra Tanzania få politisk asyl i Norge?
rundt 11 timer siden / 500 visninger
Les flere